Av Jørgen Daroische Holbæk-Hanssen

I denne artikkelen undersøker vi befolkningens holdninger til sykefravær og mottak av uberettiget trygd. Vi finner at det er uenighet om i hvilke situasjoner og hvor lenge det er greit med sykmelding. Et flertall aksepterer kortere sykmeldinger i forbindelse med samlivsbrudd, sorg og ved omsorg for familiemedlemmer, mens rundt halvparten synes at det er greit med sykmelding som skyldes dårlig arbeidsmiljø eller mye stress og press på jobben. Det er færre som aksepterer sykefravær når man føler seg trøtt eller sliten eller når man strengt tatt er frisk nok til å gå på jobb. Mottak av uberettiget trygd aksepteres i svært liten grad.

Svarmønstrene viser at det er ganske stor aksept for sykefravær knyttet til det som kan hevdes å være sosiale årsaker. Dette indikerer at folks rettsoppfatning kan stå noe i motstrid til folketrygdloven, der det står at sosiale problemer ikke gir rett til sykepenger.

Kvinner er gjennomgående mindre strenge enn menn i synet på sykefravær. Utover det finner vi at nærhet til gitte livssituasjoner spiller en stor rolle for holdningene. Eldre er mer restriktive enn yngre til jobbfravær når man strengt tatt er frisk nok til å gå og til mottak av uberettiget trygd – men de er mer tilbøyelige til å akseptere sykefravær når man er trøtt og sliten. De med barn inntil 12 år i husstanden har en mer aksepterende holdning til sykmelding ved store livshendelser – herunder samlivsbrudd – og ved omsorg for familie. Sistnevnte dreier seg blant annet om tilfeller hvor sykt barn-dagene er brukt opp. Personer med god fysisk og psykisk helse aksepterer sykefravær i mindre grad enn de med dårligere helse og psykiske plager. Vi finner blant annet en sterk sammenheng mellom psykiske plager og aksept for sykmelding som skyldes forhold på arbeidsplassen. Vi finner også at de med lederstilling jevnt over har mer restriktive holdninger til sykefravær.

 

ENGLISH SUMMARY

In this article we examine attitudes in the Norwegian population toward sickness absence and the receipt of unwarranted social benefits. First, we find large disagreements between people on whether sickness absences are acceptable in different situations. Secondly, there are also large disagreements on the longevity of absences that people believe is acceptable in different situations. A majority of people accept a shorter sick leave when experiencing a divorce or separation from partner, grief or care for family members, while around half the population believe sick leave is acceptable when the working environment is poor or when experiencing stress and pressure at work. Less people accept sickness absence because of tiredness or when one, strictly speaking, is well enough to work. The acceptance of receipt of unwarranted social benefit is very low in general.

Patterns in responses indicate a widespread acceptance of sickness absence related to social reasons. This indicates that the general opinion of law is somewhat contrary to the National Insurance Act, which states that social problems do not entitle sickness benefits. 

Women are generally more inclined to accept sickness absence compared to men. We also find that proximity of given life situations is of great importance to attitudes toward sickness absence. The elderly are less inclined to accept absences from work in situations where one, strictly speaking, is well enough to work. They are also less inclided to accept take-up of unwarranted social benefits – but are more likely to accept sick leave when feeling tired. People with children aged 12 years or less have a more accepting attitude toward sick leave related to major life events – including breakdown of a relationship and family care. The latter concerns, among other things, instances where the quota of sick child care is already used. People with good physical and mental health have a higher acceptance of sickness absence compared to those with poor health or mental issues. We find a strong correlation between mental issues and acceptance of sick leave due to workplace conditions. We also find that those with managerial positions are generally less inclined to accept sickness absence.