I 2. kvartal 2026 var det legemeldte sykefraværet på 5,9 prosent i Buskerud. Det er en økning på 5,5 prosent sammenlignet med samme periode i 2025. I Akershus fylke var sykefraværet på 5,7 prosent (+2,3%), og for landet som helhet var sykefraværet på 5,7 prosent (+2,5%).

– Det som påvirker sykefraværet mest er fortsatt utviklingen innen muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser. Det er disse diagnosegruppene som står for den største delen av sykefraværet og flest tapte arbeidsdager, sier Laila Gustavsen direktør for Nav Vest-Viken.

Hun mener at det nå er ekstra viktig med tett dialog på arbeidsplassen. 

– Medarbeidere bør ta opp utfordringer med lederen sin tidlig, før det utvikler seg til fravær som krever sykmelding, sier Gustavsen.

Slapphet og tretthet

 Diagnosen slapphet og tretthet har økt kraftig etter pandemien. Diagnosen inngår i diagnosegruppen allment og uspesifisert, og omfatter blant annet utmattelse etter virusinfeksjoner.

– Sykefraværet økte kraftig under og etter pandemien, før vi endelig så en etterlengtet nedgang i 2025. Nå ser vi dessverre at sykefraværet med denne diagnosen øker igjen, og nivået ligger fortsatt mer enn dobbelt så høyt som før pandemien, sier Gustavsen.

Sykefraværet i Buskerud

Det er store forskjeller i sykefraværet mellom de ulike kommunene i Buskerud. Les mer i pressemeldingen. 

Det høyeste sykefraværet hadde Øvre Eiker med 6,6 prosent, etterfulgt av Krødsherad og Drammen, med henholdsvis. 6,5 prosent og 6,3 prosent.

Kommunene med det laveste sykefraværet var Rollag med 3,3 prosent, Kongsberg med 4,7 prosent og Nore og Uvdal med 5,1 prosent.

Lavt sykefravær i Asker og Bærum
 
I Akershus er det også store forskjeller mellom sykefraværet i de ulike kommunene. Les mer i pressemeldingen for Akershus. 

Det høyeste sykefraværet hadde Aurskog-Høland 7,2 prosent, etterfulgt av Nannestad med 7,1 prosent og Jevnaker med 7,0 prosent.

Kommunene med det laveste sykefraværet var Bærum med 4,4 prosent og Asker med 5,0 prosent.