En septemberdag i 2020 kom Jeanne d'Arc Nyongere til Norge. Med seg i bagasjen hadde hun tung faglig kompetanse, en doktorgrad i medisin, spesialisering i allmennmedisin, internasjonal erfaring innen HIV-arbeid - og fire små barn.

Sammen med ektemannen, som allerede hadde fått jobb i Norge, skulle hun starte et nytt kapittel i et land hvor språket var fremmed og systemene ukjente, men mulighetene store.

Veien til Norge gikk via familiegjenforening. Uten storfamilie rundt seg, men med en liten sirkel av venner og kontakter, begynte Jeanne d'Arc og familien å bygge et nytt liv fra bunnen av. Hun opplevde at det norske samfunnet møtte henne med åpenhet, men også med krav: Før hun kunne gjenoppta sitt virke som lege, måtte hun overkomme både språklige og byråkratiske barrierer.

I Burundi hadde Jeanne d'Arc startet medisinstudiene i 2003. Etter syv års studier og praksis ble hun ferdig utdannet lege i 2010. Hun gikk videre til å ta doktorgrad i medisin og spesialiserte seg i allmennmedisin, med et særlig engasjement for HIV-forebygging og behandling, et fagfelt hun også arbeidet med under et studieopphold i USA i 2018. Hun var en erfaren fagperson med bred klinisk og akademisk bakgrunn. Men i Norge var det som om alt måtte begynne på nytt.

Norskkunnskapene var minimale da hun ankom. Hun snakket flytende fransk, godt engelsk og kirundi som morsmål, men norsk var ukjent terreng. Språket ble den første store prøven. Gjennom målrettet innsats og språkopplæring jobbet hun seg frem til B2-nivå i norsk, og fortsatte å forbedre seg hver eneste dag – vel vitende om at språket var nøkkelen inn i arbeidslivet.

Hun fikk først støtte gjennom Introduksjonsprogrammet, og senere fra Nav Grorud via programmet "Veiledning av høyt utdannede innvandrere" (VHUI). Nav Bjerke og Nav Stovner har også dette programmet. 

Med god hjelp fikk hun mulighet til å komme inn i det norske helsevesenet gjennom praksis og hospitering. I 2022 startet hun i praksis på Rødtvet sykehjem sammen med norske medisinstudenter – et første viktig steg tilbake til klinisk arbeid.

Erfaringene derfra førte videre til hospitering ved DPS Grorud og til slutt til nevrologisk avdeling ved Akershus Universitetssykehus (Ahus). Disse erfaringene var ikke bare faglig viktige, de var også med på å bygge tillit og forståelse for hvordan det norske helsevesenet fungerte. Alt var nytt: terminologien, journalsystemene, pasienttilnærmingen, kommunikasjonen mellom yrkesgrupper. Men Jeanne d'Arc møtte alt med ydmykhet, lærevillighet og sterk arbeidsmoral.

Det lange arbeidet ga resultater. I dag har hun fått midlertidig kontrakt som lege med lisens ved Ahus, og hun fortsetter å arbeide mot full autorisasjon. Drømmen om å praktisere som lege i Norge er i ferd med å bli en realitet. Hun har også et sterkt ønske om å bidra videre innen HIV-feltet, et område der hennes kompetanse kan være til stor nytte i det norske helsevesenet.

- Historien om Jeanne d'Arc er mer enn en enkelt kvinnes reise. Den er et eksempel på hvordan målrettet innsats, faglig styrke og tilpasset veiledning kan åpne dører, også i et nytt og fremmed land. Hun viser at høyt utdannede innvandrere ikke bare trenger inkludering, men også rom for å vokse og bidra, sier Afshan Rafiq, som har vært Jeanne d'Arcs veileder ved Nav Grorud.

- I møte med språkbarrierer, kulturelle forskjeller og strenge krav, holdt hun fast på drømmen sin. Gjennom viljestyrke, tålmodighet og støtte fra gode hjelpere, har hun bevist at det er mulig å realisere store mål, selv under de mest utfordrende omstendigheter, sier Afshan.

Denne historien kan du også lese om i Aker Avis Groruddalen og Utrop: 

• Spesialtilbud hos Nav ga Jeanne d’Arc fra Burundi muligheten til å bli lege igjen (bak betalingsmur) 

• – Uten Navs hjelp kunne jeg ikke blitt lege (åpen artikkel)