Hjelpemidler som utgjør en smittefare rutiner

  • Det er kommunehelsetjenesten sitt ansvar å merke og informere NAV Hjelpemiddelsentral (HMS) om hjelpemiddel som kan utgjøre en smittefare i forbindelse med retur og service. Slike hjelpemiddel må holdes fysisk adskilt fra andre hjelpemidler på kommunalt lagersted, slik at smitte ikke kan overføres til andre hjelpemidler som skal i retur.
  • Ved demontering av fastmontert utstyr skal alt utstyr desinfiseres før vi kan bestille firma for demontering
  • Ved smittefare skal HMS varsles, for blant annet å fastsette om hjelpemidlet skal desinfiseres, kasseres, eller resirkuleres/repareres. Dersom HMS ikke er varslet på annen måte, må det varsles om eventuell smittefare ved henting av brukte hjelpemidler på kommunalt lager
  • Før en evt. kassering skal det i fellesskap ha blitt vurdert om gjeldende hjelpemiddel kan ha en gjenbruksverdi etter desinfeksjon. Hvis hjelpemidler skal destrueres er det kommunehelsetjenestens ansvar å utføre dette
  • Hvis et smittefarlig hjelpemiddel skal resirkuleres er det kommunehelsetjenestens oppgave å utføre desinfiseringen, før hjelpemidlet kan returneres til HMS for gjenbruk eller reparasjon
  • Det er en frivillig sak å gå inn i boliger med smittefare, og verneutstyr skal benyttes

Tekniker ved NAV Hjelpemiddelsentral skal i hvert tilfelle vurdere om det er hensiktsmessig å resirkulere eller reparere hjelpemidler med smitte. 

  • Kommunalt ansatt tar kontakt med HMS via epost med opplysninger om bruker, type hjelpemiddel og type smitte, før tekniker vurderer hva som gjøres videre

Informasjon gitt av smittevernrådgiver ved Helse Møre og Romsdal understøtter at vi kan resirkulere- og reparere hjelpemidler i større grad enn vi tidligere har trodd var fornuftig i forhold til type smitte. 

Hvem kontakter jeg? 

Varsel til HMS skal meldes inn fra kommunene til vår servicetelefon eller avdelingsleder. 

Ved omfattende epidemi/pandemi kan rutinene bli erstattet. 

SMITTERÅD 

Rådene er gitt av Katrin Enebakk, rådgiver smittevern ved Helse Møre og Romsdal, etter spørsmål om råd i brukersaker (ESBL-smitte og MSRA-smitte), samt innlegg på samling om smittevern holdt på NAV Hjelpemiddelsentral Møre og Romsdal (HMS) den 09. september 2019.   ESBL-smitte i urinveier/tarm (ESBL er resistente tarmbakterier) 

  • ESBL i urin er kun smittsomt om en kommer i kontakt med urinveier og innhold i tarm
  •  Bruker kan komme til HMS for utprøving
  • En kan vurdere bruk av hansker - det aller viktigste er korrekt håndvask eller hånddesinfeksjon etter utført oppgave
  • Det er ikke noe problem å prøve ut hjelpemiddel til bruker
  • Det er ikke behov for å rengjøre verktøy ved denne type smitte 

  MRSA-smitte (MRSA er gule stafylokokker som har blitt resistente, bakterier) 

  •  Bruker skal ikke komme til HMS for utprøving eller tilpasning av hjelpemidler, utprøving, tilpasning, ev. reparasjon skal skje der bruker bor
  • Bruk samme type beskyttelsesutstyr som kommunalt ansatte når du er i kontakt med bruker, og følger de rutiner som de har vedrørende desinfeksjon/vask
  •  Beskyttelsesutstyr vil som regel være; engangsfrakk, hansker, munnbind, skotrekk
  •  Ikke ta med hjelpemidler for utprøving hvis de skal tilbake til HMS etterpå
  •  Ikke ta med hjelpemidler fra bruker inn til HMS  ikke gjenbruk
  • God håndhygiene er det aller viktigste i kontakt med disse brukerne
  • Verktøy rengjøres med desinfeksjonsmiddel (eks. Lifeclean, som kan brukes på alt utenom kobber)  

Clostridium  

  • Sykehuset har kun tiltak for brukere med clostridium når de har diare 
  • Clostridium danner sporer
  • Håndvask er viktigst for å forebygge videreføring av smitte
  • Hånddesinfeksjon kan ikke brukes da sprit ikke virker på sporer

Har den som håndterer smitteutstyr sår på hender, armer, hals eller ansikt må disse tildekkes med f.eks. hansker, plaster, halstørkle eller lignende, uansett type smitte.