Direkte i arbeid – veileder til arbeidsgivere, kommuner og NAV

Hovedpunkter til arbeidsgivere som ønsker å rekruttere flyktninger fra Ukraina:

• Arbeidsgivere med rekrutteringsbehov anbefales å lyse ut stillingen på arbeidsplassen.no (tjeneste fra NAV).
• Arbeidsgivere kan også ta direkte kontakt med flyktningtjenesten i kommunen for å høre om de har aktuelle kandidater til stillingen.
• Flyktningene kan begynne i jobb når de har fått vedtak om midlertidig kollektiv beskyttelse fra UDI.
• Hvordan søke om skattekort.
• Se NOKUT.no for informasjon om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning.

Under vil du få mer detaljer om hvordan du som arbeidsgiver kan gå frem for å rekruttere. Videre får du tips om hva det er nyttig å være klar over når du ansetter nyankomne flyktninger, og hvor du kan finne mer informasjon.

Viktig informasjon relatert til ansettelse av flyktninger fra Ukraina

• Flyktninger som får vedtak om kollektiv beskyttelse, kan ta ordinært lønnet arbeid i Norge. Dette forutsetter at personen har registrert seg hos politiet, og at UDI har fattet vedtak om kollektiv beskyttelse.
• Flyktninger som innvilges midlertidig kollektiv beskyttelse får oppholdstillatelse med adgang til arbeid for ett år av gangen. Informasjon om opphold i Norge for flyktninger fra Ukraina (udi.no)
• Når flyktninger har fått vedtak om midlertidig kollektiv beskyttelse, skal IMDi finne en kommune de skal bosettes i. Det er også mulig å avtale selvbosetting med IMDi og kommunen. Dette kan være aktuelt hvis flyktningen har en konkret jobbmulighet i en kommune. På imdi.no kan dere lese mer om muligheten for avtalt selvbosetting
• Når personer fra Ukraina registrer seg hos politiet og søker om asyl får de et midlertidig norsk identitetsnummer (d-nummer). De får som hovedregel opplyst d-nummeret sitt i asylsøkerbeviset som de får fra politiet. Når UDI har behandlet søknaden om asyl og flyktningen får oppholdstillatelse på mer enn 6 måneder, vil Skatteetaten utstede et fødselsnummer når flyktningen bosettes, norsk identitetsnummer (skatteetaten.no)
• Flyktninger som ønsker å arbeide, må ha skattekort. Flyktningen kan selv søke, eller arbeidsgiveren kan søke om skattekort på vegne av en utenlandsk arbeidstaker. Informasjon om hvordan du søker du om skattekort finner du på skatteetaten.no
• I noen yrker vil det være krav om politiattest, Politiattest - søk på nett (politiet.no)
• Finans Norge har på sine nettsider informasjon om å bli bankkunde i Norge.
• Ukrainske statsborgere med kollektiv beskyttelse blir som hovedregel medlemmer i Folketrygden og skal betale norsk trygdeavgift.  

Hvordan rekruttere flyktninger som ønsker å gå direkte ut i arbeid gjennom NAV?

• NAV bistår arbeidsgivere som ønsker å rekruttere. Hvis du vil rekruttere og ansette, anbefaler vi å lyse ut stillingen på arbeidsplassen (nav.no) NAVs stillings- og CV-base. Tjenesten er gratis. Hvis det ikke er krav til norsk i stillingen du skal rekruttere til, anbefaler vi at du oversetter deler av annonsen til engelsk for å nå ut til flere arbeidssøkere.
• På arbeidsplassen.no kan du også invitere til "jobbtreff". Her kan du presentere bedriften din for interesserte jobbsøkere i en direkte sending Les mer om jobbtreff på arbeidsplassen.no

Kompetansekartlegging av nyankomne flyktninger og rekruttering gjennom flyktningtjenesten

• Kommunen vil kartlegge kompetansen til flyktningene etter de er bosatt for å planlegge introduksjonsprogram. Kartleggingen skal bidra til å avklare om han/hun er kvalifisert for tilgjengelige arbeidsplasser i kommunen, jfr. Integreringsloven, kapittel (lovdata.no).
• Arbeidsgivere med arbeidskraftsbehov som ønsker å rekruttere nyankomne flyktninger, kan derfor også ta kontakt med flyktningtjenesten i kommunen for å melde inn arbeidskraftsbehov.

Utenlandske vitnemål og attester – godkjenning av utenlandsk utdannelse

• På Nokut.no finnes informasjon om godkjenning av utenlandsk utdanning, og de har utarbeidet en egen samleside for informasjon om Ukraina, informasjon om Ukraina (nokut.no)
• På nokut.no finner du også en oversikt over lovregulerte yrker som gir konkret informasjon om hvor og hvordan utenlandsk utdanning til disse yrkene kan vurderes og godkjennes, yrkesliste - lovregulerte yrker (nokut.no)

Opplæring i sikkerhet, rettigheter, plikter og normer i norsk arbeidsliv

Mange arbeidsgivere har erfaring med å ansette utenlandske arbeidstakere, og har gode rutiner for opplæring og onboarding. Flyktninger som går direkte ut i jobb har lite eller ingen kjennskap til krav, forventninger, rettigheter og plikter som arbeidstaker i Norge. Ukraina har en annen arbeidslivsstruktur, noe som kan gjøre det nødvendig å gi mer informasjon om regler og normer i norsk arbeidsliv enn det som arbeidsgivere vanligvis legger opp til i opplæringen av  nyansatte.

Arbeidstilsynet har samlet viktig informasjon på sine nettsider, Know your rights (arbeidstilsynet.no). Denne er oversatt til flere språk, også ukrainsk, russisk og engelsk. Vi anbefaler sterkt at arbeidsgivere oppfordrer nyansatte med lite kjennskap til norsk arbeidsliv til å sette seg inn i denne informasjonen. Her kan lokale tillitsvalgte og verneombud spille en sentral rolle. 

Arbeidsgivers plikter overfor flyktninger fra Ukraina er de samme som ved ansettelse av andre arbeidstakere, arbeidsgivers plikter (arbeidstilsynet.no)

Språkopplæring

Flyktninger fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse har rett til gratis norskopplæring i ett år etter de midlertidige reglene. Retten gjelder uavhengig av om han/hun deltar i introduksjonsprogrammet eller ikke, jfr. Integreringsloven, kapittel 6A (lovdata.no). Mange frivillige organisasjoner tilbyr opplæring i både norsk og engelsk, noe som kan være aktuelt for denne målgruppen. 

Noen kan ønske å kombinere norskopplæring med arbeid. Flere kommuner har mulighet for norskopplæring på deltid. Hvis det er mulig å tilrettelegge for at den ansatte kan delta på norskopplæring kombinert med arbeid, er det noe vi oppfordrer til. Hvis du som arbeidsgiver ønsker å støtte opp om og bidra til norskopplæringen også på arbeidsplassen, er det utviklet flere relevante nettressurser.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HKdir) har en egen nettside om arbeidsrettet norskopplæring. De har også utviklet et kurs om hvordan du kan bidra til mer språkopplæring for deltakere som er i praksis eller kolleger som trenger å bli bedre i norsk. Dette er nettressurser som vi anbefaler for arbeidsgivere som ønsker å legge til rette for norskopplæring på arbeidsplassen. Arbeidsrettet norskopplæring (HKdir) og språk i arbeid (kompetansenorge.no)

Hva er det viktig at arbeidsgivere er klar over ved ansettelse av en nyankommen flyktning?

Å være i arbeid er helsefremmende og det bidrar til raskere integrering. Fellesskapet på arbeidsplassen og et godt arbeidsmiljø, vil kunne ha stor betydning for at den enkelte skal få en god start på sin nye tilværelse i Norge.

De som kommer som flyktninger er sårbare og de kan ha med seg ulike traumer. Mange vil være bekymret for situasjonen i hjemlandet og gjenværende familie og venner. En arbeidsplass hvor den enkelte føler seg trygg og ivaretatt, vil kunne ha en positiv effekt og motvirke helseutfordringer som følge av disse krevende opplevelsene. Vi anbefaler en fadderordning da dette kan skape trygghet og senke terskelen for å stille spørsmål og si ifra hvis noe oppleves som vanskelig. Hvis dere har en bedriftshelsetjeneste, kan dere vurdere om dere kan tilby samtaler som et forebyggende tiltak.

• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har laget en egen nettside med råd og ressurser for psykososial oppfølging av flyktninger fra Ukraina (nkvts.no)
• De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har utviklet et nettsted om psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger, ressursportalen om asylsøkere og flyktninger (flyktning.net)

Hva gjør jeg hvis den jeg har ansatt får det vanskelig?

Det kan oppstå situasjoner hvor du som arbeidsgiver ser at det er behov for bistand fra andre instanser. Dette kan gjelde både sosiale- og helserelaterte utfordringer. Ikke alle flyktninger vil kjenne til tjenestetilbudet i sin kommune, og det kan være aktuelt å veilede til riktig instans.

• Helsetjenester: Bosatte flyktninger har de samme rettigheter til helsetjenester som andre innbyggere, herunder fastlege. Hvis dere har en bedriftshelsetjeneste, kan det også være aktuelt å koble på denne.
• Sykepenger: Flyktninger fra Ukraina som får kollektiv beskyttelse blir pliktige medlemmer i folketrygden etter folketrygdloven § 2-1. Som medlemmer av folketrygden, kan de ha rett til sykepenger hvis de er arbeidsuføre på grunn av sykdom. For å få rett til sykepenger må de ha vært i jobb i minst fire uker umiddelbart før de blir sykmeldt, tape inntekt som følge av sykefraværet, og ha en inntekt som minst tilsvarer femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G).
• Tips og råd om arbeidsmiljø og sykefraværsoppfølging, finner dere blant annet i idebanken (idebanken.org) og forebygge og redusere sykefravær og frafall (nav.no)

Mangfold på arbeidsplassen

Et arbeidsliv med et mangfold av mennesker med ulik bakgrunn, språkkunnskap og kulturell forståelse kan bidra til innovasjon, vekst og verdiskaping. Gevinstene ved økt mangfold er avhengig av inkluderende ledelse og at arbeidslivet ser potensialet i innvandreres kompetanse, erfaringer, nettverk og perspektiver.

IMDi har egne nettsider hvor arbeidsgivere kan finne informasjon og tips til hvordan de skal lykkes i å skape et arbeidsmiljø som ivaretar og legger til rette for mangfold. Les mer om mangfold i arbeidslivet på imdi.no

Arbeidsmarkedstiltak – støtte til arbeidsgivere

Denne veilederen er utarbeidet med tanke på flyktninger som har etterspurt kompetanse og som derfor kan gå direkte ut i ordinært lønnet arbeid uten arbeidsmarkedstiltak fra NAV. Hvis det før oppstarten av arbeidsforholdet er vurdert at den nyansatte vil ha behov for oppfølging og bistand utover det som er å forvente av en nyansatt, kan for eksempel et fleksibelt hurtigspor (imdi.no) være aktuelt.

Er du arbeidsgiver som ikke kan ansette nå, men som ønsker å bidra med å tilby arbeidstrening og kvalifisering på arbeidsplassen din?

Det er mange fordeler ved å gjennomføre kvalifisering og norskopplæring på en arbeidsplass, og ofte kan en kombinasjon av klasserom og arbeidspraksis gi god integrering. Flyktningtjenesten og NAV ønsker derfor å samarbeide med lokale arbeidsgivere.

Ta kontakt med flyktningtjenesten/NAV-kontoret i kommunen din for å få mer informasjon om hvordan du kan bidra og hvilke behov de har for denne typen samarbeid.

Rett, men ikke plikt til introduksjonsprogram gjør det mulig å gå direkte ut i arbeid

Flyktninger fra Ukraina får en midlertidig kollektiv beskyttelse og har rett, men ikke plikt til deltakelse i introduksjonsprogram. De kan derfor velge å gå direkte ut i arbeid dersom de ønsker det og har etterspurt kompetanse.

• Det er viktig at flyktningene får informasjon og veiledning om sine muligheter og rettigheter slik at de kan ta gode og informerte valg. For hvilke særskilte regler som gjelder personer med midlertidig kollektiv beskyttelse viser vi til juridisk veileder til integreringslovens midlertidige kapittel 6A (imdi.no)
• IMDi har også opprettet en nettside med særlig søkelys på flyktninger fra Ukraina. Informasjonen oppdateres fortløpende, Flyktninger fra Ukraina (imdi.no)
• Når flyktninger har fått vedtak om midlertidig kollektiv beskyttelse, skal IMDi finne en kommune de skal bosettes i. Det er også mulig å avtale selvbosetting med IMDi og kommunen. Dette kan være aktuelt dersom flyktningen har en konkret jobbmulighet i en kommune. På imdi.no kan dere lese mer om muligheten for avtalt selvbosetting
• Det er mulig for den som velger å gå direkte ut i arbeid å benytte seg av retten til å delta i introduksjonsprogrammet på et senere tidspunkt, dersom de er i målgruppen som har rett til deltakelse hvis de ønsker det, jfr. Integreringsloven, kapittel 6A Midlertidige regler for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 (lovdata.no)

Rett til livsoppholdsytelser fra NAV

• Flyktningene har rett, men ikke plikt til deltakelse i introduksjonsprogram. Deltakelse gir rett til introduksjonsstønad. Introduksjonsstønaden utgjør 2G for de over 25 år.
• Det vil for enkelte, etter en konkret og individuell vurdering, kunne være behov for supplerende økonomisk sosialhjelp i tillegg til introduksjonsstønaden.
• Økonomisk sosialhjelp er en subsidiær ytelse. Det betyr at alle andre muligheter til forsørgelse skal være forsøkt før man har rett på økonomisk sosialhjelp. Dersom flyktninger med rett til introduksjonsprogram oppsøker NAV-kontoret og søker økonomisk sosialhjelp, vil de kunne bli henvist til å delta i introduksjonsprogrammet hvor de vil motta introduksjonsstønad, fremfor å innvilges økonomisk stønad.
• Frem til flyktningene mottar introduksjonsstønad, vil de etter en konkret vurdering kunne ha rett på økonomisk stønad for å sikre et forsvarlig livsopphold.

Samarbeid

Dialog og samarbeid mellom kommunen og det lokale NAV-kontoret vil være viktig for å legge til rette for at de som kan og ønsker det, kan gå direkte ut i arbeid. En ramme for samarbeidet er de lokale samarbeidsavtalene/rutinene mellom kommunen og arbeids- og velferdsetaten knyttet til deltakere i introduksjonsprogram. Veileder om samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsprogrammet (imdi.no)

• Kommunen har ansvaret for bosetting og kvalifisering av nyankomne flyktninger. I en situasjon hvor det åpnes for direkte inngang i ordinært arbeid, har kommunen et særskilt behov for kjennskap til mulighetene i arbeidsmarkedsregionen sin. Dette er arbeidsmarkedskompetanse som det lokale NAV-kontoret har.
• NAV bistår arbeidsgivere som har et rekrutteringsbehov, og har god kjennskap til lokalt og regionalt arbeidsmarked. For at NAV skal kunne bistå med å matche arbeidsgivere med flyktninger som ønsker å gå rett ut i arbeid, må de ha kjennskap til flyktningens kompetanse og mulighetene som det midlertidige regelverket åpner for. Dette er kunnskap og kompetanse som kommunen har.
• Hver kommune bør derfor drøfte og lage rutiner og løsninger for deling av kunnskap om henholdsvis arbeidskraftsbehov og bosatte flyktningers kompetanse, for slik å kunne bidra til matching av disse.
• Jevnlige samarbeidsmøter mellom ansatte som jobber med kvalifisering av flyktninger i kommunen og markedskontakter ved NAV-kontoret, kan være en mulig måte å dele informasjon på. 

Kompetansekartlegging – avklare om det er aktuelt å gå direkte ut i arbeid

• Flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse har rett til tilbud om kompetansekartlegging etter bosetting. Kommunen skal sørge for kompetansekartleggingen, og den skal blant annet bidra til å avklare om han/hun er kvalifisert for tilgjengelige arbeidsplasser lokalt.
• Ettersom denne målgruppen har rett, men ikke plikt til å delta i introduksjonsprogrammet, er det viktig at kommunen så tidlig som mulig kartlegger hvem som kan og ønsker å gå direkte ut i arbeid etter bosetting. NAV har god arbeidsmarkedskompetanse og vil kunne bistå kommunen i denne vurderingen og eventuelt koble flyktningen opp mot aktuell arbeidsgiver.
• Hvis det er avklart et ønske om å gå rett ut i arbeid, bør det også gis veiledning og bistand til å registrere CV på aktuelle steder for å gjøre kompetansen synlig for arbeidsgivere. Dette kan gjøres på arbeidsplassen.no. Det kan også være aktuelt å bruke andre kanaler, som bemanningsbyråer, sosiale medier og benytte nettverket sitt.
• Noen vil finne seg jobb på egenhånd. Da er det viktig at de også blir informert om rettighetene sine til å delta i introduksjonsprogrammet senere, hvis det skulle bli aktuelt. Andre rettigheter og muligheter det kan være relevant å informere om er for eksempel:
  • Karriereveiledning i regi av fylkeskommunen
  • Norskopplæring
  • Bruk av ressurser i frivillig sektor/sivilsamfunn
  • Hvordan de søker om skattekort, slik søker du om skattekort (skatteetaten.no)

Bistand til rekruttering gjennom NAV

• Det er for tiden et godt arbeidsmarked og flere bransjer har et stort rekrutteringsbehov. NAV mottar henvendelser fra arbeidsgivere, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er et stort ønske om å rekruttere nyankomne flyktninger som har relevant kompetanse.
• Arbeidsgivere som melder inn rekrutteringsbehov, bes om å benytte allerede eksisterende kanaler. Det er laget en egen side med informasjon på nav.no til arbeidsgiver som ønsker å rekruttere flyktninger
• Digitale jobbtreff hvor arbeidsgiveren får presentert seg og den aktuelle stillingen – kan være én av flere aktuelle måter å nå ut til arbeidstakere på. Les mer om jobbtreff på arbeidsplassen (nav.no)
• NAV-kontorene har god erfaring med å arrangere fysiske jobbmesser. Dette bidrar til at jobbsøkeren får møte en arbeidsgiver der andre temaer enn den formelle kompetansen kan medføre at jobbsøkeren blir mer interessant for arbeidsgiveren. Dette kan for eksempel gjøres i samarbeid med lokale og regionale næringsråd.

Arbeidsrettet veiledning fra NAV til flyktninger som ønsker å gå direkte i arbeid

Det kan være at NAV-kontoret er det første offentlige kontoret flyktningen henvender seg til. En del bor privat og i alternative mottaksplasser og kan i påvente av bosetting, eller etter bosetting, henvende seg til det lokale NAV-kontoret fordi de ønsker bistand til å komme i jobb. NAV-kontoret må avklare om dette er en flyktning som har søkt / eller fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse og derfor omfattes av de midlertidige endringene i integreringsloven.

Flyktninger som ønsker å gå direkte ut i arbeid har mulighet til å registrere seg som arbeidssøker hos NAV. De vil da kunne få informasjon om arbeidsmarkedet og eventuell matching mot arbeidsgiver. Hvis flyktningen har behov for arbeidsmarkedstiltak, arbeidsrettet oppfølging og ytelser fra NAV og/eller kommunen, bør han/hun avklares mot deltakelse i introduksjonsprogrammet.

Samarbeidsavtaler/-rutiner mellom kommunen og NAV-kontoret om deltakere i introduksjonsprogrammet gir et godt grunnlag for målrettet og riktig bistand til denne gruppen.

Utenlandske vitnemål og attester – godkjenning av utenlandsk utdannelse

Hvis flyktninger har behov for å få godkjent utdannelsen sin, kan de henvises til NOKUT.

• På nokut.no finnes informasjon om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning, og de har en egen samleside for informasjon om Ukraina, informasjon om Ukraina (nokut.no)
• NOKUT har også en oversikt over lovregulerte yrker som gir konkret informasjon om hvor og hvordan utenlandsk utdanning til disse yrkene kan vurderes og godkjennes, yrkesliste - lovregulerte yrker (nokut.no)

Fare for utnyttelse av en gruppe

Det er viktig å merke seg at de som går rett ut i jobb uten kvalifisering og oppfølging først, ikke er kjent med den norske arbeidslivsmodellen og hvilke rettigheter og plikter arbeidstakere har i Norge. Regelverk, normer og arbeidslivskultur i Norge er ikke lik den i Ukraina, og nyankomne flyktninger kan være sårbare. Dette kan føre til at de er ekstra utsatte for useriøse aktører, sosial dumping, svart arbeid og dårlige arbeidsforhold. Vi anbefaler at de som jobber med å følge opp nyankomne flyktninger i kommunene og NAV-kontoret er oppmerksomme på dette. Arbeidstilsynet har utarbeidet en egen nettside, som blant annet er oversatt til ukrainsk som flyktningene bør tipses om: Know your rights (arbeidstilsynet.no)

Arbeidsgivere kan ha behov for veiledning

Mange arbeidsgivere har erfaring med å ansette utenlandske arbeidstakere. Det kan likevel være andre spørsmål og situasjoner som oppstår når de ansetter nyankomne flyktninger, og arbeidsgiveren vil kunne ha behov for råd og veiledning fra NAV eller kommunen i denne sammenhengen. Vi oppfordrer derfor NAV-kontor og kommunen til å veilede arbeidsgivere som tar kontakt. Kunnskap om hvordan migrasjon, kulturforskjeller og manglende norskferdigheter vil kunne påvirke arbeidsforholdet kan bidra til at arbeidsgivere i større grad tilrettelegger for den de ansetter. Arbeidsgivere kan tipses om denne veilederen, hvis de ikke allerede kjenner til den.

Arbeidsmarkedstiltak

I et godt arbeidsmarked med høy etterspørsel etter arbeidskraft, vil flyktninger fra Ukraina med etterspurt kompetanse og arbeidserfaring, kunne gå rett ut i arbeid. Det kan likevel være arbeidsgivere som henvender seg til NAV med spørsmål om for eksempel lønnstilskudd.

Hvis den som skal ansettes har behov for opplæring og tilrettelegging utover det som er vanlig, kan for eksempel et fleksibelt hurtigspor være aktuelt, og det bør vurderes for de som har rett til å delta i et introduksjonsprogram. Det fleksible hurtigsporet (imdi.no) benytter det ordinære arbeidslivet som opplæringsarena og arbeidsmarkedstiltak, som for eksempel lønnstilskudd, mentor og inkluderingstilskudd kan benyttes.