For hjelpemiddelformidlere og andre samarbeidspartnere
Levering, montering, reparasjon og vedlikehold av hjelpemidler
Om levering og montering av hjelpemidler og tjenester som skal utføres når hjelpemiddelet er hos bruker
Det finnes også informasjon om levering, montering, reparasjon og vedlikehold av hjelpemidler til privatpersoner.
Når søknaden er innvilget
- Mange hjelpemidler blir først levert fra Nav hjelpemiddelsentral til et kommunalt lager.
- Hvis Nav har hjelpemidlene på lager, sender vi dem til kommunen i løpet av noen få dager, og senest innen tre uker etter at søknaden er innvilget. Det kan ta opp til fem uker hvis hjelpemiddelet må bestilles fra leverandør eller spesialtilpasses.
- Kommunen tar kontakt med bruker når hjelpemiddelet skal leveres videre.
- Hjelpemidler som skal monteres fast, leveres direkte til bruker fra leverandør.
- Om det haster å få hjelpemiddelet, kan bruker hente det selv på Nav hjelpemiddelsentral. Dette må avtales.
- Hvis bruker ikke har reservert seg mot digitale meldinger fra staten, vil hen få beskjed på SMS eller e-post når hjelpemiddelet er klart til å sendes fra oss til kommunen. Bruker vil også kunne følge status på saken sin ved å logge seg inn på nav.no med ID-porten.
Hvis hjelpemiddelet må tilpasses, skal dette som hovedregel utføres av kommunen. Nav hjelpemiddelsentral skal gjøre tilpasningen hvis den krever kompetanse det ikke er forventet at kommunen skal ha.
Enkelte hjelpemidler må spesialtilpasses. Dette gjøres ofte av produsenten eller leverandøren av hjelpemiddelet, som også utarbeider risikovurdering og brukerveiledning for produktet.
Når søknaden er ferdig behandlet og brukeren har fått vedtak, vurderer Nav hjelpemiddelsentral hvilket produkt brukeren skal få. Vi sjekker alltid først om vi har et brukt produkt på lager som dekker behovet slik det er beskrevet i søknaden.
Dette betyr at søkeren vil kunne få et annet produkt enn akkurat det de har søkt om.
Resirkulerte hjelpemidler blir alltid gjennomgått og klargjort av teknikere slik at de kan brukes på nytt.
Ved behov for montering eller demontering av hjelpemidler, skal kommunen gjennomføre en teknisk vurdering. I samarbeid med Nav hjelpemiddelsentral skal de avgjøre hvordan hver enkelt sak skal løses mest mulig effektivt.
- Toalettforhøyere
- Sikkerhetsbryter til komfyr
- Anlegg for hørselshemmede
- Montering av bord
- Seteheis og løfteplattform
- Kjørerampe
- Omgivelseskontroll og dørautomatikk
- Bad-, kjøkken- og bolighjelpemiddel som krever håndverkskompetanse
Nav dekker demontering av lånt utstyr når det ikke lenger er behov for utstyret. Ved demontering av trappeheiser, takløftere og lignende, skal hull i vegger, tak, gulv og i trapper tettes. Nav dekker tetting av hull og flikking av sår i området som har fått skader. Nav dekker ikke oppussing eller utbedringer utover området som har fått skader.
Nav dekker tilbakemontering av nødvendig ordinært utstyr i boligen. Det er en forutsetning at brukeren eller eieren har tatt vare på det ordinære utstyret som skal settes på plass etter demontering av hjelpemiddelet. Dette kan blant annet være trapper, gelender, lister, toalett, vask eller låsekasser i dører.
Reparasjon og vedlikehold
Bruker har selv ansvar for rengjøring og normalt vedlikehold av hjelpemidlene sine.
Hvis du som fagperson står som oppfølgings- og opplæringsansvarlig, har du ansvar for å lære opp bruker i ansvarlig bruk og vedlikehold av hjelpemiddelet. Du har også ansvar for å bistå bruker hvis vedkommende trenger hjelp til dette.
Les bruksanvisningen som følger med produktet. Noen hjelpemidler har behov for jevnlig bytte av batteri eller oppdatering av programvare. Dette må bruker passe på. Bruksanvisningen til produktet finner du på finnhjelpemiddel.nav.no.
På privatpersonsidene (nav.no) om hver enkelt hjelpemiddelkategori, vil du også finne informasjon om hva slags vedlikehold som kreves og hvem som har ansvar for hva.
Hvem reparerer hjelpemiddelet?
Reparasjon må utføres av fagfolk. Hvis hjelpemidlet går i stykker, det oppstår feil eller problemer, skal bruker først ta kontakt med sin kontaktperson i kommunen. Hvis kommunen ikke kan hjelpe, skal kommunen kontakte Nav hjelpemiddelsentral. I noen tilfeller kan leverandør gi brukerstøtte.
Har bruker fått hjelpemidler til arbeidsplassen eller utdanningsstedet, må hen ta kontakt med de som har levert utstyret ved behov for reparasjoner.
Veiledning på video
Nav hjelpemiddelsentral tilbyr veiledning på video når det er behov for bistand ved montering, feilsøking eller reparasjon av et hjelpemiddel. Når en teknikker fra kommunen tar kontakt med Nav hjelpemiddelsentral i en reparasjonssak vil det være mulig å få bistand via video umiddelbart. Nav hjelpemiddelsentral tilbyr en løsning som ivaretar informasjonssikkerhet.
Akutt reparasjon av hjelpemidler
- Brukere skal først ta kontakt med kommunen.
- Utenom åpningstid, har Nav hjelpemiddelsentral en servicetelefon for reparasjon av hjelpemidler ved akutte behov:
- Telefonnummer: 917 81 122
- Åpningstid hverdager: 15:30–24:00
- Åpningstid helger og helligdager: 08:00–24:00
- Hjelpemiddelsentralen vil vurdere situasjonen ut fra beskrivelsen, og avtale med den som tar kontakt hva som skal gjøres videre.
- Dersom problemet ikke kan løses over telefon og det vurderes som akutt, vil bruker få hjelp innen 24 timer.
- Av og til må man bytte hjelpemiddel, for eksempel hvis det er utslitt eller det ikke passer lenger. Bruker kan ta kontakt med kommunen for å få hjelp til å bytte.
- Du kan bare bytte til samme type hjelpemiddel. Hvis behovet har endret seg slik at brukeren trenger et annet hjelpemiddel, må det søkes på nytt.
- Du kan også bytte dersom hjelpemiddelet er mistet eller ødelagt.
- Du kan ikke bytte fastmonterte hjelpemidler, briller eller aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år. Disse hjelpemidlene krever ny søknad hvis det er behov for noe nytt.
Bytte hjelpemidler med tilgang til digital behovsmelding
Ansatte i kommunen med full tilgang kan bytte hjelpemidler via digital behovsmelding. Når du skal bytte, velger du først hjelpemiddelet du skal bytte til, deretter melder du inn hjelpemiddelet du skal levere tilbake.
Det er kun mulig å melde bytte digitalt om hjelpemidler som er tilgjengelig via digital behovsmelding. Hjelpemidler som ikke er tilgjengelig ennå må byttes via bytteskjema. Skjema for bytte finner du i skjemaoversikten.
Bytte hjelpemidler uten tilgang til digital behovsmelding
Har du ikke full tilgang kan du benytte bytteskjema. Skjema for bytte finner du i skjemaoversikten. Søk opp den hjelpemiddeltypen du har og skal bytte, så kommer det opp lenke til riktig bytteskjema.
Du trenger ikke å innhente fullmakt når du skal bytte et hjelpemiddel på vegne av en bruker.
Du kan bestille deler som du trenger for å reparere hjelpemidler digitalt. I første omgang er det et begrenset utvalg deler. Dette blir utvidet etterhvert.
Deler som ikke kan bestilles digitalt, må du bestille gjennom egne lokale rutiner hos din Nav hjelpemiddelsentral.
Hvem kan bruke digital delbestilling?
Ansatte i kommunen og samarbeidspartnere som utfører tekniske tjenester på vegne av kommunen kan bestille deler via digital bestillingsløsning. Vi sender delene som blir bestilt til kommunalt mottakssted.
Før samarbeidspartneren kan bestille deler, må kommunen sende samarbeidspartneres organisasjonsnummer til Nav hjelpemiddelsentral.
Slik går du fram
- Klikk på Bestill deler
- Registrer artikkel og serienummer på det hjelpemiddelet som skal repareres.
- Aktuelle deler vises, og du kan velge de du trenger.
- Logg inn via ID-porten.
- Send bestilling.
Hva skjer når delene er bestilt?
Når du har sendt bestillingen, blir den automatisk registrert i Navs datasystem og lagt til plukk på lageret. Når vi sender delen til kommunens mottakssted, vil du se på fraktbrevet (5.17) hvilken tekniker som har bestilt delen.
Når du har logget inn, kan du se hvilke delbestillinger du har sendt inn. Det vil også være mulig å se alle innsendte delbestillinger fra kommunen du jobber i.
Derfor må du logge inn for å kunne bestille deler
Du må logge inn for at Nav skal kunne sjekke at den som bestiller har et ansettelsesforhold i kommunene. Det er også for å sjekke at innbygger som låner aktuelt hjelpemiddel har bostedsadresse i samme kommune.
Melde behov om tilbehør
Når du søker om hjelpemidler via digital behovsmelding og har full tilgang, kan du også søke om tilbehør. Du kan melde behov for tilbehør
- samtidig med søknaden om hjelpemiddelet
- til et hjelpemiddel bruker allerede har i utlån
- til et hjelpemiddel det ennå ikke er fattet vedtak på.
Noen typer tilbehør regnes som standard tilbehør, mens du må begrunne behovet for noen typer tilbehør.
Det er ikke nødvendig med fullmakt når du melder behov om tilbehør.
Søke om tilbehør på papir
Hvis du ikke har full tilgang på digital behovsmelding, må du søke om tilbehør på papir.
Benytt samme søknadsskjema som for hovedhjelpemiddelet når du søker om tilbehøret.
Periodisk ettersyn
Nav hjelpemiddelsentral organiserer og utfører periodisk ettersyn på elektromedisinsk utstyr. Dette gjelder elektriske rullestoler, elektriske senger, personløftere, sjaktheiser, trappeheiser og løfteplattformer. Nav hjelpemiddelsentral avgjør i hvilke intervaller periodisk ettersyn skal gjennomføres. Det kan være ulike perioder for ulike typer hjelpemidler. Hvis det blir oppdaget mangler under periodisk ettersyn, har Nav hjelpemiddelsentral ansvar for å sørge for at vedlikehold blir gjennomført.
Nav hjelpemiddelsentral eller kommunen tar kontakt med bruker når det nærmer seg periodisk ettersyn av et hjelpemiddel.
Uhell og ulykker
Når det skjer alvorlige hendelser med hjelpemidler som er utlånt fra Nav hjelpemiddelsentral har både kommunen og Nav hjelpemiddelsentral ansvar for å melde om dette.
Når skal det meldes om uhell og ulykker
Alle uhell og ulykker skal meldes. Dette gjelder både ved uhell (ikke personskade) og ulykke (personskade) når et hjelpemiddel som er utlånt fra Nav hjelpemiddelsentral er involvert.
Alvorlige hendelser, det vil si hendelser som har ført til eller kunne ha ført til død eller alvorlig forverring av en bruker eller annen persons helsetilstand, og som har eller kan ha sammenheng med bruk av et hjelpemiddel skal meldes til Direktoratet for medisinske produkter (dmp.no).
Kommunen skal snarest melde fra om hendelsen ved å sende rapport til nærmeste hjelpemiddelsentral. Melding skjer på e-post eller telefon. Rapporten skal ikke inneholde personsensitive opplysninger.
Alvorlige hendelser utenom ordinær åpningstid meldes til Nav hjelpemiddelsentral sin akuttvakttelefon, telefonnummer 91 78 11 22. Andre hendelser meldes påfølgende virkedag.
Meldingen skal inneholde:
- Nav brukernummer
- Dato for hendelsen
- Beskrivelse av hendelsen
- Navn på utstyr, produsent eller modell
- Nav sitt artikkel- og serienummer på utstyret
- Klassifikasjon/type hendelse
- Virksomheten, institusjonen eller kommunen det meldes fra
- Melders kontaktinformasjon
Oppfølging av de involverte
Kommunen har ansvar for å gi nødvendige helse- og omsorgstjenester til sine innbyggere. Kommunen følger egne rutiner for oppfølging av involverte ved alvorlige hendelser. Nav hjelpemiddelsentral kan inngå i denne oppfølging dersom de involverte ønsker det. Kommunen må da gi beskjed til Nav hjelpemiddelsentral.
Teknisk gjennomgang
Dersom kommunal tekniker har vurdert at hjelpemidlet må inn til kontroll, skal tekniker hos Nav hjelpemiddelsentral gjennomføre en teknisk kontroll av utstyret. Utstyret skal ikke brukes før det er kontrollert. Nav hjelpemiddelsentral kan ved behov levere ut nytt tilsvarende utstyr.
Dersom det er mistanke om at feil på utstyr kan ha sammenheng med hendelsen, melder Nav hjelpemiddelsentral dette videre til produsenten av utstyret.
Alvorlige hendelser melder Nav hjelpemiddelsentral til Direktoratet for medisinske produkter (dmp.no).
Begge tilfeller skal registreres etter rutiner i fagsystemet i Nav, og meldes som avvik til Nav hjelpemidler og tilrettelegging.
Fare for uhell med elektrisk rullestol
I noen tilfeller kan kommunen få tilbakemelding fra bruker, pårørende eller andre at det ikke lenger er forsvarlig å benytte utlånt rullestol. Det er kommunen sitt ansvar å ta tak i dette, og opplæringsansvarlig eller en kollega må gå i dialog med bruker.
Årsaken til uforsvarlig bruk kan være flere:
- Endring av kognitive evner grunnet demens, slag, generell alderdomssvekkelse eller lignende
- Generell uaktsom og uvøren kjøring
- Endrede fysiske forutsetninger ved syn, hørsel eller bevegelse og motorikk.
- Rusproblematikk hvor bruker kjører elektrisk rullestol i ruspåvirket tilstand (alkohol, narkotika m.m)
Kommunehelsetjenestens ansvar
Gjennom rammeavtalen for samarbeid mellom kommunene og Nav hjelpemiddelsentral er ansvaret for opplæring og oppfølgning av bruker lagt til kommunene. I praksis er det oftest den kommunale ergo-/fysioterapeut som har formidlet den elektriske rullestolen som vil få ansvar for dette.
Oppfølging
I de tilfeller kommunehelsetjenesten enten gjennom egne observasjoner eller etter tilbakemeldinger fra publikum er i tvil om innbygger har de nødvendige forutsetninger for bruk av elektrisk rullestol, bør oppfølgingsansvarlig ta en samtale med innbygger for realitetsvurdering og informasjon om konsekvenser ved uønsket kjøreadferd.
Innbygger må informeres om at det kan bli aktuelt å inndra hjelpemidlet dersom hjelpemiddelsentralen ikke lenger anser vedkommende som skikket til forsvarlig bruk og hen ikke frivillig vil innlevere hjelpemidlet.
Den kommunale formidler må kartlegge brukers kjøreferdigheter, kognitiv og motorisk funksjon, i tillegg til syn og hørsel, medikamentbruk, prognose m.m.
I tvilstilfeller kan det være nødvendig å foreta aktuelle tester og ha et samarbeid med fastlegen.
I noen få tilfeller vil kommunen mene de ikke lenger kan ta ansvar for oppfølging i bruk av hjelpemiddelet.
I rundskriv til folketrygdlovens § 10-7 om begrepet «hensiktsmessighet» framgår det at nødvendig opplæring og oppfølging må gis. Hjelpemiddelsentralen vil ikke anse hjelpemiddelet som hensiktsmessig dersom ikke opplæring og oppfølginger blir gitt.
Kommunens plikt følger av Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 9 og framkommer i samarbeidsavtalen som hjelpemiddelsentralene har med den enkelte kommune. Dersom kommunen mener ikke å kunne oppfylle plikten må den henvise til hvilken hjemmel som benyttes for ikke å gi innbyggeren denne tjenesten.
Bekymringsmelding
Dersom kommunen avdekker forhold som nevnt ovenfor må det sendes en bekymringsmelding til Nav hjelpemiddelsentral.
Vi anbefaler at mindre inngripende tiltak vurderes før en går til det skritt å sende en bekymringsmelding. Aktuelt tiltak kan være å redusere maksimal hastighet på rullestolen.
Det kan imidlertid ikke utelukkes tilfeller der elektrisk rullestol kan vurderes å ikke være hensiktsmessig. Dette vil være helt unntaksvis, der mindre inngripende tiltak ikke har ført frem.
Bekymringsmeldingen må inneholde en utførlig beskrivelse og vurdering av i hvilken grad kommunen anser bruker som egnet eller skikket til å kjøre et slikt fremkomstmiddel uten å være til fare for seg selv eller andre.
Det er viktig at kommunene dokumenterer hendelser og utfordringer innbygger har ved å føre en elektrisk rullestol.
Bekymringsmeldingen skal sendes Nav hjelpemiddelsentral med Førsteside via Nav Skanning. Velg denne førstesiden: Bytte av hjelpemiddel (for hjelpemiddelformidlere) - Ettersendelse - www.nav.no og velg Annet.
Hjelpemiddelsentralens ansvar
Nav hjelpemiddelsentral har det overordnede ansvar for at brukere av hjelpemidler utlånt fra Folketrygden ikke representerer en vesentlig fare og risiko for å skade verken seg selv eller andre. Dette innebærer at dersom bekymringsmelding blir tilmeldt hjelpemiddelsentralen vil den være pliktig å vurdere eventuell inndragning av hjelpemidlet. Dette kan gjøres ved et omgjøringsvedtak i henhold til forvaltningsloven § 35 jfr. folketrygdloven § 21-6.
Hjelpemiddelsentralen vil i tillegg til de opplysninger som framkommer i eventuell bekymringsmelding innhente opplysninger hos brukers fastlege og om aktuelt stedlig politimyndighet, hvor det bes om uttalelser om i hvilken grad man anser bruker som egnet eller skikket til å kjøre slikt fremkomstmiddel i henhold til gjeldende trafikklovgiving.
Hjelpemiddelsentralen må sørge for å dokumentere hvilke justeringer som er foretatt på produktet, dokumentere dialog med kommunen/innbygger og føre reparasjonshistorikk.
Innhenting av hjelpemiddelet
Hvis hjelpemiddelsentralen fatter et vedtak om inndragning vil kommunen få kopi av dette. Kommunen vil som ved ordinær retur av hjelpemidler være ansvarlig for transport av hjelpemiddelet fra innbyggers hjem og returnere det på vanlig måte.
Levere tilbake hjelpemidler
Når vilkårene for utlån ikke lenger er oppfylt, skal hjelpemidler leveres tilbake til Nav. Dette kan være hvis hjelpemiddelet har vært på utprøvingslån, hvis det skal byttes, hvis det ikke lenger fungerer hensiktsmessig, hvis brukeren flytter til institusjon eller ved dødsfall.
Ved flytting eller dødsfall kan kommunen søke Nav om å overføre fastmonterte hjelpemiddel til ny hjelpemiddelbruker der det er hensiktsmessig.
Tilbakelevering av hjelpemidler skjer vanligvis via det kommunale mottaksstedet.
Når bruker ikke lenger har behov for et hjelpemiddel, tar hen kontakt med kommunen for å gjøre avtale om henting. Kommunen sørger for at hjelpemidlet blir levert til hjelpemiddelsentralen.
Når du som er kommuneansatt får inn hjelpemidler til retur, skal du bruke skjemaet "Innlevering av tekniske hjelpemidler". Dette finner du i skjemaoversikten for samarbeidspartnere - hjelpemiddelformidler.
Av og til kan det komme inn et hjelpemiddel som har vært utsatt for smitte. Slike hjelpemidler må holdes fysisk adskilt fra andre hjelpemidler på kommunalt lagersted, og hjelpemiddelsentralen skal varsles.
Det er kommunehelsetjenesten sitt ansvar å merke og informere om hjelpemiddel som kan utgjøre en smittefare. Hjelpemiddelsentralene skal alltid avstå fra å ta imot smittefarlige hjelpemidler. Slike hjelpemidler må holdes fysisk adskilt fra andre hjelpemidler på kommunalt lagersted, slik at smitte ikke kan overføres til andre hjelpemidler som skal i retur.
Ved smittefare skal hjelpemiddelsentralen varsles, for blant annet å fastsette om hjelpemidlet skal desinfiseres, kasseres, eller resirkuleres/repareres. Dersom hjelpemiddelsentralen ikke er varslet på annen måte, må det varsles om eventuell smittefare ved henting av brukte hjelpemidler på kommunalt lager. Før en eventuell kassering skal kommunehelsetjenesten og hjelpemiddelsentralen i fellesskap ha vurdert om gjeldende hjelpemiddel kan ha en gjenbruksverdi etter desinfeksjon. Hvis hjelpemidler skal destrueres er det kommunehelsetjenestens ansvar å utføre dette.
- Hvis et smittefarlig hjelpemiddel skal resirkuleres er det kommunehelsetjenestens oppgave å utføre desinfiseringen, før hjelpemidlet kan returneres til hjelpemiddelsentralen for gjenbruk eller reparasjon.
- Hvis hjelpemiddelet skal destrueres er det kommunehelsetjenestens ansvar å utføre dette.
En sjelden gang, i situasjoner hvor rengjøring / desinfisering ikke er mulig, skal hjelpemiddelsentralen få beskjed om det med en begrunnelse. Hjelpemiddelet blir i så fall avregistrert i vårt system og skal etterpå kasseres av kommunen på en sikker måte.
Andre kilder
Om du ønsker å lese mer om hjelpemidler til bestemte situasjoner eller funksjonsvariasjoner, kan du lese på Nav hjelpemidler og tilrettelegging sin forside for privatpersoner.
For deg som jobber med hjelpemiddelformidling anbefaler vi at du leser disse sidene om temaet på kunnskapsbanken.net.
På Kunnskapsbanken vil du også finne blant annet fagartikler, utdypende informasjon om tilrettelegging og kartlegging, dybdeinformasjon om en del hjelpemiddeltyper og flere godkjenningskurs.
Oppdatert 01.12.2025