Sykepenger
Sykepenger erstatter inntekten din nÄr du ikke kan jobbe pÄ grunn av sykdom eller skade.
Det finnes ogsÄ informasjon om sykepenger til privatpersoner og leger og andre behandlere
Innhold pÄ siden
Du kan ha rett til sykepenger hvis du oppfyller disse generelle vilkÄrene:
- Du er medlem av folketrygden eller er EĂS-borger og jobber i Norge
- Du er under 70 Ă„r.
- Du har fÄtt en sykmelding fra lege, tannlege, kiropraktor eller manuell terapeut.
- Du er minst 20 prosent sykmeldt av den totale arbeidstiden din.
- Arbeidet mÄ gi pensjonsgivende inntekt, det vil si inntekt du fÄr som lÞnn og betaler skatt av.
Det er NAV som avgjĂžr om sykmeldingen gir deg rett til sykepenger. Det er ulike regler avhengig av hva slags arbeid du har eller hvilken situasjon du er i.
FÄr du fosterhjemsgodtgjÞrelse? Da regnes du som frilanser. Det samme gjelder hvis du fÄr omsorgsstÞnad og du ikke er ansatt hos en arbeidsgiver. Se egen informasjon for frilansere.
Se hvilke regler som gjelder for deg:
Arbeidstaker
Du mÄ ha jobbet i minst fire uker rett fÞr du ble sykmeldt. For Ä fÄ sykepenger fra NAV, mÄ inntekten din per Är, det vil si gjennomsnittsinntekten de siste tre mÄnedene fÞr du ble syk omgjort til Ärsinntekt vÊre minst 59 310 kroner. Det tilsvarer femti prosent av grunnbelÞpet i folketrygden (1/2 G).
Det samme gjelder hvis du kombinerer arbeid med ufĂžretrygd.
Hvis du er kronisk syk eller gravid
Har du en langvarig eller kronisk sykdom som kan fÞre til hyppige sykefravÊr? Eller er du sykmeldt pÄ grunn av Ärsaker som henger sammen med graviditeten?
Vanligvis utbetaler arbeidsgiveren din sykepengene for de fĂžrste 16 dagene du er syk. Dette kalles arbeidsgiverperioden.
Hvis du har hyppige og/eller uforutsigbare sykefravĂŠr, kan du eller arbeidsgiveren din sĂžke om at NAV dekker sykepengene arbeidsgiveren har utbetalt i arbeidsgiverperioden.
Hvis du er arbeidstaker pÄ skip
Sykepenger for arbeidstakere pÄ skip beregnes i hovedsak pÄ samme mÄte som for arbeidstakere, men det er i tillegg noen sÊrskilte regler for deg som jobber pÄ skip i utenriksfart som er registrert i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS).
- Du kan fÄ sykepenger fra den dagen arbeidsgiveren din har fÄtt beskjed om at du er syk, derfor mÄ du gi beskjed til arbeidsgiveren din sÄ snart som mulig. Du leverer enten egenmelding eller sykmelding. Hvis du er syk ut over egenmeldingsdagene, mÄ du kontakte lege.
- Du kan fÄ sykepenger hvis du er arbeidsufÞr som arbeidstaker pÄ skip, selv om du er frisk nok til Ä jobbe i et annet yrke.
- Du har rett til sykepenger selv om du har vĂŠrt i arbeid i mindre enn fire uker.
- Det har betydning for sykepengene hvilket flagg skipet seiler under nĂ„r du blir sykmeldt. Les mer om sykepenger innenfor og utenfor EĂS-omrĂ„det.
- Hvis du er ansatt pÄ turistskip innen hotell- og restaurantvirksomhet, er du ikke medlem i folketrygden, og har dermed ikke rett til sykepenger.
Tilkallingsvikar
Du kan ha rett til sykepenger, men det avhenger blant annet pÄ hvor mye og ofte du har jobbet fÞr du ble sykmeldt.
Hvis du er tilkallingsvikar, er det viktig Ă„ avgjĂžre om
- du oppfyller kravet til opptjeningstid hvis du bare har jobbet noen vakter av og pÄ i en periode.
- du kan sies Ă„ tape pensjonsgivende inntekt hvis du ikke har avtalt noen vakter med arbeidsgiveren din framover.
Hvis du er mellom 67 og 70 Ă„r
Du kan fÄ sykepenger fra NAV i opptil 60 dager hvis gjennomsnittet av inntekten din de siste 3 mÄnedene fÞr du ble syk omgjort til Ärsinntekt overstiger 237 240 kroner (2 ganger grunnbelÞpet i folketrygden). Dette gjelder hvis du er mellom 67 og 70 Är, uavhengig av om du har tatt ut alderspensjon.
60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter du fylte 67 Ă„r og til og med dagen fĂžr du fyller 70 Ă„r. Hvis du har fylt 70 Ă„r, har du ikke rett til sykepenger.
Friskmelding til arbeidsformidling
Hvis alle muligheter for Ä komme tilbake til arbeidsplassen din er forsÞkt, kan du fÄ sykepenger i inntil 12 uker mens du sÞker ny jobb.
NĂ„r du er syk
Dette gjÞr du nÄr du blir syk
Du kan fÄ sykepenger fra den dagen arbeidsgiveren din har fÄtt beskjed om at du er syk, derfor mÄ du gi beskjed til arbeidsgiveren din sÄ snart som mulig. Du leverer enten egenmelding eller sykmelding.
Hvis du er syk lenger enn egenmeldingsdagene, mÄ du kontakte lege.
Selvstendig nĂŠringsdrivende
Du har rett til sykepenger fra dag 17 av sykefravÊret ditt, og du mÄ ha jobbet i minst fire uker rett fÞr du ble sykmeldt.
Gjennomsnittet av Ärsinntekten din fastsatt for de 3 siste Ärene mÄ vÊre minst 59 310 kroner. Det tilsvarer femti prosent av grunnbelÞpet i folketrygden (1/2 G).
Det samme gjelder hvis du kombinerer arbeid med ufĂžretrygd.
Jordbruker eller reindriftsutĂžver
Hvem regnes som jordbruker?
Du regnes som jordbruker hvis skatteoppgjĂžret for det siste Ă„ret viste at du hadde en nĂŠringsÂinntekt fra jordâ eller skogbruk pĂ„ minst 8 000 kroner, og at det utgjorde minst 20 prosent av den samlede nettoinntekten din. Du regnes ogsĂ„ som jordbruker hvis du kan dokumentere at du vil ha tilsvarende inntekt framover.
Hvem regnes som reindriftsutĂžver?
Du regnes som reindriftsutÞver nÄr du ifÞlge lov om reindrift (Lovdata.no) har rett til Ä utÞve reindrift. For Ä dokumentere at du er omfattet av den kollektive forsikringen mÄ reindriftsagronomen i beiteomrÄdet ditt attesterer at du er registrert reindriftsutÞver.
Hvis du er mellom 67 og 70 Ă„r
Du kan fÄ sykepenger fra NAV i opptil 60 dager hvis gjennomsnittet av inntekten din de siste 3 mÄnedene fÞr du ble syk omgjort til Ärsinntekt overstiger 237 240 kroner (2 ganger grunnbelÞpet i folketrygden). Dette gjelder hvis du er mellom 67 og 70 Är, uavhengig av om du har tatt ut alderspensjon.
60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter du fylte 67 Ă„r og til og med dagen fĂžr du fyller 70 Ă„r. Hvis du har fylt 70 Ă„r, har du ikke rett til sykepenger.
Dette mÄ du gjÞre nÄr du blir syk
De fÞrste 16 dagene telles fra du oppsÞker lege eller NAV fÄr melding om at du ikke kan jobbe. Ta kontakt med oss.
Hvis du har tegnet forsikring, kan du fÄ sykepenger de fÞrste 16 kalenderdagene, men da mÄ du levere en sykmelding.
Frilanser
Du har rett til sykepenger fra dag 17 av sykefravĂŠret ditt.
Inntekten din mÄ vÊre minst 59 310 kroner. Det tilsvarer femti prosent av grunnbelÞpet i folketrygden (1/2 G).
Det samme gjelder hvis du kombinerer arbeid med ufĂžretrygd.
Hvis du er mellom 67 og 70 Ă„r
Du kan fÄ sykepenger fra NAV i opptil 60 dager hvis gjennomsnittet av inntekten din de siste 3 mÄnedene fÞr du ble syk omgjort til Ärsinntekt overstiger 237 240 kroner (2 ganger grunnbelÞpet i folketrygden). Dette gjelder hvis du er mellom 67 og 70 Är, uavhengig av om du har tatt ut alderspensjon.
60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter du fylte 67 Ă„r og til og med dagen fĂžr du fyller 70 Ă„r. Hvis du har fylt 70 Ă„r, har du ikke rett til sykepenger.
Dette mÄ du gjÞre nÄr du blir syk
De fÞrste 16 dagene telles fra du oppsÞker lege eller NAV fÄr melding om at du ikke kan jobbe. Ta kontakt med oss.
Hvis du har tegnet forsikring, kan du fÄ sykepenger de fÞrste 16 kalenderdagene, men da mÄ du levere en sykmelding.
Forsikring
Fisker
Sykepenger til deg som fisker beregnes pÄ samme mÄte som for arbeidstakere og/eller selvstendig nÊringsdrivende, men det er noen sÊrskilte regler for deg som er fisker pÄ blad B i fiskermanntallet:
- Du har rett til sykepenger selv om du har vĂŠrt i arbeid i mindre enn fire uker.
- Du har rett til sykepenger med full lĂžnn opp til 6G fra fĂžrste sykefravĂŠrsdag.
PĂ„ lott eller hyre
Hvis du mottar lott, regnes du som selvstendig nÊringsdrivende, og du mÄ sende inntektsskjema for selvstendig nÊringsdrivende til NAV.
Hvis du har hyre, regnes du som arbeidstaker.
Hvis du er mellom 67 og 70 Ă„r
Du kan fÄ sykepenger fra NAV i opptil 60 dager hvis gjennomsnittet av inntekten din de siste 3 mÄnedene fÞr du ble syk omgjort til Ärsinntekt overstiger 237 240 kroner (2 ganger grunnbelÞpet i folketrygden). Dette gjelder hvis du er mellom 67 og 70 Är, uavhengig av om du har tatt ut alderspensjon.
60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter du fylte 67 Ă„r og til og med dagen fĂžr du fyller 70 Ă„r. Hvis du har fylt 70 Ă„r, har du ikke rett til sykepenger.
Har flere jobber
Hvis du er sykmeldt fra flere jobber, mÄ du informere legen din om dette, slik at du fÄr en sykmelding for hver jobb. Sykepengene blir beregnet ut fra inntekten fra alle jobbene dine.
For Ä fÄ sykepenger fra NAV, mÄ gjennomsnittet av den samlede inntekten din fra alle arbeidsforhold de tre siste mÄnedene tilsvare en Ärsinntekt pÄ minst 59 310 kroner. Det tilsvarer femti prosent av grunnbelÞpet i folketrygden (1/2 G).
Hvis du fÄr fosterhjemsgodtgjÞrelse eller omsorgsstÞnad i kombinasjon med annen inntekt, blir det regnet som flere jobber.
Hvis du har inntekt bÄde som frilanser og som arbeidstaker, utbetales sykepengene etter reglene for arbeidstakere.
Hvis du er mellom 67 og 70 Ă„r
Du kan fÄ sykepenger fra NAV i opptil 60 dager hvis gjennomsnittet av inntekten din de siste 3 mÄnedene fÞr du ble syk omgjort til Ärsinntekt overstiger 237 240 kroner (2 ganger grunnbelÞpet i folketrygden). Dette gjelder hvis du er mellom 67 og 70 Är, uavhengig av om du har tatt ut alderspensjon.
60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter du fylte 67 Ă„r og til og med dagen fĂžr du fyller 70 Ă„r. Hvis du har fylt 70 Ă„r, har du ikke rett til sykepenger.
Jobber i flere land
Hvis du jobber i flere land, mÄ NAV vurdere om du har rett til sykepenger etter norsk lov eller om du omfattes av andre lands lover. Denne vurderingen gjÞres ut fra blant annet hvilket land du bor i, hva slags arbeid du utfÞrer i hvilket land og i hvilket land arbeidsgiverne dine er registrert.
Noen ganger mÄ vi kontakte andre lands trygdemyndigheter for Ä avklare dette. Du kan kun vÊre omfattet av ett lands lover pÄ det tidspunktet du ble syk.
Midlertidig ute av arbeid
Hadde du vÊrt ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn en mÄned da du ble syk? Du kan ha rett til sykepenger fra NAV hvis du oppfyller ett av disse kravene:
- Du er fremdeles ute av inntektsgivende arbeid
- Du har jobbet i mindre enn fire uker
- Du kan dokumentere at du har et inntektstap som minst tilsvarer 118 620 (1G). Det vil si grunnbelĂžpet i folketrygden (1G).
Perioder med disse ytelsene fra NAV regnes ikke som Ă„ vĂŠre midlertidig ute av arbeid:
- Sykepenger
- Pleie-, opplĂŠrings- og omsorgspenger
- Foreldre- og svangerskapspenger
Hvis du har ulÞnnet permisjon etter foreldrepengeperioden kan du ha rett til sykepenger hvis du er sÄ syk at du ikke kan ta deg av barnet. For Ä ha rett til sykepenger mÄ du ha en avtale om Ä begynne Ä jobbe igjen etter permisjonen.
Hvis du er mellom 67 og 70 Ă„r
Du kan fÄ sykepenger fra NAV i opptil 60 dager hvis gjennomsnittet av inntekten din de siste 3 mÄnedene fÞr du ble syk omgjort til Ärsinntekt overstiger 237 240 kroner (2 ganger grunnbelÞpet i folketrygden). Dette gjelder hvis du er mellom 67 og 70 Är, uavhengig av om du har tatt ut alderspensjon.
60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter du fylte 67 Ă„r og til og med dagen fĂžr du fyller 70 Ă„r. Hvis du har fylt 70 Ă„r, har du ikke rett til sykepenger.
Dette mÄ du gjÞre nÄr du blir syk
Du mÄ ha sykmelding fra den fÞrste dagen du blir syk.
Arbeidsledig (dagpengemottaker)
Hvis du blir sykmeldt mens du er arbeidsledig og mottar dagpenger, har du rett til sykepenger fra den fÞrste dagen du er sykmeldt. Du mÄ ha mottatt dagpenger eller jobbet i minst fire uker til sammen for Ä ha rett til sykepenger.
Hvis du er 100 prosent sykmeldt
Hvis du blir sykmeldt mens du er arbeidsledig og mottar dagpenger, kan du ha rett til sykepenger fra den fĂžrste dagen du er sykmeldt.
NÄr du er 100 prosent sykmeldt, fÄr du ikke dagpenger. I stedet kan du fÄ sykepenger, det samme belÞpet som du har fÄtt i dagpenger. Du mÄ ha sykmelding fra legen fra fÞrste dag.
Er du bare delvis arbeidsledig? Be legen om Ă„ fĂ„ to sykmeldinger â Ă©n som arbeidstaker og Ă©n som arbeidsledig. Vi trenger de to ulike sĂžknadene for Ă„ beregne sykepengene dine riktig. Arbeidsgiveren din mĂ„ sende oss inntektsmelding hvis du er sykmeldt lenger enn arbeidsgiverperioden.
Dette mÄ du gjÞre:
- Du sender sykmeldingen til oss fra Ditt sykefravÊr pÄ nav.no.
- Den siste dagen i sykmeldingsperioden fÄr du en SMS om at du kan fylle ut sÞknaden om sykepenger.
- Send meldekort til og med den perioden du ble sykmeldt. Kryss «ja» pÄ spÞrsmÄl 3 om sykdom, og kryss deretter av hvilke dager i perioden du har vÊrt syk.
- NÄr du blir friskmeldt, registrerer du deg som arbeidssÞker og sÞker om dagpenger pÄ nytt. Du fÄr tidligst dagpenger fra nÄr du har registrert deg og levert sÞknad. Hvis du fÄr problemer med registreringen, kan du bruke Skriv til oss.
Hvis du er delvis sykmeldt
Hvis du blir sykmeldt mens du er arbeidsledig og mottar dagpenger, kan du ha rett til sykepenger fra den fĂžrste dagen du er sykmeldt.
For Ä fÄ en kombinasjon av sykepenger og dagpenger, kan du ikke vÊre mer enn 50 prosent sykmeldt.
Sykepengene beregnes ut fra hva du fÄr i dagpenger. Hvis du er for eksempel sykmeldt 80 prosent, vil du fÄ utbetalt 80 prosent av dagpengegrunnlaget.
Er du bare delvis arbeidsledig? Be legen om Ă„ fĂ„ to sykmeldinger hvis du er sykmeldt bĂ„de fra jobben din og fra Ă„ vĂŠre arbeidssĂžker. De to sykmeldingene fĂžrer til hver sin sĂžknad om sykepenger â Ă©n som sykmeldt som arbeidstaker og Ă©n som arbeidsledig. Vi trenger de to ulike sĂžknadene for Ă„ beregne sykepengene dine riktig. Arbeidsgiveren din mĂ„ sende oss inntektsmelding hvis du er sykmeldt lenger enn arbeidsgiverperioden.
Dette mÄ du gjÞre:
- Du sender sykmeldingen til oss fra Ditt sykefravÊr pÄ nav.no.
- Send beskjed til oss om at du har blitt syk, slik at vi kan samordne dagpengene med sykepengene. Pass pÄ Ä fÄ med fra-dato og til-dato for sykmeldingen. Send beskjed til NAV.
- Den siste dagen i sykmeldingsperioden fÄr du en SMS om at du kan fylle ut sÞknaden om sykepenger.
- Send meldekort. Hvis du er sykmeldt 51 prosent eller mer, skal du krysse «ja» pÄ spÞrsmÄl 3 om sykdom. Hvis du er 50 prosent sykmeldt eller mindre, skal du sende meldekort som vanlig mens du er sykmeldt. Kryss da «nei» pÄ spÞrsmÄl 3 om sykdom.
Hvorfor skal du krysse «nei» pÄ at du er syk i meldekortet nÄr du er 50 prosent sykmeldt eller mindre?
Vi er enige i at det hÞres rart ut! Du blir trukket i dagpenger hvis du fÞrer dager med sykdom pÄ meldekortet. For Ä fÄ de dagpengene du skal ha, mÄ du derfor krysse «nei» pÄ spÞrsmÄlet om at du er syk. Selv om du krysser «nei» forstÄr vi at du er sykmeldt ut fra sykmeldingen du har sendt oss.
Syk etter at du kom tilbake i jobb
NAV betaler sykepengene dine fra fÞrste dag hvis det har gÄtt mindre enn 4 uker fra du begynte Ä jobbe igjen og til du ble syk. Hvis du blir syk senere enn 4 uker etter at du begynte Ä jobbe igjen, betaler arbeidsgiveren din de fÞrste 16 dagene av sykefravÊret.
Dette mÄ du gjÞre:
- Du sender sykmeldingen til oss fra Ditt sykefravÊr pÄ nav.no.
- Den siste dagen i sykmeldingsperioden fÄr du en SMS om at du kan fylle ut sÞknaden om sykepenger.
- Arbeidsgiveren din mÄ sende en inntektsmelding som brukes til Ä beregne sykepengene dine.
Permittert
Hvis du blir sykmeldt mens du er permittert og mottar dagpenger, har du rett til sykepenger fra den fÞrste dagen du er sykmeldt. Du mÄ ha mottatt dagpenger eller jobbet i minst fire uker for Ä ha rett til sykepenger.
Hvis du er 100 prosent sykmeldt
NÄr du er 100 prosent sykmeldt, fÄr du ikke dagpenger. I stedet kan du fÄ sykepenger, det samme belÞpet som du har fÄtt i dagpenger. Du mÄ ha sykmelding fra legen fra fÞrste dag.
Er du bare delvis permittert? Be legen om Ă„ fĂ„ to sykmeldinger hvis du er sykmeldt bĂ„de fra jobben din og fra Ă„ vĂŠre arbeidssĂžker â Ă©n som sykmeldt fra jobben din og Ă©n som permittert. Vi trenger de to ulike sĂžknadene for Ă„ beregne sykepengene dine riktig. Arbeidsgiveren din mĂ„ sende oss inntektsmelding hvis du er sykmeldt fra den delen du skulle ha vĂŠrt pĂ„ jobb.
Dette mÄ du gjÞre:
- Du sender sykmeldingen til oss fra Ditt sykefravÊr pÄ nav.no.
- Den siste dagen i sykmeldingsperioden fÄr du en SMS om at du kan fylle ut sÞknaden om sykepenger.
- Send meldekort til og med den perioden du ble sykmeldt. Kryss «ja» pÄ spÞrsmÄl 3 om sykdom, og kryss deretter av hvilke dager i perioden du har vÊrt syk.
Hvis du er delvis sykmeldt
For Ä fÄ en kombinasjon av sykepenger og dagpenger, kan du ikke vÊre mer enn 50 prosent sykmeldt.
Sykepengene beregnes ut fra hva du fÄr i dagpenger. Hvis du er for eksempel sykmeldt 80 prosent, vil du fÄ utbetalt 80 prosent av dagpengegrunnlaget.
Er du bare delvis permittert? Be legen om Ă„ fĂ„ to sykmeldinger hvis du er sykmeldt bĂ„de fra jobben din og fra Ă„ vĂŠre arbeidssĂžker. De to sykmeldingene fĂžrer til hver sin sĂžknad om sykepenger â Ă©n som sykmeldt som arbeidstaker og Ă©n som permittert. Vi trenger de to ulike sĂžknadene for Ă„ beregne sykepengene dine riktig. Arbeidsgiveren din mĂ„ sende oss inntektsmelding hvis du er sykmeldt fra den delen du skulle ha vĂŠrt pĂ„ jobb.
Dette mÄ du gjÞre:
- Du sender sykmeldingen til oss fra Ditt sykefravÊr pÄ nav.no.
- Send beskjed til oss om at du har blitt syk, slik at vi kan samordne dagpengene med sykepengene. Pass pÄ Ä fÄ med fra-dato og til-dato for sykmeldingen. Send beskjed til NAV.
- Den siste dagen i sykmeldingsperioden fÄr du en SMS om at du kan fylle ut sÞknaden om sykepenger.
- Send meldekort. Hvis du er sykmeldt 51 prosent eller mer skal du krysse «ja» pÄ spÞrsmÄl 3 om sykdom. Hvis du er 50 prosent sykmeldt eller mindre skal du sende meldekort som vanlig mens du er sykmeldt. Kryss da «nei» pÄ spÞrsmÄl 3 om sykdom.
Hvorfor skal du krysse «nei» pÄ at du er syk i meldekortet nÄr du er 50 prosent sykmeldt eller mindre?
Vi er enige i at det hÞres rart ut! Du blir trukket i dagpenger hvis du fÞrer dager med sykdom pÄ meldekortet. For Ä fÄ de dagpengene du skal ha, mÄ du derfor krysse «nei» pÄ spÞrsmÄlet om at du er syk. Selv om du krysser «nei» forstÄr vi at du er sykmeldt ut fra sykmeldingen du har sendt oss.
Syk etter at du kom tilbake i jobb
NAV betaler sykepengene dine fra fÞrste dag hvis det har gÄtt mindre enn 4 uker fra du begynte Ä jobbe igjen og til du ble syk. Hvis du blir syk senere enn 4 uker etter at du begynte Ä jobbe igjen, betaler arbeidsgiveren din de fÞrste 16 dagene av sykefravÊret.
Dette mÄ du gjÞre:
- Du sender sykmeldingen til oss fra Ditt sykefravÊr pÄ nav.no.
- Den siste dagen i sykmeldingsperioden fÄr du en SMS om at du kan fylle ut sÞknaden om sykepenger.
- Arbeidsgiveren din mÄ sende en inntektsmelding som brukes til Ä beregne sykepengene dine.
Avtjent militĂŠr- eller siviltjeneste
Hvis du har avtjent militĂŠr- eller siviltjeneste, har du rett til sykepenger fra den fĂžrste dagen du begynner Ă„ jobbe.
- Du har rett til sykepenger selv om du har vĂŠrt i tjenesten i mindre enn fire uker.
- Det er ikke noe krav til minsteinntekt for Ä fÄ sykepenger.
- Du fÄr sykepenger hvis du ikke kan jobbe fordi du er syk eller ble skadet mens du avtjener verneplikt.
- Du fÄr sykepenger fra og med dagen etter du har avsluttet verneplikten (dimittert).
Ordningen omfatter ogsÄ
- de som har utfĂžrt verneplikt i Heimevernet
- de som har utfĂžrt verneplikt i militĂŠre skoler
- de som har utfĂžrt verneplikt i reservepolitiet
- de som er fritatt for militĂŠrtjeneste og er overfĂžrt til sivilt arbeid
Dette mÄ du gjÞre nÄr du blir syk
Du kan fÄ sykepenger fra den dagen arbeidsgiveren din har fÄtt beskjed om at du er syk, derfor mÄ du gi beskjed til arbeidsgiveren din sÄ snart som mulig. Du leverer enten egenmelding eller sykmelding.
Hvis du er syk lenger enn egenmeldingsdagene, mÄ du kontakte lege.
Tar utdanning
I utgangspunktet fÄr du ikke sykepenger mens du tar utdanning. Hvis du klarer Ä studere pÄ heltid, gÄr NAV ut fra at du ogsÄ kan arbeide, men vi vil vurdere dette individuelt ut fra situasjonen din nÄr du ble sykmeldt.
Er du sykmeldt fra en deltidsjobb, men klarer likevel Ä fortsette studiene? Da kan du fÄ sykepenger basert pÄ inntekten din hvis du har kombinert jobb og studier over et visst tidsrom.
Innlagt pÄ helseinstitusjon
NÄr du er innlagt pÄ sykehus eller andre helseinstitusjoner, kan du fÄ sykepenger.
Du fÄr sykepenger for mÄneden du er innlagt og de tre pÄfÞlgende mÄnedene. Deretter blir sykepengene redusert med 50 prosent, men skal likevel ikke vÊre lavere enn et sykepengegrunnlag pÄ 50 prosent av grunnbelÞpet.
Hvis du fortsatt har faste og nÞdvendige utgifter til bolig eller forsÞrgingsansvar, kan du likevel fÄ utbetalt sykepengene uten reduksjon.
I fengsel
Du har ikke rett til sykepenger nÄr du sitter i varetekt, soner straff eller har en sÊrreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter eller tilsvarende anstalt i utlandet.
Du kan ha rett til sykepenger hvis du jobber for en arbeidsgiver utenfor fengselet mens du soner straff.
Hvor mye kan du fÄ?
Sykepengene skal dekke inntekten du vanligvis har, opp til 711 720 kroner (6 ganger folketrygdens grunnbelĂžp).
NÄr NAV skal utbetale sykepenger, fastsetter vi et sykepengegrunnlag som sykepengene regnes ut etter. I noen saker mÄ NAV bruke skjÞnn for Ä beregne sykepengegrunnlaget ditt, det vil si inntekten som NAV kommer fram til at du ville hatt om du ikke hadde blitt syk.
Inntekt fra overtid regnes ikke med i sykepengegrunnlaget.
Hvis du starter i ny jobb eller fÄr ny inntekt mens du er sykmeldt, vil sykepengene dine bli gradert.
Hvis du fyller vilkÄrene for bÄde sykepenger og AAP, mÄ du fÞrst bruke sykepengene dine fullt ut. Hvis sykepengegrunnlaget ditt er mindre enn to ganger grunnbelÞpet (2G), kan du likevel velge mellom sykepenger og AAP.
Arbeidstaker
Arbeidsgiveren din utbetaler sykepengene for de fĂžrste 16 dagene du er syk. Dette kalles arbeidsgiverperioden. Hvis du er sykmeldt lenger enn dette, er det NAV som utbetaler sykepengene. NAV utbetaler opp til 711 720 (6G) i sykepenger.
Sykepengene beregnes med utgangspunkt i lÞnnen din de siste tre mÄnedene fÞr du ble sykmeldt.
Hvis sykmeldingen din skyldes yrkesskade, kan du ha andre rettigheter i tillegg. Sykmeldingen din mÄ i tilfelle helt og fullt skyldes yrkesskaden, og NAV mÄ ha godkjent yrkesskaden.
Du fÄr utbetalt feriepenger fra NAV. Feriepengene beregnes pÄ grunnlag av de fÞrste 48 dagene med sykepenger per kalenderÄr.
Hvis du har et tidsbegrenset arbeidsforhold
Du fÄr sykepenger som arbeidstaker i den perioden arbeidsforholdet er avtalt Ä vare. Hvis du er sykmeldt lenger enn dette, kan sykepengene dine bli vurdert pÄ nytt.
Selvstendig nĂŠringsdrivende
Som selvstendig nÊringsdrivende har du rett til sykepenger fra 17. fravÊrsdag. Sykepengene utgjÞr 80 prosent av sykepengegrunnlaget. Men du kan forsikre deg for Ä fÄ dekket stÞrre deler av inntektstapet.
Beregningen av sykepengegrunnlaget tar som regel utgangspunkt i gjennomsnittet av den pensjonsgivende Ärsinntekten for de siste 3 Ärene du har fÄtt skatteoppgjÞr for. Dette gjelder hvis det ikke har skjedd en varig endring.
Har det skjedd varige endringer i arbeidssituasjonen din eller virksomheten? Eller har du nylig startet opp som selvstendig nĂŠringsdrivende?
NAV regner ut sykepengegrunnlaget ditt ut fra det du kan dokumentere av nĂŠringsinntekt.
I slike tilfeller bÞr du sammen med sÞknaden legge ved dokumentasjon pÄ forventet inntekt.
Eksempler pÄ dokumentasjon kan vÊre
- resultatregnskap for innevĂŠrende Ă„r som opplyser om brutto inntekt, fradrag og netto nĂŠringsinntekt
- personinntektsskjema fra forrige Ă„r
- dokumentasjon pÄ innbetalt forskuddsskatt
- utskrevet grunnlag for forskuddsskatt for nĂŠring fra Skatteetaten
Selvstendig nĂŠringsdrivende har ikke rett til feriepenger av sykepengene.
Du kan [forsikre])(#) deg for Ä fÄ dekket stÞrre deler av inntektstapet ditt.
Hvis sykmeldingen din skyldes yrkesskade, og du har tegnet en egen yrkesskadeforsikring, kan du ha andre rettigheter i tillegg. Sykmeldingen din mÄ i tilfelle helt og fullt skyldes yrkesskaden, og NAV mÄ ha godkjent yrkesskaden.
Jordbrukere og reindriftsutĂžvere
Du har rett til sykepenger fra dag 17 av sykefravÊret ditt, og du kan fÄ sykepenger som tilsvarer 80 prosent av lÞnnen din.
- Du kan ha en kollektiv forsikring som gir deg rett til sykeÂpenger med full lĂžnn opp til 711 720 (6G). Sjekk med Skatteetaten om du er omfattet av denne forsikringen.
- Du kan i tillegg tegne individuell forsikring for jordbrukere og reindriftsutĂžvere som gir deg full lĂžnn de 16 fĂžrste sykefravĂŠrsdagene.
Frilanser
Som frilanser har du rett til sykepenger fra 17. fravÊrsdag. Hvis du har tegnet forsikring, kan du fÄ sykepenger de fÞrste 16 kalenderdagene, men da mÄ du levere sykmelding.
Sykepengene utgjÞr 100 prosent av sykepengegrunnlaget. Beregningen tar utgangspunkt i gjennomsnittet av frilansinntekten som rapporteres til a-ordningen for de siste 3 kalendermÄnedene fÞr du ble syk. Reglene for beregning av sykepenger er de samme som for arbeidstakere.
Frilansere har ikke rett til feriepenger av sykepengene.
Hvis sykmeldingen din skyldes yrkesskade, og du har tegnet en egen yrkesskadeforsikring, kan du ha andre rettigheter i tillegg. Sykmeldingen din mÄ i tilfelle helt og fullt skyldes yrkesskaden, og NAV mÄ ha godkjent yrkesskaden.
Fisker
Hvis du mottar lott, fÄr du beregnet sykepenger etter reglene for selvstendig nÊringsdrivende. Hvis du har hyre, beregnes sykepengene etter de samme reglene som for arbeidstakere. Hvis du bÄde mottar lott og er pÄ hyre, beregnes sykepengene pÄ grunnlag av begge disse, les mer under avsnittet hvis du har flere jobber.
Hvis du er registrert i fiskermanntallet pÄ blad B, er du omfattet av en kollektiv forsikring som gir rett til sykepenger med 100 prosent dekning fra fÞrste sykefravÊrsdag. Du har rett til sykepenger selv om du har vÊrt i arbeid i mindre enn fire uker.
Tilkallingsvikar
Hvis du er tilkallingsvikar er du normalt arbeidstaker, og det er disse reglene som gjelder for deg.
Hvis du jobber som tilkallingsvikar i egen nÊringsvirksomhet eller som frilanser, beregnes sykepengene pÄ samme mÄte som for Þvrige nÊringsdrivende eller frilansere.
Har flere arbeidsforhold
Hvis du har flere arbeidsforhold, blir sykepengene beregnet ut fra den samlede inntekten din, begrenset til 711 720 (6G). Dette gjelder selv om du ikke er sykmeldt fra alle arbeidsforholdene.
Hvis den samlede inntekten din er mindre enn 6G vil utbetaling av sykepenger vĂŠre lik inntektstapet ditt.
Hvis den samlede inntekten din er mer enn 6G og
- du har flere arbeidsgivere som alle utbetaler sykepenger mens du er syk, og du er syk fra alle arbeidsforholdene: Da blir sykepengene dine forholdsmessig fordelt ut fra hvor stor andel du jobber i de ulike arbeidsforholdene.
- du har én arbeidsgiver som utbetaler sykepenger mens du er syk, og én arbeidsgiver som ikke gjÞr det: Den arbeidsgiveren som utbetaler sykepenger fÄr dekket hele refusjonskravet sitt, begrenset til 6G. Hvis du tjener mindre enn 6G hos denne arbeidsgiveren, fÄr du utbetalt resten.
- du er selvstendig nĂŠringsdrivende i tillegg til at du har en arbeidsgiver som utbetaler sykepenger mens du er syk. Se punkt 2.
- du har frilansinntekt i tillegg til at du har en arbeidsgiver som utbetaler sykepenger mens du er syk. Se punkt 2.
Midlertidig ute av arbeid
Hvis du har vÊrt ute av arbeid i under en mÄned kan du fÄ sykepenger fra og med den 15. dagen etter at du ble sykmeldt. Sykepengene utgjÞr 65 prosent av sykepengegrunnlaget hvis du ikke jobber, og 100 prosent hvis du jobber nÄr du blir sykmeldt.
Arbeidsledig (dagpengemottaker)
Hvis du fÄr dagpenger, vil du fÄ sykepenger fra den fÞrste dagen du er sykmeldt. Du fÄr det samme utbetalt per dag i sykepenger som du fÄr utbetalt i dagpenger.
Permittert
Hvis du er permittert og mottar dagpenger, vil du fÄ sykepenger fra den fÞrste dagen du er sykmeldt. Du fÄr det samme utbetalt per dag i sykepenger som du fÄr utbetalt i dagpenger.
Har avtjent militĂŠrtjeneste
Hvis du har avtjent militĂŠr eller sivil tjeneste, har du samme rett til sykepenger som arbeidstakere, men med fĂžlgende sĂŠrbestemmelser:
- Sykepengegrunnlaget beregnes pĂ„ grunnlag av det arbeids â og inntektsforholdet du var i fĂžr du begynte i tjenesten.
- Hvis tjenesten har vart, eller var ment Ä vare mer enn 28 dager, fÄr du et minstegrunnlag som tilsvarer 237 240 (2G).
Innlagt pÄ helseinstitusjon
Du fÄr sykepenger for mÄneden du er innlagt og de tre pÄfÞlgende mÄnedene. Deretter blir sykepengene redusert med 50 prosent, men skal likevel ikke vÊre lavere enn et sykepengegrunnlag pÄ 50 prosent av grunnbelÞpet.
Hvis du fortsatt har faste og nÞdvendige utgifter til bolig eller forsÞrgingsansvar, kan du likevel fÄ utbetalt sykepengene uten reduksjon.
Tar utdanning
Studier pÄ deltid
- Er du sykmeldt fra en deltidsjobb, men klarer likevel Ä fortsette studiene? Da kan du fÄ sykepenger basert pÄ inntekten din hvis du har kombinert jobb og studier over et visst tidsrom.
- Klarer du Ä fortsette i jobben, men mÄ avbryte studiene pÄ grunn av sykdom? Da kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger som student. Pengene blir beregnet etter hvor mange timer du jobber.
- Hvis du blir sykmeldt fra deltidsjobben og mÄ avbryte studiene, kan du ha rett til sykepenger i kombinasjon med arbeidsavklaringspenger.
Sykestipend fra LĂ„nekassen
Hvis du blir syk og ikke kan mÞte til undervisningen, kan du fÄ sykestipend fra LÄnekassen.
Hvis arbeidsgiveren ikke godtar sykmeldingen din
Noen ganger kan en arbeidsgiver nekte Ă„ betale sykepenger de fĂžrste 16 dagene av sykefravĂŠret. Hvis arbeidsgiveren din ikke godkjenner sykmeldingen, kan du sĂžke om at NAV betaler deg sykepenger disse 16 dagene.
NÄr kan arbeidsgiveren tvile pÄ sykmeldingen?
Arbeidsgiveren din har ikke rett til Ä fÄ vite sykdomshistorien eller diagnosen din. Det hender likevel at arbeidsgiveren kan stille spÞrsmÄl ved om du har rett til sykepenger.
Her ser du eksempler pÄ situasjoner som kan gi arbeidsgiveren grunnlag for Ä tvile pÄ sykmeldingen:
- Hvis sykmeldingen kommer i forbindelse med permittering, streik, konkurs, oppsigelse, arbeidskonflikt, livskriser, vanskelige livssituasjoner eller ferie.
- Hvis du gjennomfĂžrer aktiviteter som tilsier at du hadde klart Ă„ jobbe.
- Hvis du har latt vĂŠre Ă„ si fra om at du var syk, eller sagt fra fĂžrst etter 14 dager.
- Hvis sykmeldingen er tilbakedatert selv om du har hatt mulighet til Ă„ oppsĂžke lege.
- Hvis legen din uttrykker tvil om du er for syk til Ă„ jobbe.
Slik sĂžker du om at NAV betaler sykepengene de fĂžrste 16 dagene
NAV vil vurdere om du har rett til sykepenger, bÄde for disse 16 dagene og for eventuelle pÄfÞlgende dager du ogsÄ er syk.
Du kan logge deg inn og bruke Send beskjed til NAV. Velg kategorien «Syk». Her skriver du:
«Arbeidsgiveren min vil ikke betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Jeg sÞker om at NAV betaler sykepengene.» Deretter skriver du disse opplysningene:
- Navnet, adressen og telefonnummeret til arbeidsgiveren
- Datoen du sa fra til arbeidsgiveren at du var syk
- MÄten du sa fra pÄ (telefon, SMS, e-post eller liknende)
- Hvem du sa fra til
- Datoen du leverte sykmeldingen
- Om du har vĂŠrt i utlandet mens du var sykmeldt â i tilfelle hvor og nĂ„r
- Om du har jobbet noe i perioden â for hvem og hvor mye
- Din versjon og kommentar til hvorfor arbeidsgiveren din ikke har betalt sykepenger til deg
Hvis du Þnsker det, kan du i stedet be oss om Ä sende deg et sÞknadsskjema pÄ papir. Etter at du har fylt ut sÞknadsskjemaet, kan du sende det til oss digitalt eller i posten. Ta kontakt med oss hvis du Þnsker dette.
NÄr du har sÞkt, vil vi avgjÞre om du har rett til sykepenger. Du fÄr et skriftlig svar nÄr sÞknaden er ferdig behandlet. Saksbehandlingstiden kan ofte vÊre lengre i disse sakene.
Hva gjĂžr NAV?
Vi undersÞker saken nÄr du har sendt oss sÞknaden, se beskrivelsen over. Da innhenter vi opplysninger fra arbeidsgiveren din, eventuelt fra den som har sykmeldt deg.
Ofte mÄ vi innhente utskrift av pasientjournalen din. Som regel ber vi om utskrift for en periode fÞr du ble sykmeldt, og i tiden du var sykmeldt.
Hvis vi mener at du har rett til sykepenger, vil vi utbetale sykepengene til deg og kreve dem tilbake fra arbeidsgiveren etterpÄ.
Hvis vi derimot kommer til samme konklusjon som arbeidsgiveren din, kan vi ikke utbetale sykepenger for de fÞrste 16 dagene av sykefravÊret. Vi mÄ ogsÄ vurdere om du har rett til sykepenger fra dag 17 nÄr vi overtar ansvaret for Ä utbetale sykepenger.
Hvor lenge kan du fÄ?
Hvor lenge du kan fÄ sykepenger avhenger av alderen din.
Under 67 Ă„r
Du kan maksimalt fÄ sykepenger i 52 uker. Grensen er den samme enten du er helt eller delvis sykmeldt.
- SykefravĂŠr 3 Ă„r tilbake i tid blir lagt sammen hvis det er mindre enn 26 uker mellom noen av fravĂŠrene.
- Hvis du har brukt opp de 52 ukene, mÄ det gÄ 26 uker uten sykepenger eller arbeidsavklaringspenger for at du kan fÄ sykepenger pÄ nytt.
- Hvis du mottar arbeidsavklaringspenger som arbeidssĂžker, vil du likevel starte opptjeningen av ny rett til sykepenger.
Hvis du har fÄtt sykepenger i 52 uker og fortsatt ikke kan arbeide pÄ grunn av sykdom eller skade, kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger eller ufÞretrygd.
Mellom 67 og 70 Ă„r
Du kan fÄ sykepenger i opptil 60 dager, uavhengig av om du har tatt ut alderspensjon.
60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter du fylte 67 Ă„r og til og med dagen fĂžr du fyller 70 Ă„r. Hvis du har fylt 70 Ă„r, har du ikke rett til sykepenger.
Ulike former for sykmelding
Sykmelding
Du kan fÄ sykmelding av fastlegen eller en annen som har rett til Ä sykmelde deg hvis det er medisinske grunner til at du ikke kan jobbe.
Gradert sykmelding
Hvis du kan vĂŠre delvis i arbeid, skal du bli delvis sykmeldt. Hensikten er Ă„ holde kontakten med arbeidsplassen og bruke de mulighetene du har til Ă„ jobbe â hvis det er medisinsk forsvarlig.
Den som sykmelder deg skal alltid vurdere om du kan jobbe. Ofte kan det vĂŠre behov for Ă„ tilrettelegge arbeidet.
Sykmelding for enkeltstÄende behandlingsdager
Du kan fÄ sykmelding hvis behandlingen har en slik virkning pÄ deg at du ikke kan jobbe noe den samme dagen.
Avventende sykmelding
Avventende sykmelding er en beskjed til arbeidsgiveren din om at du kan unngÄ sykmelding hvis det blir lagt til rette for deg pÄ arbeidsplassen.
Reisetilskudd som alternativ til sykepenger
Klarer du Ă„ jobbe, men har problemer med Ă„ reise til og fra arbeidsstedet? Da kan du ha rett til reisetilskudd i stedet for sykepenger fra 17. dag etter at du ble sykmeldt.
PengestĂžtte
Andre tilbud
Mer informasjon til deg som
Helse og sykdom
Arbeid, Helse og sykdom
Arbeid, Helse og sykdom
Helse og sykdom
NĂ„r skal du sĂžke?
Du sÞker om sykepenger etter at sykmeldingsperioden er over. I sÞknaden oppgir du hvor mange timer du har jobbet i perioden. Det gjÞr at vi kan justere sykepengene i trÄd med dette, slik at utbetalingene blir riktig.
Hvis sykmeldingen er lengre enn 31 dager, vil den deles opp automatisk, og du kan levere sÞknaden om sykepenger fÞr hele sykefravÊret er over. Du fÄr en melding nÄr sÞknaden er klar til Ä fylles ut. Du kan ogsÄ sjekke datoen ved Ä logge inn pÄ Ditt sykefravÊr.
Som hovedregel mÄ du sÞke om sykepenger innen tre mÄneder.
Du kan fortsatt sende inn sÞknad etter fristen, men du vil kun fÄ sykepenger hvis du oppfyller unntaksreglene:
- Du har Ă„penbart ikke vĂŠrt i stand til Ă„ sende inn sĂžknaden tidligere, eller
- Du har ikke sÞkt tidligere fordi du har fÄtt misvisende opplysninger fra NAV
Eksempel:
Hvis du vil ha sykepenger for dager i mai, mÄ du sÞke senest i lÞpet av august. Hvis du ogsÄ var sykmeldt i april, mÄ du sÞke for disse dagene senest i lÞpet av juli.
SĂžknad og ettersendelse
Se hvordan du gÄr frem i din situasjon:
Arbeidstaker
FÞrst leverer du sykmeldingen til arbeidsgiveren din. Du logger deg inn pÄ Ditt sykefravÊr pÄ nav.no og sender sykmeldingen derfra. Hvis du har fÄtt en papirsykmelding, venter du noen dager, sÄ vil den ogsÄ komme digitalt pÄ Ditt sykefravÊr.
- NÄr perioden for sykmeldingen er over, sÞker du om sykepenger. Du fÄr en melding nÄr den er klar til Ä fylles ut pÄ Ditt sykefravÊr. Du sender sÞknaden fra Ditt sykefravÊr. Merk! Du mÄ sende sÞknad om sykepenger selv om arbeidsgiveren din betaler deg lÞnn mens du er syk. Arbeidsgiveren krever pengene tilbake fra NAV basert pÄ sÞknaden din.
- I sĂžknaden oppgir du om du har jobbet litt mens du har vĂŠrt sykmeldt, om du kom tilbake tidligere enn forventet, om du har jobbet i utlandet, om du var pĂ„ reise utenfor EĂS og andre opplysninger vi trenger for Ă„ behandle sĂžknaden din.
- NÄr du har sendt inn sÞknaden om sykepenger, kan NAV behandle sÞknaden din. Det skjer fÞrst nÄr arbeidsgiveren din har sendt oss opplysninger om inntekten (inntektsmelding). Hvis du har pÄlegg om faste trekk, mÄ arbeidsgiveren din ogsÄ fylle ut skjemaet for trekkopplysninger.
SĂžknad om sykepenger for arbeidstakere
Trekkopplysninger for arbeidstakere
Arbeidsgiver bruker dette skjemaet for Ă„ opplyse NAV om trekk hos arbeidstaker i forbindelse med utbetaling av sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger eller pleie-/ opplĂŠrings- og omsorgspenger.
Selvstendig nĂŠringsdrivende
Du sÞker om sykepenger etter at sykmeldingsperioden er over. Du vil fÄ en melding fra oss nÄr den digitale sÞknaden er klar til Ä fylles ut.
Du logger deg inn pÄ nav.no og sender sÞknaden derfra.
I sĂžknaden oppgir du om du har vĂŠrt i delvis arbeid, om du kom tilbake i full jobb tidligere enn forventet, om du har vĂŠrt i utlandet og andre opplysninger NAV trenger for Ă„ behandle sĂžknaden din.
PÄ den fÞrste sÞknaden i sykefravÊret fÄr du noen ekstra spÞrsmÄl for Ä avgjÞre om du trenger Ä sende inn dokumentasjon pÄ inntekten din eller annen informasjon. Hvis vi trenger dokumentasjon pÄ inntekten din, blir du viderefÞrt til siden for innsending. Der vil det ogsÄ stÄ hva vi trenger fra deg.
Hvis du ikke har det vi trenger lett tilgjengelig, kan du velge Ä sende inn sÞknaden uten dokumentasjonen. Da fÄr du en oppgave pÄ Min side pÄ nav.no om dette senere. Vi kan ikke behandle sÞknaden din fÞr du har sendt inn nÞdvendig dokumentasjon.
Midlertidig ute av arbeid
SÞknad om sykepenger nÄr du midlertidig er ute av arbeid
Dette skjemaet bruker du hvis det er under en mÄned siden forrige arbeidsforhold opphÞrte, du mottar etterlÞnn/sluttvederlag, er i utdanningspermisjon, eller du har startet i nytt arbeidsforhold uten Ä ha ny opptjening til sykepenger.
Planlegger opphold i utlandet
SĂžknad om Ă„ beholde sykepenger under opphold i utlandet
Denne sĂžknaden bruker du hvis du Ăžnsker Ă„ reise ut av EU/EĂS mens du er sykmeldt og du samtidig Ăžnsker Ă„ beholde sykepengene. Du bĂžr sende sĂžknaden fĂžr du reiser, for Ă„ vĂŠre sikker pĂ„ at du beholder sykepengene dine under reisen.
Du har kun rett til sykepenger under opphold utenfor EU/EĂS i 4 uker i lĂžpet av en tolvmĂ„nedersperiode.
Hvis du skal avvikle lovbestemt ferie, skal du ikke sĂžke. I stedet krysser du av for ferie i sĂžknaden om sykepenger som sendes etter at sykmeldingsperioden er over.
Bor i utlandet
Dokumentasjon for sykepenger nÄr du bor i utlandet
Hvis du er fast bosatt i utlandet og skal sende inn dokumentasjon som gjelder sykepenger, sender du dette sammen med en fĂžrsteside.
EgenerklĂŠring for utenlandske sykmeldinger
Du mÄ fylle ut dette skjemaet hvis du har sykmelding fra lege utenfor Norge. Legg ved sykmeldingen din og send skjemaet til NAV.
Hvis du mangler BankID
Hvis du mangler BankID, ikke har legitimasjon pÄ hÞyeste sikkerhetsnivÄ eller har fortrolig adresse i Folkeregisteret, mÄ du bruke del D av papirsykmeldingen til Ä sÞke om sykepenger. Finn riktig adresse.
Hvis du har en arbeidsgiver, mĂ„ du levere del C av sykmeldingen til arbeidsgiveren din. Del D â sĂžknaden â leverer du til den som skal utbetale sykepenger.
Slik behandler vi personopplysningene dine
Etter at du har sĂžkt
Vi starter Ä behandle sÞknaden din om sykepenger nÄr vi har fÄtt sÞknaden fra deg og inntektsmeldingen fra arbeidsgiveren din. Hvis du er selvstendig nÊringsdrivende mÄ du sende inn skjema for inntektsopplysninger.
Du fÄr skriftlig vedtak nÄr sÞknaden er behandlet.
Du finner sykmeldingen og sÞknaden om sykepenger ved Ä logge deg inn pÄ nav.no.
Klagerettigheter
Har du fÄtt et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til NAV-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din pÄ nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til NAV Klageinstans.
Hvis det er feil i sÞknaden din om sykepenger, kan du selv korrigere dette innen ett Är pÄ Ditt sykefravÊr.
Klage pÄ vedtak
I vedtaket stÄr det hvordan du gÄr fram hvis du skal klage, hvem du skal klage til og klagefrist. Hvis du har spÞrsmÄl om vedtaket, kan du kontakte oss.
Anke vedtak
Hvis du er uenig i svaret pÄ klagen din fra NAV klageinstans, kan du med noen unntak anke vedtaket. Fristen for Ä anke stÄr i vedtaket.
Du kan ogsÄ bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager pÄ dine vegne.
Mer om dine
Slik gjĂžr du det
Dette mÄ du gjÞre nÄr du har sykepenger
Det er ulike regler som stiller krav til deg som er sykmeldt. Du skal bidra og medvirke til at du kan komme tilbake i arbeid. Ofte kjenner du egen sykdom og arbeidsoppgaver best. Da er det viktig at du samarbeider med legen, arbeidsgiveren din og NAV, slik at du kan jobbe nÄr det er mulig.
I noen tilfeller kan du fÄ unntak fra aktivitetskravet
Aktivitetsplikten
Som sykmeldt har du plikt til Ă„ vĂŠre i arbeid eller annen arbeidsrettet aktivitet hvis det er mulig. Dette kalles for aktivitetskravet.
I noen tilfeller kan du fÄ unntak fra aktivitetskravet:
- Hvis det er alvorlige medisinske grunner til at du ikke kan vÊre i aktivitet. Den som sykmelder deg mÄ i tilfelle dokumentere dette ved Ä gi utfyllende medisinske opplysninger i sykmeldingen.
- Hvis det ikke er mulig Ä gjennomfÞre aktiviteter pÄ arbeidsplassen. Arbeidsgiveren din mÄ i sÄ fall begrunne dette i oppfÞlgingsplanen som sendes til legen og NAV.
Du mÄ ta imot tilbud om utredning, behandling og tilrettelegging. Dette kalles for medvirkningsplikten.
Aktivitetskravet og medvirkningsplikten gjelder i hele sykefravĂŠret:
- Innen 4 uker skal du og arbeidsgiveren din lage en oppfĂžlgingsplan som beskriver hvordan du kan komme raskest mulig tilbake til jobb.
- Hvis du ikke er i arbeid eller annen arbeidsrettet aktivitet innen 8 uker mÄ NAV vurdere om du oppfyller aktivitetskravet.
- Hvis sykmeldingen er kortere enn 12 uker, vurderer vi arbeidsufÞrheten din opp mot det yrket du har. Hvis sykefravÊret blir langvarig, vurderer vi ogsÄ om det er mulig for deg Ä jobbe i andre yrker.
Du mÄ ta imot tilbud om utredning, behandling og tilrettelegging. Dette kalles for medvirkningsplikten.
Aktivitetskravet og medvirkningsplikten gjelder i hele sykefravĂŠret:
- Innen 4 uker skal du og arbeidsgiveren din lage en oppfĂžlgingsplan som beskriver hvordan du kan komme raskest mulig tilbake til jobb.
- Hvis du ikke er i arbeid eller annen arbeidsrettet aktivitet innen 8 uker mÄ NAV vurdere om du oppfyller aktivitetskravet.
- Hvis sykmeldingen er kortere enn 12 uker, vurderer vi arbeidsufÞrheten din opp mot det yrket du har. Hvis sykefravÊret blir langvarig, vurderer vi ogsÄ om det er mulig for deg Ä jobbe i andre yrker.
For at du fortsatt skal fÄ sykepenger, er hovedregelen at du mÄ vÊre i aktivitet som har med arbeid Ä gjÞre. Det vil si at du er delvis i jobb samtidig som du er sykmeldt.
Du kan enten gjÞre noen av de vanlige arbeidsoppgavene dine, eller du kan gjÞre annet arbeid pÄ arbeidsplassen. Du og arbeidsgiveren din kan fÄ hjelp fra en nÞytral ekspert med kompetanse pÄ sykefravÊr og arbeidsmiljÞ.
Det er viktig at du har god dialog med den som har sykmeldt deg om hva som skal til for at du kan jobbe litt. Legen skal alltid vurdere om det er alvorlige medisinske grunner til at du mÄ vÊre borte fra arbeidet, bÄde ved fÞrste sykmelding og senere. Hvis du kan utfÞre noen av de vanlige arbeidsoppgavene dine, skal du ha gradert sykmelding.
Hvis du jobber noen timer, registrerer du dem i sĂžknaden om sykepenger. Sykepengene dine vil bli gradert ut ifra hvor mye du jobber.
Det samme gjelder hvis du starter i ny jobb mens du er sykmeldt.
OppfĂžlging
Arbeidsgiveren din har plikt til Ä fÞlge deg opp nÄr du er sykmeldt. Hvis du ikke har en arbeidsgiver, er det NAV-kontoret som skal fÞlge deg opp.
Hvis du har en arbeidsgiver
Aktivitetsplikten din henger nÊrt sammen med arbeidsgiverens plikt og muligheter for tilrettelegging. Hvis det ikke er mulig for arbeidsgiveren din Ä tilpasse arbeidsplassen eller oppgavene slik at du kan jobbe, mÄ arbeidsgiveren dokumentere dette i oppfÞlgingsplanen som sendes til NAV.
SykefravĂŠrsoppfĂžlging fra arbeidsgiveren
Arbeidsgiveren har hovedansvaret for Ä gjÞre tilpasninger og fÞlge deg opp pÄ arbeidsplassen. Derfor er det viktig at dere har tett kontakt mens du er sykmeldt.
Arbeidsgiveren din har plikt til Ä legge arbeidet til rette for deg sÄ langt det er mulig. Du har plikt til Ä samarbeide om Ä finne lÞsninger som gjÞr at sykefravÊret ikke blir unÞdvendig langt. Du mÄ vÊre innstilt pÄ Ä gjÞre annet passende arbeid hvis det ikke er mulig for deg Ä gjÞre de vanlige arbeidsoppgavene.
Dette er de viktigste aktivitetene:
- Innen 4 uker: Arbeidsgiveren din skal ta initiativ til Ä utarbeide en oppfÞlgingsplan sammen med deg. Du skal godkjenne planen, og den som har sykmeldt deg skal ha kopi av planen nÄr den er utarbeidet.
- Innen 7 uker: Arbeidsgiveren din skal innkalle deg til dialogmÞte 1. Ved behov kan andre ogsÄ delta, som for eksempel den som har sykmeldt deg, bedriftshelsetjenesten, NAV og tillitsvalgt eller verneombud. Du mÄ vÊre enig hvis den som har sykmeldt deg skal innkalles.
- 8 uker: NAV og den som sykmelder deg skal vurdere om du kan vÊre delvis i arbeid, eventuelt med tilpasninger pÄ arbeidsplassen.
- Innen 6 mÄneder: NAV skal innkalle deg til dialogmÞte 2 sammen med arbeidsgiveren din og eventuelt med den som har sykmeldt deg.
NAV kan hjelpe deg og arbeidsgiveren din med Ă„ finne mulighetene for tilrettelagt arbeid. Hvis du Ăžnsker bistand fra NAV kan du be om et dialogmĂžte med oss.
Les mer om reglene for oppfĂžlging av sykmeldte.
Hvis arbeidsforholdet avsluttes mens du er sykmeldt, er det viktig at du gir beskjed til NAV. Da vil NAV-kontoret gi deg den veiledningen og oppfĂžlgingen du trenger.
Hvis du ikke har en arbeidsgiver
Hvis du ikke har en arbeidsgiver, er det NAV-kontoret du holder kontakt med. Du fÄr derfor en aktivitetsplan med NAV hvis sykefravÊret blir langvarig. I den digitale aktivitetsplanen som du kan opprette pÄ nav.no, kan du kommunisere direkte med NAV-veilederen din.
NĂ„r utbetales pengene?
Vi starter Ä saksbehandle sÞknaden din om sykepenger nÄr vi har fÄtt sÞknaden fra deg og inntektsmeldingen fra arbeidsgiveren din.
I din utbetalingsoversikt kan du se utbetalingen pÄ kvelden den dagen pengene er utbetalt.
Hvis vi innvilger sÞknaden din fÞr den 20. i den samme mÄneden som sykmeldingen din gjelder for, fÄr du pengene innen den 25. denne mÄneden. Ellers fÄr du vanligvis utbetalt sykepengene innen 5 dager etter at NAV har innvilget sÞknaden din.
Hvis sÞknaden din gjelder dager i to ulike kalendermÄneder, kan utbetalingen bli delt i to.
I desember blir pengene utbetalt 12. desember, hvis vi innvilger sĂžknaden fĂžr 6. desember. SĂžknader vi innvilger etter 6. desember blir utbetalt innen 5 dager.
Datoen du fÄr sykepengene dine avhenger av hvilken periode du har vÊrt sykmeldt og nÄr vi innvilger sÞknaden din.
Eksempler pÄ utbetaling i ulike situasjoner
Eksempel 1
Du er sykmeldt fra 1. april til 14. april. Vi innvilger sÞknaden din 15. april. Da fÄr du sykepenger for hele perioden 25. april.
Hvis vi innvilger sÞknaden din etter den 20. i mÄneden, fÄr du som regel pengene innen 5 dager.
Eksempel 2
Du er sykmeldt fra 15. april til 25. april. Vi innvilger sÞknaden din 28. april. Da fÄr du som regel sykepenger for hele perioden innen 5 dager etter 28. april, altsÄ innen 2. mai.
Hvis vi innvilger sÞknaden din etter den mÄneden sÞknaden gjelder for, fÄr du som regel pengene innen fem dager.
Eksempel 3
Du er sykmeldt fra 28. februar til 15. mars. Vi innvilger sÞknaden din 18. mai. Da fÄr du som regel sykepenger for hele perioden innen 5 dager etter 18. mai, altsÄ innen 23. mai.
Eksempel 4
Du er sykmeldt fra 25. mars til 5. april. Vi innvilger sÞknaden din 7. april. Da fÄr du som regel sykepenger for 25.-31. mars innen 5 dager etter 7. april, altsÄ innen 12. april. Du fÄr sykepenger for 1.-5. april den 25. april.
Skatt
Hvis du er arbeidstaker, frilanser eller fÄr en pengestÞtte fra NAV, blir det trukket skatt av utbetalingene fra NAV.
Feriepenger
Feriepengene blir utbetalt i mai Ă„ret etter at feriepengene er opptjent.
Arbeidstakere som fÄr sykepenger fra NAV, fÄr feriepenger for de fÞrste 48 sykepengedagene i opptjeningsÄret. Hvis arbeidsgiveren din har forskuttert sykepengene, vil vi utbetale feriepengene til arbeidsgiveren din.
Feriepengene utgjÞr 10,2 prosent av de sykepengene som gir rett til feriepenger. For arbeidstakere som har fylt 59 Är i opptjeningsÄret, er prosentsatsen forhÞyet til 12,5.
Hvis stÞnadsperioden gÄr fra ett kalenderÄr og over i neste kalenderÄr, vil du i Är kun fÄ utbetalt feriepenger av de dagene du har hatt med sykepenger forrige kalenderÄr. Du kan maksimalt fÄ utbetalt feriepenger for 48 sykepengedager for hvert opptjeningsÄr.
Feriepenger for innevÊrende kalenderÄr utbetales ved neste Ärs feriepengeutbetaling.
Perioden som benyttes pÄ utbetaling av feriepenger, og som vises pÄ utbetalingsmeldingen, er 1. til 31. mai i det Äret de utbetales.
Meld fra om endringer
Er det endringer i inntekten eller jobbsituasjonen din? Eller planlegger du Ä bo i utlandet? Det kan ha betydning for belÞpet du fÄr utbetalt fra NAV. I slike tilfeller mÄ du derfor straks melde fra til NAV.
Reise eller flytte til utlandet
Hvis du vurderer Ä reise mens du er sykmeldt, er det noen ting du mÄ sjekke pÄ forhÄnd.
- Du mÄ sjekke med arbeidsgiveren din om reisen vil hindre planlagt oppfÞlging og aktivitet pÄ arbeidsplassen.
- Du mÄ delta aktivt for Ä komme tilbake i arbeid for Ä fÄ sykepenger. Du mÄ forsikre deg om at reisen ikke vil hindre aktiviteter du har avtalt med NAV. Hvis du er usikker, kan du skrive til oss fra nav.no.
- Du mÄ sjekke med den som har sykmeldt deg om reisen vil forverre helsetilstanden din, og om den vil hindre planlagt behandling.
Hvilke regler som gjelder, kommer an pÄ hvor du skal reise.
I Norden
Hvis du skal reise innenfor Norden, trenger du ikke sÞke om Ä beholde sykepenger, men du mÄ sjekke at reisen er forenelig med pliktene du har som sykmeldt.
Innenfor EĂS
Hvis du er EĂS-borger og skal reise til et land innenfor EĂS, trenger du ikke sĂžke NAV pĂ„ forhĂ„nd, men du mĂ„ sjekke at reisen er forenelig med pliktene du har som sykmeldt.
Hvis du ikke er statsborger i et EU/EĂS-land, mĂ„ du sĂžke om Ă„ beholde sykepenger hvis du reiser utenfor Norden.
Hvis du er statsborger i et land utenfor EU/EĂS, mĂ„ du benytte sĂžknaden pĂ„ papir.
Utenfor EĂS
Hvis du reiser utenfor EĂS, har du i utgangspunktet ikke rett til sykepenger. Du kan likevel sĂžke NAV om Ă„ fĂ„ beholde sykepengene i 4 uker i lĂžpet av en 12 mĂ„neders periode. Hvis du vil vĂŠre sikker pĂ„ svaret, bĂžr du sĂžke fĂžr du reiser. GĂ„ til sĂžknad om Ă„ beholde sykepenger utenfor EĂS.
Hva kan skje med sykepengene dine hvis du er pÄ reise?
- Hvis reisen forlenger sykefravÊret ditt eller hindrer planlagte aktiviteter, kan du risikere at sykepengene stanses i den perioden du er pÄ reise.
- Hvis sykepengene stanses, risikerer du ogsÄ at sykepengene beregnes etter et nytt og lavere grunnlag nÄr du er tilbake fra reisen.
- Hvis du er pÄ reise i 4 uker eller mer og sykepengene stanses i denne perioden, risikerer du ogsÄ Ä fÄ avslag pÄ videre sÞknad om sykepenger.
Ferie og sykepenger
Du kan dra pÄ ferie mens du er sykmeldt, men du fÄr ikke sykepenger i ferien.
NĂ„r du tar ut lovbestemt ferie, skal du derfor ikke sĂžke om Ă„ beholde sykepengene selv om du skal reise ut av Norge. Da krysser du bare av for ferie i selve sĂžknaden om sykepenger.
Sykepengene stoppes nÄr du har ferie, og samtidig forskyves tidspunktet for hvor lenge du har rett til sykepenger.
Se hva som gjelder i din situasjon:
Syk i ferien
Hvis du har begynt ferien og blir syk, kan du ha rett til Ä fÄ utsatt ferien. Dette mÄ du avtale med arbeidsgiveren din. Hvis ferien blir utsatt, krysser du nei pÄ spÞrsmÄlet om du har hatt ferie. Blir ikke ferien utsatt og du har ferie som avtalt, krysser du ja pÄ spÞrsmÄlet om du har hatt ferie.
Er du delvis sykmeldt? Du krysser ja pÄ spÞrsmÄlet om ferie hvis du har avtalt ferie i perioden. Som delvis sykmeldt kan du ikke utsette avtalt ferie.
Det er ikke mulig Ä ta ut ferie de dagene du skulle arbeidet og fÄ utbetalt sykepenger for de andre.
Er du lĂŠrer?
Som lÊrer har du normalt ferie i hele juli. Fridager fÞr og etter juli er avspasering. Fridager i forbindelse med pÄske, vinterferie og hÞstferie er avspasering. Hvis du blir syk i juli og ikke kan ta ferie som planlagt fordi du er syk, kan du utsette ferien. Det gjelder uansett om du er syk fÞr ferien eller blir syk i ferien. Hvis du skal utsette ferien, mÄ du avtale det med arbeidsgiveren din. Du har rett til sykepenger de dagene du avspaserer, og du skal ikke krysse av for at du har ferie pÄ avspaseringsdagene.
Er du selvstendig nĂŠringsdrivende eller frilanser?
Selvstendig nĂŠringsdrivende og frilansere har ikke rett til lovbestemt ferie slik som arbeidstakere. Hvis du planlegger Ă„ reise til et land utenfor EĂS, kan du lese mer om det her.
Avspasere og ta ferie
Avspasering er ikke ferie. Avspasering er opptjent fritid. Hvis fridagene du har er avspasering, krysser du nei pÄ spÞrsmÄlet om du har hatt ferie. Noen har bÄde avspasering og feriedager i forbindelse med en ferieperiode. For dagene du avspaserer, krysser du nei pÄ spÞrsmÄlet om ferie. For dagene du har ferie, krysser du ja pÄ spÞrsmÄlet. Er du usikker pÄ om fridagene er ferie eller ikke, bÞr du snakke med arbeidsgiveren din.
Ta ut seniordager
Seniordager er tjenestefri og ikke ferie. Er du syk pÄ seniordager, krysser du nei pÄ spÞrsmÄlet om ferie. Du vil fÄ sykepenger for de dagene.
Syk pÄ en offentlig helligdag
En offentlig helligdag hvor man normalt har fri, er ikke en feriedag. Du skal derfor krysse nei pÄ spÞrsmÄlet om ferie. Hvis du likevel har avtalt ferie i en periode der det er én eller flere helligdager, skal du krysse ja pÄ spÞrsmÄlet om ferie.
Skal ha ferie i en jobb du ikke er sykmeldt fra
Har du flere jobber, men er ikke sykmeldt fra alle? Hvis du bare skal ha ferie fra den arbeidsplassen du ikke er sykmeldt fra, skal du krysse nei pÄ spÞrsmÄlet om du har hatt ferie.
Jobb og sykepenger
NÄr det nÊrmer seg datoen du ikke lenger kan fÄ sykepenger, er det viktig Ä planlegge veien videre.
Tror du at du snart er tilbake i jobb, eller trenger du mer veiledning? Kanskje du mÄ bytte jobb?
Se hva du gjĂžr i ulike situasjoner:
Du kan vĂŠre delvis i arbeid
Hvis du kan vĂŠre delvis i arbeid, skal du bli delvis sykmeldt. Hensikten er Ă„ holde kontakten med arbeidsplassen og bruke de mulighetene du har til Ă„ jobbe â hvis det er medisinsk forsvarlig.
Den som sykmelder deg skal alltid vurdere om du kan jobbe. Ofte kan det vĂŠre behov for Ă„ tilrettelegge arbeidet.
Du vil komme tidligere tilbake i jobb
Du kan begynne Ä jobbe fÞr sykmeldingsperioden er utlÞpt, og du trenger ikke gi beskjed til NAV pÄ forhÄnd. Det er heller ikke nÞdvendig Ä be legen om friskmelding. Du avtaler oppstart med arbeidsgiveren din.
Du er forsikret
Hvis du er 100 prosent sykmeldt, er du dekket av yrkesskadeforsikringen hvis du begynner Ä jobbe igjen fÞr sykmeldingsperioden er over. Forutsetningen er at arbeidsgiveren din kan bekrefte at dere har avtalt at du skal begynne Ä jobbe igjen. Det er ikke noen spesielle krav til hvordan bekreftelsen gis. Hvis det oppstÄr en sak, holder det at arbeidsgiveren din bekrefter overfor oss at dere har avtalt at du har begynt Ä jobbe igjen. Bekreftelsen kan gis bÄde skriftlig og muntlig.
Du blir permittert
Hvis du er 100 prosent sykmeldt
Du kan bli permittert selv om du er 100 prosent sykmeldt. Da fÄr du fortsatt sykepenger fra NAV, maksimalt 6 ganger grunnbelÞpet i folketrygden.
Hvis du fremdeles er permittert nÄr du blir friskmeldt, fÄr du som hovedregel lÞnn fra arbeidsgiveren din de 15 fÞrste dagene. Deretter kan du ha rett til dagpenger.
PengestĂžtte
Du mÄ ha sykmelding fra lege for Ä fÄ sykepenger nÄr du er permittert. Du kan ikke bruke egenmelding.
Er du bare delvis permittert? Siden du er 100 prosent sykmeldt fĂžr du ble permittert, trenger du kun Ă©n sykmelding som arbeidstaker.
Dette mÄ du gjÞre:
- Vi trenger en kopi av permitteringsvarselet du har fÄtt av arbeidsgiveren din, slik at vi kan beregne sykepengene dine riktig. Du kan levere permitteringsvarselet ved Ä laste det opp digitalt eller sende det i posten.
- Du sender sykmeldingen til oss fra Ditt sykefravÊr pÄ nav.no.
- Den siste dagen i sykmeldingsperioden fÄr du en SMS om at du kan fylle ut sÞknaden om sykepenger.
- Arbeidsgiveren din mÄ sende en inntektsmelding som brukes til Ä beregne sykepengene dine.
- NÄr du blir friskmeldt, registrerer du deg som arbeidssÞker og sÞker om dagpenger. Du fÄr tidligst dagpenger fra nÄr du har registrert deg og levert sÞknad. Hvis du fÄr problemer med registreringen, kan du bruke Skriv til oss.
Hvis du er delvis sykmeldt
Du kan bli permittert fra den delen av jobben som du ikke er sykmeldt fra. Etter at arbeidsgiveren din har betalt deg lĂžnn i 15 dager, kan du ha rett til dagpenger for den delen du ikke er sykmeldt, men bare hvis du er 50 prosent sykmeldt eller mindre.
Er du sykmeldt mer enn 50 prosent, kan du ikke fÄ dagpenger i kombinasjon med sykepenger. Da fÄr du sykepenger for de prosentene du er sykmeldt.
Er du bare delvis permittert? Be legen om Ă„ fĂ„ to sykmeldinger. De to sykmeldingene fĂžrer til hver sin sĂžknad om sykepenger â Ă©n som arbeidstaker og Ă©n som permittert. Vi trenger de to ulike sĂžknadene for Ă„ beregne sykepengene dine riktig.
Dette mÄ du gjÞre:
- Vi trenger en kopi av permitteringsvarselet du har fÄtt av arbeidsgiveren din, slik at vi kan beregne sykepengene dine riktig. Du kan levere permitteringsvarselet ved Ä laste det opp digitalt eller sende det i posten.
- Du sender sykmeldingen til oss fra Ditt sykefravÊr pÄ nav.no.
- Den siste dagen i sykmeldingsperioden fÄr du en SMS om at du kan fylle ut sÞknaden om sykepenger.
- Arbeidsgiveren din mÄ sende en inntektsmelding som brukes til Ä beregne sykepengene dine.
- NÄr permitteringen starter, kan du registrere deg som arbeidssÞker og sÞke om dagpenger. Du fÄr tidligst dagpenger fra nÄr du har registrert deg og levert sÞknad. Hvis du fÄr problemer med registreringen, kan du bruke Skriv til oss.
PengestĂžtte
Du blir arbeidsledig
Hvis du er 100 prosent sykmeldt
Du kan fortsatt ha rett til sykepenger hvis du blir arbeidsledig under sykmeldingsperioden. Da fÄr du fortsatt sykepenger fra NAV, maksimalt 6 ganger grunnbelÞpet i folketrygden.
Det er NAV som skal ta over oppfÞlgingsansvaret nÄr du ikke lenger har en arbeidsgiver.
Hvis du fremdeles er arbeidsledig nÄr du blir friskmeldt, kan du ha rett til dagpenger.
PengestĂžtte
Er du bare delvis arbeidsledig? Be legen om Ă„ fĂ„ to sykmeldinger hvis du er sykmeldt bĂ„de fra jobben din og fra Ă„ vĂŠre arbeidssĂžker. De to sykmeldingene fĂžrer til hver sin sĂžknad om sykepenger â Ă©n som arbeidstaker og Ă©n som arbeidsledig. Vi trenger de to ulike sĂžknadene for Ă„ beregne sykepengene dine riktig. Arbeidsgiveren din mĂ„ sende oss inntektsmelding.
Dette mÄ du gjÞre:
- Du sender sykmeldingen til oss fra Ditt sykefravÊr pÄ nav.no.
- Den siste dagen i sykmeldingsperioden fÄr du en SMS om at du kan fylle ut sÞknaden om sykepenger.
- Send beskjed til oss om at du har blitt arbeidsledig. Send beskjed til NAV.
- NÄr du blir friskmeldt, registrerer du deg som arbeidssÞker og sÞker om dagpenger. Du fÄr tidligst dagpenger fra nÄr du har registrert deg og levert sÞknad. Hvis du fÄr problemer med registreringen, kan du bruke Skriv til oss.
Hvis du er delvis sykmeldt
For Ä fÄ en kombinasjon av sykepenger og dagpenger, kan du ikke vÊre mer enn 50 prosent sykmeldt. Det er NAV som skal ta over oppfÞlgingsansvaret nÄr du ikke lenger har en arbeidsgiver.
Er du bare delvis arbeidsledig? Be legen om Ă„ fĂ„ to sykmeldinger hvis du er sykmeldt bĂ„de fra jobben din og fra Ă„ vĂŠre arbeidssĂžker. De to sykmeldingene fĂžrer til hver sin sĂžknad om sykepenger â Ă©n som arbeidstaker og Ă©n som arbeidsledig. Vi trenger de to ulike sĂžknadene for Ă„ beregne sykepengene dine riktig. Arbeidsgiveren din mĂ„ sende oss inntektsmelding.
Dette mÄ du gjÞre:
- Du sender sykmeldingen til oss fra Ditt sykefravÊr pÄ nav.no.
- Den siste dagen i sykmeldingsperioden fÄr du en SMS om at du kan fylle ut sÞknaden om sykepenger.
- Send beskjed til oss om at du har blitt arbeidsledig. Send beskjed til NAV.
Du mÄ registrere deg som arbeidssÞker og sÞke om dagpenger. Du fÄr tidligst dagpenger fra nÄr du har registrert deg og levert sÞknad. Hvis du fÄr problemer med registreringen, kan du bruke Skriv til oss.
PengestĂžtte
Du mÄ bytte jobb
Ofte er det mulig Ă„ fungere bedre i en annen jobb enn den man ble sykmeldt fra. Ny jobb kan vĂŠre aktuelt hvis
- det er vanskelig for deg Ă„ utfĂžre arbeidsoppgavene du hadde fĂžr du ble syk
- det er andre forhold hos arbeidsgiveren din som gjĂžr det vanskelig for deg Ă„ fungere i jobben.
Snakk gjerne med en av vÄre veiledere om hva som kan gjÞre det lettere for deg Ä komme i ny jobb.
PÄ arbeidsplassen.no finner du ledige stillinger i hele landet. Her legger du ogsÄ inn eller oppdaterer CV-en din.
Arbeid
Hvis alle muligheter for Ä komme tilbake til arbeidsplassen din er forsÞkt, kan du fÄ sykepenger i inntil 12 uker mens du sÞker ny jobb. Dette mÄ skje innenfor de 52 ukene som er maksimal periode med sykepenger.
Hjelp til Ă„ komme i jobb
Hvis du leter du etter ny jobb i en kort periode, kan det vĂŠre riktig Ă„ sĂžke dagpenger. Du kan tidligst motta dagpenger fra det tidspunktet du sĂžker om dagpenger og er registrert som arbeidssĂžker.
PengestĂžtte
Utdanning for Ă„ komme tilbake i arbeid
I noen tilfeller kan NAV godkjenne utdanningen din som et arbeidsrettet tiltak mens du fÄr sykepenger eller arbeidsavklaringspenger.
PengestĂžtte
Det lokale NAV-kontoret vil vurdere situasjonen og hvilke opplysninger som trengs til sĂžknaden din. Se hvordan du kan kontakte oss.
NÄr det snart er slutt pÄ sykepengene
NÄr du har mindre enn 90 arbeidsdager igjen med sykepenger, skal du fÄ en oppgave med informasjon pÄ Min side eller et brev i posten.
Hvis du ikke har fÄtt informasjonen om at sykepengene snart tar slutt, og du tror du har mindre enn 90 arbeidsdager igjen med sykepenger, kan du kontakte oss. Da hjelper vi deg med Ä finne ut hvor lenge du har fÄtt sykepenger, og nÄr de tar slutt.
Har du snakket med arbeidsgiveren din?
Arbeidsgiveren din har ansvar for Ä fÞlge deg opp mens du er syk og sÄ lenge du er ansatt. Arbeidsgiveren din skal, sÄ langt det er mulig, tilpasse arbeidsplassen og oppgavene dine slik at du kan jobbe.
Ditt ansvar er Ă„ vĂŠre med og finne lĂžsninger slik at du kan komme tilbake i jobb. Snakk med lederen din og undersĂžk hvilke muligheter det er for tilrettelegging, og hvordan dere sammen kan planlegge oppstarten.
Du skal tilbake i jobben din
Arbeidsgiveren din har ansvar for Ä fÞlge deg opp mens du er syk og sÄ lenge du er ansatt. Arbeidsgiveren din skal, sÄ langt det er mulig, tilpasse arbeidsplassen og oppgavene dine slik at du kan jobbe.
Ditt ansvar er Ă„ vĂŠre med og finne lĂžsninger slik at du kan komme tilbake i jobb. Snakk med lederen din og undersĂžk hvilke muligheter det er for tilrettelegging, og hvordan dere sammen kan planlegge oppstarten.
Du fortsatt er syk
Hvis du ser at du ikke er frisk nok til Ä gÄ tilbake til jobb slik som fÞr, kan det vÊre riktig Ä sÞke om arbeidsavklaringspenger (AAP). Du mÄ selv sÞke om AAP.
Du kan fÄ AAP fra den dagen det er slutt pÄ sykepengene, men ikke fÞr du har sÞkt. Derfor er det viktig at du sÞker i god tid fÞr retten din til sykepenger er brukt opp.
Du blir syk pÄ nytt
Det mÄ gÄ 26 uker uten sykepenger eller AAP fÞr du kan fÄ sykepenger igjen. Ta gjerne kontakt med NAV eller snakk med veilederen din om dette.
PengestĂžtte
Hvordan blir Ăžkonomien din?
Det er bare sykepenger som erstatter inntekten din med 100 prosent, opp til 6G. Derfor mÄ du vÊre forberedt pÄ Ä gÄ ned i inntekt etter de 52 ukene med sykepenger. Du kan ha rett til annen Þkonomisk stÞtte fra NAV hvis du ikke kan jobbe. Dette mÄ du i tilfelle sÞke om. Situasjonen din avgjÞr hva som er aktuelt for deg.
Sjekk forsikring og pensjon
Du kan ogsÄ undersÞke om du har rettigheter hos forsikringsselskapet ditt eller pensjonskassen du eventuelt er medlem i. Det er ikke NAV som administrerer slike ordninger. Snakk med arbeidsgiveren din om dette.
NĂ„r tiden med sykepenger er over
Du kan ikke bli sagt opp det fÞrste Äret du er sykmeldt. Hvis du har vÊrt syk i mer enn ett Är, gjelder vanlige regler om saklig grunn til oppsigelse. Les mer om reglene for oppsigelse pÄ arbeidstilsynet.no.