Flere får sosialhjelp og flere sliter økonomisk

Dyrtiden har ført til at mange har fått en mer presset økonomi. De fleste klarer å håndtere de økte utgiftene, men for en del har situasjonen blitt så krevende at de trenger hjelp fra NAV. Arbeids- og velferdsdirektoratet har spurt landets 12 største kommuner om utviklingen på sosialhjelpsområdet det siste året. Undersøkelsen viser at:

• 16 prosent flere mottok sosialhjelp i september i år, sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen varierer mellom kommunene, fra 8 til 35 prosent.
• Ukrainske flyktninger utgjør den største gruppen nye mottakere  
• Flere av de som mottar ytelser fra NAV har behov for supplerende sosialhjelp
• Flere barnefamilier og unge under 30 år får sosialhjelp
• Flere med lav lønnsinntekt, eller som tidligere har levd på marginene får sosialhjelp
• Flere får økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning

Kommunene forteller også om økt pågang fra folk som trenger økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. NAV-direktør Hans Christian Holte er ikke overrasket over utviklingen. 

– Dette både bekrefter og nyanserer historier vi har sett og hørt i media og fra andre aktører. Når vi ser et økende antall mennesker i Norge som ikke har nok penger til å betale for basale ting som bolig, strøm, mat og aktiviteter for barna, så er det en utvikling vi ikke ønsker og som vi må motvirke, sier Holte.

Ønsker at flere arbeidsgivere åpner dørene

Av de nye sosialhjelpsmottakerne utgjør ukrainske flyktninger den største gruppen. De fleste ukrainske flyktninger deltar i introduksjonsprogram og norskopplæring i regi av kommunene. Frem til de starter i programmet og får utbetalt introduksjonsstønad, kan de motta sosialhjelp. Etter endt introduksjonsprogram er målet jobb. Men for de som ikke har kommet seg ut i jobb, så vil ofte økonomisk sosialhjelp være eneste mulighet til pengestøtte fra NAV fordi de ikke har rett til andre ytelser.

– Vi mener mange i denne gruppen har gode forutsetninger for å få seg jobb. Vi ser at stadig flere er i arbeid, men for å lykkes enda bedre er vi avhengige av at flere arbeidsgivere åpner dørene, sier Holte.

Han legger til at arbeidsmarkedet i Norge er sterkt, med lav ledighet og mangel på arbeidskraft. Dette gir gode forutsetninger for å få flere av de som står utenfor, inn i jobb.

Mer oppmerksomme på barns behov

Siden dyrtiden satte inn for fullt har NAV-kontorene iverksatt flere tiltak. Blant annet har tilgjengeligheten blitt bedre, det er utarbeidet fagmateriell for NAV-kontorene som blant annet tydeliggjør veiledernes handlingsrom, og flere har gått aktivt ut for å gjøre tjenestene sine mer kjent for innbyggerne.

Samtlige NAV-kontor i undersøkelsen oppgir også at barn har fått økt oppmerksomhet. Særlig to endringer er tydelige: NAV-kontorene har blitt rausere med barn, og de kartlegger barns behov mer systematisk. En del av forklaringen handler om at det er blitt lovpålagt å holde barnetrygden utenfor når man beregner økonomisk sosialhjelp, og at tilsyn fra Statsforvalteren har hatt effekt.

– At barna har fått mer oppmerksomhet er veldig positivt og noe vi har jobbet aktivt med over tid. Vi vet at jo tidligere vi oppdager utsatte barn, jo større er mulighetene for å snu uheldig utvikling og uheldige konsekvenser av vanskelige levekår. Derfor skal vi alltid tenke på barna i våre beslutninger, og det viser denne undersøkelsen at vi også gjør, sier NAV-direktøren.

Økt press på NAV-kontorene

Bolig er et stort tema i undersøkelsen. Det fremstår som at en stor del av problemene folk står i, handler om bolig. Med renteøkninger og prisvekst har prisene på leieboliger økt. Tilgangen på leieboliger er også svært knapp flere steder, og har blitt enda strammere som følge av Norge tar imot mange ukrainske flyktninger.

Dessuten nevner de 12 kommunene at endringer i spesialisthelsetjenesten har ført til større behov for å skaffe midlertidige boliger. Dette betyr i praksis at veldig syke mennesker skrives ut tidligere enn før, og noen i denne gruppen er det krevende å finne bolig til. Ingen av kommunene som er intervjuet har imidlertid sagt at de ikke greier å finne bolig til de som trenger det. Men de kommuniserer at det er press på tjenestene.

Selv om kommunene gir uttrykk for at de håndterer situasjonen, legger de ikke skjul på at presset på de sosiale tjenestene har økt. NAV-direktøren har stor respekt for det arbeidet som gjøres på NAV-kontorene.

– Den utviklingen vi ser er en utfordring for hele samfunnet vårt. Mange NAV-kontor har krevende dager og står på for å hjelpe de stadig flere som sliter. Jeg er veldig stolt av måten de ansatte har møtt dette på og er sikker på at våre kommunale makkere også er det. Nå må vi bruke den nye innsikten vi har fått til å videreutvikle tjenestetilbudet til våre felles brukere, sier Holte.

Skulder ved skulder med frivilligheten

En del av de menneskene NAV hjelper, mottar også hjelp fra frivillige aktører. Mange steder er det et tett og godt samarbeid mellom NAV og frivilligheten. Tre av kommunene som er spurt har frivillighetskoordinatorer, og mange har regelmessige møter med de frivillige. I enkelte kommuner jobber NAV og frivillige på hverandres arenaer. For eksempel er gjeldsrådgivere tilgjengelige ved matutdeling hos Frelsesarmeen i en av kommunene.

– NAV og frivilligheten har ulike roller, men har til felles at vi møter mange av de samme menneskene. I den situasjonen vi har nå, der flere har det tøft økonomisk, er det særlig viktig at vi står sammen og at vi bruker hverandres kompetanse for å hjelpe folk på en best mulig måte, sier Holte.

Ifølge kommunene oppgir de frivillige om økt pågang på matutdeling. Det mest verdifulle bidraget fra frivilligheten mener de imidlertid er det arbeidet de gjør med fritidsaktiviteter og integrering. Mange nevner fritidstilbud for barn, men også integrering av voksne gjennom felles møteplasser. Dette er arenaer der NAV ikke er til stede, og her fremhever mange av NAV-kontorene at de frivillige gjør en svært viktig jobb.