Arkiv - Hjelpestønad per 31. mars 2011-2020

Hjelpestønadsmottakere

Nye hjelpestønadsmottakere

Utviklingen i antall personer med hjelpestønad

Ved utgangen av mars 2020 var det 62 100 personer som mottok hjelpestønad. Det er en prosentvis økning på 2,4 prosent siden mars 2019, mens det fra 2018 til 2019 var en nedgang i antall mottakere på 14,7 prosent.

Den kraftige nedgangen skyldes at sats 0 opphørte fra 1. juli 2018. Det var om lag 10 800 personer som mottok sats 0 i juni 2018 og som dermed hadde avgang fra hjelpestønadsordningen i juli måned. Sats 0 ble gitt til hjelp i huset, og har ikke blitt innvilget til nye mottakere etter 1992, mens de som allerede hadde fått innvilget denne satsen fikk beholde den. Det var flere kvinner enn menn som mottok sats 0 (89 % kvinner), og 88 prosent av mottakerne var 60 år eller eldre i juni 2018.

Etter at sats 0 opphørte i 2018 er det nå flere unge hjelpestønadsmottakere, enn tidligere (da var 42 % i alderen 0-17 år). I mars 2019 var 50,6 prosent under 18 år og 51,1 prosent i mars 2020. 27,7 prosent var i alderen 18-49 år og 21,2 prosent var 50 år og eldre i mars 2020.

Fra 2016 har det vært færre kvinner enn menn som mottar hjelpestønad og ved utgangen av mars 2020 var 40,8 prosent av mottakerne kvinner. Andelen kvinnelige mottakere har sunket i hele 10-årsperioden, og gikk spesielt kraftig ned etter at sats 0 opphørte. Fra mars 2018 til mars 2019 gikk andelen kvinner ned fra 49 til 41 prosent.

Det er flest personer med hjelpestønad i Viken og i Vestland, mens det er færrest personer i de nordligste fylkene (Nordland og i Troms og Finnmark).

59,4 prosent av alle med hjelpestønad mottok sats 1 ved utgangen av mars 2020, en nedgang fra mars 2019 hvor andelen var 61,1 prosent.

Sats 2, 3 og 4 kan ytes i tilfeller der barn under 18 år har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad. I mars 2020 var det 29 prosent som mottok sats 2, 9 prosent sats 3 og 2 prosent sats 4.

Nye mottakere

Ca. 1 800 nye mottakere fikk innvilget hjelpestønad i løpet av første kvartal 2020. Det er i 300 flere enn for samme periode i 2019. I 2018 var det ca. 1 600 nye personer i perioden januar-mars.   
37 prosent av de nye mottakerne i første kvartal 2020 var kvinner, i 2019 var kvinneandelen 38 prosent.

Det har vært en økning i andelen unge hjelpestønadsmottakere fra 2017. 78 prosent av de nye mottakene var under 18 år i 2020 (1 400 personer), og 75 prosent i 2019 (1 100 personer).

Diagnoser

Nær 1 000 personer, eller omlag 55 prosent av hjelpestønadsmottakerne som fikk innvilget stønad i løpet av første kvartal 2020 hadde en diagnose innen hovedgruppen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Andelen har økt fra 42 prosent i 2014. De fleste i denne diagnosegruppen har nevroser og atferdsforstyrrelser (49 prosent) og her inngår hyperkinetiske forstyrrelser som ADHD, autisme og Aspergers syndrom. I 2019 var andelene 51 prosent med psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser og 44 prosent med nevroser og atferdsforstyrrelser.

Den nest største hovedgruppen er sykdommer i nervesystemet (som blant annet omfatter multippel sklerose, postviralt utmattelsessyndrom (ME) og epilepsi. Dette omfattet i underkant av 200 personer eller 10 prosent av de nye mottakerne (omtrent like mange personer i første kvartal 2019).

I overkant av 7 prosent av de nye mottakerne i 2020 hadde diagnosen endokrine, ernærings- og metabolske sykdommer. Her utgjør diabetes nesten 7 prosent.

Deretter følger hovedgruppene medfødte misdannelser og kromosomavvik, og svulster, som begge utgjør om lag 5 prosent.

På grunn av mangelfulle diagnosedata, samt noe usikkerhet knyttet til oppdateringen av diagnoseinformasjonen publiseres ikke diagnosetall for antall mottakere av hjelpestønad. For nye tilfeller registreres diagnosen i saksbehandlingssystemet fra 2014.

Personer med hjelpestønad per mars 2011-2020. Antall

Personer med hjelpestønad per mars 2011-2020. Antall.png