Arkiv - Hjelpestønad per 31. desember 2011-2020

Hjelpestønadsmottakere

Nye hjelpestønadsmottakere

Utviklingen i antall personer med hjelpestønad

Ved utgangen av desember 2020 var det 62 500 personer som mottok hjelpestønad. Det er en prosentvis økning på 1,6 prosent siden desember 2019. Økning fra 2018 til 2019 var på 1,7 prosent. Fra 2017 til 2018 var en nedgang i antall mottakere på 15,2 prosent.

Den kraftige nedgangen skyldes at sats 0 opphørte fra 1. juli 2018. Det var om lag 10 800 personer som mottok sats 0 i juni 2018 og som dermed hadde avgang fra hjelpestønadsordningen i juli måned. Sats 0 ble gitt til hjelp i huset, og har ikke blitt innvilget til nye mottakere etter 1992, mens de som allerede hadde fått innvilget denne satsen fikk beholde den. Det var flere kvinner enn menn som mottok sats 0 (89 % kvinner), og 88 prosent av mottakerne var 60 år eller eldre i juni 2018.
 
Etter at sats 0 opphørte i 2018 har andelen unge hjelpestønadsmottakere (0-17 år) steget og utgjør 51,3 % av alle med hjelpestønad i desember 2020. 27,7 prosent var i alderen 18-49 år og 21,0 prosent var 50 år og eldre.

Fra 2015 har det vært færre kvinner enn menn som mottar hjelpestønad og ved utgangen av desember 2020 var 40,6 prosent av mottakerne kvinner. Andelen kvinnelige mottakere har sunket i hele 10-årsperioden, og gikk spesielt kraftig ned etter at sats 0 opphørte. Fra 2017 til 2019 gikk andelen kvinner ned fra 49 til 41 prosent.  
 
Det er flest personer med hjelpestønad i Viken og i Vestland, mens det er færrest personer i de nordligste fylkene (Nordland og i Troms og Finnmark).

58,1 prosent av alle med hjelpestønad mottok sats 1 ved utgangen av desember 2020, en nedgang fra 2019 hvor andelen var 60,0 prosent. 

Sats 2, 3 og 4 kan ytes i tilfeller der barn under 18 år har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad. I desember 2020 var det om lag 30 prosent som mottok sats 2, 9 prosent sats 3 og 2 prosent sats 4. 

Nye mottakere

Ca. 6 000 nye mottakere fikk innvilget hjelpestønad i løpet av hele året 2020. Det er i overkant av 200 flere enn for samme periode i 2019. I 2018 var det ca. 6 100 nye personer i perioden januar-desember.

38 prosent av de nye mottakerne i 2020 var kvinner, i 2019 var andelen 37 prosent. 

Det har vært en økning i andelen unge hjelpestønadsmottakere fra 2015. 76 prosent av de nye mottakene var under 18 år i 2020 (4 500 personer), og 77 prosent i 2019 (4 400 personer).

Diagnoser

3 100 personer, eller omlag 53 prosent av hjelpestønadsmottakerne som fikk innvilget stønad i løpet av januar-desember 2020 hadde en diagnose innen hovedgruppen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Andelen har økt fra 42 prosent i 2014. De fleste mottakerne av hjelpestønad i denne diagnosegruppen kommer inn under nevroser og atferdsforstyrrelser (48 prosent i 2020) og her inngår hyperkinetiske forstyrrelser som ADHD, autisme og Aspergers syndrom. 
I 2019 var andelene 54 prosent med psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser og 49 prosent med nevroser og atferdsforstyrrelser.

Den nest største hovedgruppen er sykdommer i nervesystemet (som blant annet omfatter multippel sklerose, postviralt utmattelsessyndrom (ME) og epilepsi. Dette omfattet i underkant av 700 personer eller 11 prosent av de nye mottakerne (omtrent like mange personer i 2019).

Om lag 8 prosent av de nye mottakerne i 2020 var i diagnosegruppen endokrine, ernærings- og metabolske sykdommer. Her utgjør diabetes nesten 7 prosent. 

Deretter følger hovedgruppene medfødte misdannelser og kromosomavvik, og svulster, som begge utgjør om lag 5 prosent. 

På grunn av mangelfulle diagnosedata, samt noe usikkerhet knyttet til oppdateringen av diagnoseinformasjonen publiseres ikke diagnosetall for antall mottakere av hjelpestønad. For nye tilfeller registreres diagnosen i saksbehandlingssystemet fra 2014.

Personer med hjelpestønad desember 2011-2020. Sats. Antall*

Personer med hjelpestønad desember 2011-2020.png

* Fra 1. juli 2018 opphørte sats 0