1. Administrative opplysninger

1.1 Navn

Statistikk over arbeidsindikatoren

1.2 Emnegruppe

Arbeidsmarked, oppfølging

1.3 Hyppighet og aktualitet

Kvartalsvis/Årlig. Se publiseringskalender

1.4 Regionalt nivå

Hele landet, Navs fylkesenheter, Nav-kontor

2. Bakgrunn og formål

Publisering startet i 2025 og skal brukes til å forbedre Navs innsats med å bedre brukernes arbeidsdeltagelse. Arbeidsindikatoren skal brukes som et styringsverktøy og resultatindikator i Nav fra 2025. Som resultatindikator skal arbeidsindikatoren bidra til å vise om Nav over tid lykkes bedre eller dårligere med arbeidsrettet oppfølging.

2.1 Formål

Formålet med arbeidsindikator-statistikken er å gi en bedre indikasjon på hva Navs innsats betyr for brukernes arbeidsdeltagelse. Statistikken skal vise Navs bidrag til å hjelpe personer med arbeidsrettet oppfølging. Den skal vise Navs bidrag for de prioriterte gruppene Nav satser ekstra på. Statistikken skal muliggjøre sammenlikning over tid innenfor Navs prioriterte grupper, og mellom forskjellige geografiske områder.

2.2 Brukere og anvendelsesområder

Offentlig forvaltning, forskere

3. Om produksjon av statistikken

3.1 Datakilder

Arbeidsindikatoren tar høyde for en rekke kjennetegn ved brukere og arbeidsmarkedet som er relevant for om personer kommer i jobb.

Hovedkildene for utfallet (om personer kommer i jobb) er A-ordningen. Dette er en månedlig fellesinnrapportering fra arbeidsgiverne og gir bl.a. informasjon om arbeidsforholdets start- og stoppdato, avtalt arbeidstid og stillingsandel. Det vil si registertellingen i andel i jobb gjelder alle arbeidstakere mellom 18 – 67 år som er bosatt i Norge og registrert i A-ordningen med et aktivt arbeidsforhold. Personer som ikke er i et aktivt arbeidsforhold, men er registrert i Navs systemer, inngår også i populasjonen, og registreres da med ingen arbeidsforhold.

Kjennetegn som alder, sivilstatus og liknende er utledet fra folkeregisteret.

Opplysninger om mottatt ytelse er hentet fra Navs fagsystemer. Spesifikt kommer opplysningene om mottatt dagpenger og arbeidsavklaringspenger fra Arena, mens mottatt sykepenger kommer fra Navs nye vedtaksløsning for sykepenger og Infotrygd. Opplysninger om en person er uføre er hentet fra Pesys.

Opplysninger om personen kommer fra høyere utdanning hentes fra Sikt.

Opplysninger om tilstrømming til ledighet er hentet fra arbeidssøkerregisteret.

3.2 Om regresjonsmodellen

For å beregne arbeidsindikatoren ser man på differansen mellom faktisk arbeidsdeltagelse og en beregnet statistisk forventet arbeidsdeltagelse. Denne statistiske forventningen er beregnet ved hjelp av en regresjonsmodell.

For en gitt person som er registrert ved et gitt Nav-kontor på et gitt tidspunkt, så kjenner vi til den faktiske arbeidsdeltagelsen til denne personen. En regresjonsmodell gjør det mulig å beregne hvilken arbeidsdeltagelse vi (statistisk sett) kan forvente å se for akkurat denne gruppen  , gitt de egenskapene gruppen selv har, og situasjonen i arbeidsmarkedet rundt gruppen på det aktuelle tidspunktet.

Litt forenklet kan vi si at det som statistisk forventes er det som vanligvis skjer med personer med disse kjennetegnene i et slikt arbeidsmarked. Og «vanligvis» viser her til det som har skjedd i perioden som inngår og de personene som inngår i beregningen, altså et slags gjennomsnitt.  Perioden er vanligvis 5 år, med utvidelser der arbeidsmarkedet og populasjonen av personer som er registrert i Nav er atypisk (som under koronapandemien).

Statistisk forventet arbeidsdeltagelse estimeres i en regresjonsmodell der alle månedene fra hele observasjonsperioden inngår. Koeffisientene for hver av forklaringsvariablene fra regresjonen er en tallfesting av hvor mye hvert kjennetegn påvirker arbeidsdeltakelsen. Disse brukes til å beregne statistisk forventet arbeidsdeltagelse for hver enkelt person i populasjonen basert på deres individuelle kjennetegn og det lokale arbeidsmarkedet de er en del av. Den gjennomsnittlige arbeidsdeltagelsen kan så beregnes måned for måned for ulike undergrupper i populasjonen.

Se også forklaring av regresjonsanalyse på snl.no.

Hvilke kjennetegn som inkluderes i modellen og hvordan de er utledet kan man lese om i dokumentasjonsrapporten for arbeidsindikatoren (ekstern lenke).

3.3 Sesongjustering

Faktisk og forventet arbeidsdeltakelse samt indikator er sesongjustert basert på perioder utenfor koronapandemien. Hver prioriterte gruppe er sesongjustert hver for seg. Fylkene og kontorene er sesongjustert med landets mønster. Sesongjustering er gjort ved å trekke fra gjennomsnittsverdien for samme måned gjennom alle inkluderte år og ved å legge til gjennomsnittsverdien for alle måneder 1. i alle år.

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1 Definisjoner av sentrale begreper

Faktisk arbeidsdeltagelse: Andelen med gjennomsnittlig avtalt arbeidstid per uke som overstiger 19 timer,

Forventet arbeidsdeltagelse: Den beregnede statistisk forventede andelen i jobb. Denne verdien er beregnet ved en regresjonsmodell som tar høyde for kjennetegn ved personene og arbeidsmarkedsforholdene som omgir dem.

Indikator:

• Differansen mellom faktisk og forventet (faktisk – forventet = indikator)
• Usikkerhet: Den statistiske usikkerheten er det mulig å kvantifisere.

Hvordan den er beregnet går frem av dokumentasjonsrapporten. Usikkerheten er større jo mindre enhetene som undersøkes er, så små variasjoner opp og ned bør derfor ikke vektlegges.

Usikkerheten for en gitt gruppe er estimert ved å se på variasjonen i utfallet i den gruppa. Variasjonen kan gi oss et 95%-konfidensintervall, som er et intervall som klarer å fange opp den “egentlige” verdien 95% av gangene. For store nok områder vil utfallet følge en normalfordeling. For å finne 95% konfidensintervallet legger vi til/trekker vi fra 1,96 ganger standardfeilen. Usikkerheten er beregnet ved følgende formel for arbeidstidutfallene:

• μ±1,96⋅σ/√n

Og ved følgende formel for jobbutfallene:

• p±1,96⋅√((p(1-p)/n) )

Usikkerheten vi beregner på indikatoren er direkte avhengig av usikkerheten på faktiske og forventede utfall, og korrelasjonen (kovariansen) deres.

Et bredt konfidensintervall tyder på at dataene har stor variasjon, eller at utvalgsstørrelsen er liten, noe som resulterer i en mindre nøyaktig estimering av gjennomsnittet.    

Feilmarginen  uttrykker hvor nøyaktig et estimat er. Hvis «alle i landet» i juni 2024 har en indikatorverdi på 0,4 prosentpoeng med en feilmargin på ±0,1 prosentpoeng (95 % konfidensnivå), betyr det at vi med 95 % sikkerhet kan si at det reelle resultatet ligger mellom 0,3 og 0,5 prosentpoeng.

Indeks:

Vi viser utvikling over tid ved å sammenlikne arbeidsindikator for en gitt måned med arbeidsindikator samme måned året før. Indeksen er beregnet ved følgende formel:

(Indikatorverdi desember 2024 + andel i jobb desember 2023)/(Indikatorverdi desember 2023 + andel i jobb desember 2023)-1

4.2 Grupperinger

Arbeidsindikatorresultatene fordeles etter prioriterte grupper. Følgende grupper er prioriterte for Navs arbeidsrettede oppfølging i 2025:

Personer under 30 som er omfattet av ungdomsgarantien. Ungdomsgarantien omfatter personer under 30 år som trenger veiledning og har nedsatt arbeidsevne i tillegg til de som trenger veiledning.

Innvandrere med fødeland i landgruppe 3. Denne gruppen omfatter Asia, Afrika, Amerika (utenom USA og Canada), Øst-Europa (utenfor EU) og Oseania (utenom Australia og New Zealand).

Langtidsarbeidssøkere, det vil si personer som har vært arbeidssøkere i over 52 uker. 

Personer som trenger veiledning, og har nedsatt arbeidsevne. Dette er personer som etter en arbeidsevnevurdering har fått fastslått at arbeidsevnen er nedsatt, samtidig som det legges til grunn at personen vil kunne skaffe seg eller beholde arbeid (på sikt) gjennom egeninnsats og innsats fra Nav og/eller andre samarbeidende aktører.

5. Feilkilder og svakheter i statistikken

Det er flere kilder til usikkerhet i dette arbeidet. Den viktigste kilden er det vi kan kalle modellusikkerhet – usikkerhet knyttet til om modellen vår er riktig spesifisert. Vi er for eksempel usikre på betydningen av at vi sannsynligvis ikke har med alle relevante forklaringsvariabler. Denne modellusikkerheten gjelder for alle regresjonsmodeller og den lar seg ikke kvantifisere ved hjelp av statistiske metoder. Beslektet med modellusikkerheten er usikkerheten knyttet til kvaliteten på variablene vi bruker til å måle arbeidsdeltagelse og forutsetninger som heller ikke er mulig å kvantifisere.

Kilden til inntektsopplysninger er månedlige lønnsinntekter fra 2015. Før 2015 har vi ikke tilgang til disse dataene. Inntekter før dette bruker derfor årlig pensjonsgivende inntekt for foregående år i stedet. Disse to inntektskildene er litt forskjellige, da pensjonsgivende inntekt er generelt høyere enn lønnsinntekt. Derfor er dette kontrollert for i modellen ved hjelp av en inntektskilde variabel.

Koronaperioden er såpass annerledes både når det gjelder brukersammensetning og arbeidsmarked at den kan påvirke resultatene om den er med. Våre tester tilsier at det ikke har store utslag og at modellen tar god høyde for koronaperioden

For mer informasjon se dokumentasjonsrapport

6. Videre arbeid og forbedringer

Det er rimelig å avgrense populasjonen til enkeltpersoner som står får arbeidsrettet oppfølging fra Nav. Det arbeidet som gjøres mot bedrifter og arbeidsgivere vil gi målbare resultater også gjennom en individorientert indikator, i den grad dette arbeidet bidrar til økt arbeidsdeltagelse. En indikatorpopulasjon som også inkluderer enkeltpersoner som ikke er i kontakt med Nav vil gi resultatmål som Nav i for liten grad vil være i stand til å påvirke, og kanskje for mye støy til at den blir nyttig.

Det kan være aktuelt å utvide populasjonen for indikatoren slik at den inkluderer flere av Navs brukergrupper. Eksempler på slike grupper kan være:

• Sykmeldte
• Deltakere på kvalifiseringsprogrammet, og mottakere av økonomisk sosialstønad
• Personer med varig tilrettelagt innsats

I utgangspunktet bør alle brukergrupper hvor deltakelse i arbeid er et relevant mål for Navs oppfølging, kunne inkluderes i populasjonen for indikatoren. Det er imidlertid utfordringer knyttet til å inkludere svært heterogene brukergrupper i samme regresjon når indikatoren beregnes. Dette diskuteres videre i dokumentasjonsrapporten (ekstern lenke). Dersom populasjonen favner svært bredt, og inkluderer personer med svært ulike utfordringer, forutsetninger og behov, kan det vurderes om indikatoren for disse brukergruppene bør beregnes separat, i egne og tilpassede modeller.

Resultatene på indikatoren vil kunne dras ned av personer som er innvilget langvarige utdanningsløp eller andre langvarige tiltak. Dette til tross for at det å ha innvilget et langvarig utdanningsløp for de som trenger det, er en ønsket utvikling og nødvendig for å øke sysselsettingen på lengre sikt. Det er mulig at overgang til utdanning også vil være et utfallsmål på sikt. Dette er spesielt viktig for ungdom.

7. Historikk og sammenlignbarhet over tid

Statistikken blir publisert for første gang i april 2025 med tall fra og med oktober 2022 til og med september 2024. En konsekvens av at det er brukt en regresjonsmodell er at tallene som er publisert for arbeidsindikatoren kan endre seg fra publisering til publisering. Data fra en ny periode vil til en viss grad påvirke det gjennomsnittlige bidraget til Nav, og dermed også indikatorverdiene til enhver tid.