Publisert 23. august 2019|Oppdatert 21. november 2022
Per juni 2019 var det i alt 346 800 mottakere av uføretrygd. Det er en økning på 3 400 uføretrygdede siden utgangen av forrige kvartal (1,0 %).
Andelen uføretrygdede var på 10,2 prosent av befolkningen i alderen 18-67 år. Det utgjør en økning på 0,1 prosentpoeng siden forrige kvartal og 0,4 prosentpoeng på ett år.
– Når antall uføretrygdede fortsetter å øke i 2019, ser vi det i sammenheng med nedgangen i antall personer som mottar arbeidsavklaringspenger. Tre av fire nye uføretrygdede mottok tidligere arbeidsavklaringspenger, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.
Andelen uføretrygdede i prosent av befolkningen i alderen 18-67 år har økt de siste årene og har nå passert 10 prosent. Vi må tilbake til 2006 for å finne samme nivå som i dag. Likevel var uføreandelen høyere i perioden mars 2003 til september 2005. Da lå uføreandelen på 10,4 prosent.
Endringene må sees i sammenheng med endringer i trygdeordningene i denne perioden (se faktaboks).
Mottakere av uføretrygd som andel av befolkningen 18-67 år. Per kvartal 1996-2019. Prosent.
Kilde: NAV. Se grafen i full størrelse
Mottakere av uføretrygd 18-67 år. Per kvartal 1996-2019. Antall
Kilde: NAV. Se grafen i full størrelse.
Flere kvinner enn menn er uføretrygdet
Det er flere kvinner (12,2 % av befolkningen) enn menn (8,3 % av befolkningen) som mottar uføretrygd. Forskjellen mellom kvinner og menn har økt over tid, og andelen uføretrygdede kvinner er nå historisk høy. I alle aldersgrupper har det vært flere uføretrygdede kvinner enn menn, bortsett fra i alderen under 30 år, hvor mennene har vært i flertall. Nå ser vi derimot at andelen uføretrygdede kvinner i alderen 25-29 år for første gang er like stor som for menn.
– At det er flere uføretrygdede kvinner enn menn, kjenner vi igjen fra de andre helserelaterte ytelsene sykepenger og arbeidsavklaringspenger, hvor det også er en betydelig kjønnsforskjell, sier Vågeng.
Nedgang for de eldste
Sammenlignet med for ett år siden, har andelen uføretrygdede mellom 20 og 59 år økt, mens for de over 65 år gikk andelen ned. For 18-19-åringene og 60-64-åringene er uføreandelen stabil.
Geografisk variasjon i uføretrygd
Sammenlignet med i fjor har det vært en økning i andelen uføretrygdede i alle fylker. I Aust-Agder økte den aldersstandardiserte uføreandelen med 0,7 prosentpoeng.
Det var flest uføretrygdede i prosent av befolkningen i fylkene Østfold (14,8 %), Aust-Agder (14,6 %) og Hedmark (13,7 %), og færrest i Oslo (5,8 %) og Akershus (7,4 %). Forskjellene reduseres noe når det korrigeres for ulik alderssammensetning i fylkene.
– Det er en sammenheng mellom det lokale arbeidsmarkedet og overgangen til uføretrygd. Et mer variert arbeidsmarked i hovedstadsregionen, sammen med en yngre befolkning, er sannsynligvis med på å trekke uføreandelen ned. Lokale variasjoner i sykefravær og utdanningsnivå påvirker også uføreandelene, sier Vågeng.
For mer informasjon, kontakt pressevakten hos NAV på telefon 400 03 144.
Fakta
Endringer i trygdeordningene
Fra 2004 var uføretrygden delt i en tidsbegrenset uførestønad og en varig uføretrygd. Ordningen med tidsbegrenset uførestønad varte fram til 2010, da den ble erstattet av arbeidsavklaringspenger (AAP). Tidsbegrenset uførestønad skulle fortrinnsvis gis til yngre personer med diagnoser der det var en viss sannsynlighet for at vedkommende kunne komme tilbake i arbeid.
Utviklingen i antall uføretrygdede fra 2004 og fram til i dag er sterkt påvirket av disse endringene i trygdeordningene. Endringene førte til at antall uføretrygdede i en periode var lavere enn det som ellers ville vært tilfelle, for så gradvis å normalisere seg i årene etter 2010. Av alle som mottok tidsbegrenset uførestønad på et tidspunkt, var 77 prosent mottakere av uføretrygd per juni 2019. Les mer om dette i statistikknotatet per juni 2019.