Publisert 16. september 2020 | Oppdatert 16. september 2020
Forskere som har evaluert første fase av satsingen, finner flere positive utfall.
Det å få flere unge i arbeid og aktivitet er en viktig del av NAVs samfunnsoppdrag, og unge som står utenfor arbeidslivet er en kilde til vedvarende politisk bekymring. Det er noe av bakgrunnen for at regjeringen innførte forsterket ungdomsinnsats i NAV fra 1. januar 2017. Målet var å få unge ledige under 30 år raskere over i arbeid, utdanning eller annen aktivitet. Nå har forskere fra Fafo evaluert satsingen, og konklusjonen er at den har gitt flere positive utslag i NAVs tilbud til unge brukere.
– Vi finner først og fremst et sterkt engasjement for ungdom og stor oppslutning om satsingen i NAV-kontorene, forteller forskerne Anne Hege Strand og Arne B. Grønningsæter, som begge har vært med i evalueringsteamet.
– Det ser ut til at forsterket ungdomsinnsats virkelig har rettet søkelyset mot de unge ledige, og inspirert NAV-kontorene til å forbedre kvaliteten på oppfølgingsarbeidet.
Forskerne har benyttet ulike metoder og et bredt datamateriale bestående av styringsdokumenter, intervjuer, survey og registerdata over unge ledige i perioden 2016-18. Slik sett gir evalueringen et bilde av første fase av satsingen.
Les hele rapporten Tid for aktivering her
Mange unge ledige har lav utdanning, lite arbeidserfaring og helseproblemer
Bak innføringen av forsterket ungdomsinnsats lå et tydelig politisk signal om at unge ledige skal prioriteres, og et viktig element i satsingen var at unge ledige skulle få tilbud om individuell og arbeidsrettet oppfølging innen åtte uker etter at de kontaktet NAV. Intervjumaterialet tyder på at denne fristen overholdes, og at unge brukere ofte får oppfølging raskere.
Som en del av evalueringen har forskerne utarbeidet beskrivende analyser av målgruppen basert på registerdata, i tillegg til at veiledere er bedt om å beskrive de unge brukerne. De ulike datakildene forteller samme historie om hvem de er – mange har lav utdanning og lite arbeidserfaring, og i tillegg sliter mange med psykiske helseproblemer. Samlet sett tegner det seg et bilde av en gruppe med sammensatte utfordringer, som ofte trenger bistand fra flere enn NAV. Forskerne anbefaler i lys av dette å videreutvikle og forsterke samarbeidet med arbeidsgivere, helsesektoren og andre etater.
Anbefaler videreføring av forsterket ungdomsinnsats
Formålet med innføringen av forsterket ungdomsinnsats er økt overgang til arbeid, utdanning eller annen aktivitet. For å undersøke hvorvidt målet er nådd, har forskerne analysert registerdata over unge ledige for perioden 2016-18. Analysene viser ikke økt overgang til arbeid verken én, tre, seks eller ni måneder etter at brukeren oppsøkte NAV, men de finner imidlertid økt overgang til ordinær utdanning etter tre og seks måneder. Dette er svært positivt med tanke på at mange av de unge brukerne har lav utdanning og lite arbeidserfaring, og kanskje det en kan forvente så kort tid etter innføringen. Det har også vært et tydelig styringssignal at ungdom som ikke har fullført videregående, bør formidles til utdanning. Ifølge evalueringen ser det ut til at dette signalet følges.Konklusjonen i evalueringsrapporten er at NAV delvis har lykkes i å oppnå målene med satsingen, og at det langsiktige og metodiske arbeidet rettet mot unge må betraktes som en langtidsinvestering og ikke et arbeid som vil gi resultater på kort sikt.
Forskerne anbefaler ut fra dette videreføring av forsterket ungdomsinnsats.
– Konklusjonen vår er at implementeringen må kunne sies å være vellykket. NAV har startet et viktig arbeid og endret på arbeidsmåter, mener Strand og Grønningsæter.
– Nå er det viktig å holde trykket oppe, og videreføre det langsiktige, systematiske arbeidet som skal til for å hjelpe denne gruppen over i arbeid, utdanning eller annen aktivitet.
NAV deler oppfatningen av at forsterket ungdomsinnsats har bidratt til å øke kvaliteten på tilbudet til unge, og funnene i evalueringen stemmer godt overens med et internt innsiktsarbeid som ble gjennomført i 2018.
– Vi i har jobbet systematisk med å heve kvaliteten på ungdomsarbeidet over flere år, og jeg er glad for den anerkjennelsen våre ungdomsteam får gjennom denne evalueringen, sier arbeids- og tjenestedirektør Kjell Hugvik i en kommentar til rapporten.
Samtidig ser arbeids- og tjenestedirektøren fortsatt flere utfordringer i arbeidet. Mange av de unge brukerne har behov for bistand fra flere sektorer for å komme i arbeid eller utdanning, og det er helt avgjørende å bedre samhandlingen mellom sektorene for å sikre at alle trekker i samme retning. En annen utfordring nå er den økte ledigheten som følger av koronapandemien, og et krevende arbeidsmarked for mange unge.
– Evalueringen trekker frem organiseringen av ungdomsarbeidet som et viktig og nyttig grep, og vi mener dette gir oss et solid fundament til å møte utfordringene vi står i nå, sier Hugvik.
Fakta
- Evalueringen er gjennomført i perioden 2018-20, på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.
- Prosjektet omfatter prosess- og resultatevaluering, og er basert på både kvalitative og kvantitative metoder. Datamaterialet består av styringsdokumenter, intervjuer med ledere, veiledere og brukere ved fem ulike NAV-kontor, intervjuer med ansatte ved NAV Arbeidslivssenter og en nettsurvey besvart av 421 veiledere ved 156 NAV-kontor. Datainnsamlingen er gjennomført i 2018.
- I tillegg har forskerne analysert registerdata over unge ledige for perioden rett før og rett etter innføringen av forsterket ungdomsinnsats (2016-2018). Resultatevalueringen er basert på såkalt kvasieksperimentell metode, hvor forskerne utnytter at innsatsen ble innført på Sør- og Vestlandet før resten av landet.