Det var et tidligere forskningsprosjekt som satte dem på tanken. En gruppe forskere fra FAIR ved Norges Handelshøyskole hadde gjennomført et eksperiment med gratis treningskort til studenter. Det viste seg at studenter som trente regelmessig, også oppnådde bedre resultater i studiene. Effekten var særlig sterk for studentene med dårlig døgnrytme, og de som i utgangspunktet presterte under gjennomsnittet. 

-    Vi så at et enkelt grep som det å trene regelmessig, hjalp studentene til å få bedre struktur i hverdagen. Dermed fulgte ideen om at noe tilsvarende også kunne hjelpe andre grupper, forteller Mathias Ekström, en av forskerne bak prosjektet.  

Forskerne tok dermed initiativ til et nytt forskningsprosjekt, denne gangen rettet mot unge arbeidsledige. Kunne enkle grep som mer trening og bedre søvnvaner hjelpe denne gruppen til å styrke sjansene sine på arbeidsmarkedet? Ideen vekket tilstrekkelig interesse til at prosjektet fikk tildelt FoU-midler fra NAV, og dermed kunne den settes ut i livet. 

En «nudge» for å unngå langvarig ledighet

Forskerne valgte seg ut unge arbeidsledige i alderen 15-29 år som en egnet målgruppe, og startet med å etablere et samarbeid med NAV Vestland. 

-    Vi gjennomførte flere møter med ungdomsteam, veiledere og brukere ved ulike NAV-kontor i regionen for å få nødvendig innsikt i målgruppen og deres utfordringer. Samarbeidet med NAV Vestland har vært uvurderlig i gjennomføringen av prosjektet, forteller prosjektleder Kjetil Bjorvatn. 

Utgangspunktet var en antagelse om at mange unge kan trenge hjelp og veiledning for å bli klare for arbeidslivet, i overgangen fra en skolehverdag der mye er planlagt og tilrettelagt av andre. Unge ledige får ofte utfordringer med å etablere rutiner som gjør det mulig å delta på NAV-aktiviteter og møte opp på jobbintervjuer. Med utgangspunkt i forskningslitteraturen ville forskerne studere om enkel dulting, en såkalt "nudge", kunne bidra til at deltakerne unngår langvarig ledighet. 

Selve prosjektet ble gjennomført som et felteksperiment. Unge arbeidsledige som hadde vært registrert hos NAV i minst åtte uker, ble invitert til å delta i studien ved hjelp av en SMS med lenke til et spørreskjema. De 688 personene som takket ja, ble tilfeldig inndelt i tre grupper. 

Den første gruppen var en kontrollgruppe, mens de to andre gruppene fikk ulik behandling. Den ene fikk spørsmål om nøkkelvaner som søvn, trening og bruk av rusmidler, og hvor fornøyde de var med vanene sine på disse områdene. De fikk også et skjema for å selv lage en plan for de kommende ukene. Den siste gruppen fulgte samme opplegg, men fikk i tillegg en oppmuntrende sms-påminnelse om planen de hadde lagt hver uke. All kommunikasjon skjedde digitalt, via smarttelefonen, uten innslag av kontroll eller at NAV-veiledere var involvert. 

Her finner du rapporten fra prosjektet

Enkle grep kan gjøre en forskjell

Allerede ved oppstart kom det frem at de som ble invitert til å reflektere over vaner og legge en plan for endring, ga uttrykk for at de selv ønsket å endre vanene sine. Spesielt ønsket de å legge seg tidligere og trene mer, mens bare noen få opplevde rus som et problem. 

For å undersøke effekten av eksperimentet, sendte forskerne ut to spørreundersøkelser til deltakerne i eksperimentet, én og seks måneder etter oppstart. I disse ble deltakerne spurt om hverdagsvaner, jobbsøking og livskvalitet. Forskerne brukte også registerdata fra NAV for å undersøke om deltakerne fortsatt mottok ytelser fra NAV, og om de hadde fått jobb. 

Analysene av dataene viste oppløftende resultater. Ungdommene i behandlingsgruppene ga uttrykk for at de faktisk hadde endret atferd i tråd med målene de satte seg ved oppstart. De ga også uttrykk for at livskvaliteten økte. Forskerne fant at ungdommene i behandlingsgruppen i større grad fikk jobb, og at de kom raskere i jobb. De mottok også dagpenger i mindre grad enn de i kontrollgruppen ett år etter oppstart. Det å få en SMS-påminnelse ga derimot ingen ekstra effekt, så forskerne konkluderer med at det var det å legge en plan som så ut til å utgjøre forskjellen. 

- Eksperimentet vårt viser at selv enkle grep kan gjøre en forskjell, sier Bjorvatn i en kommentar til funnene. – Det er oppsiktsvekkende at en så liten intervensjon som å reflektere over hverdagsvaner og legge planer, kan ha effekt på atferd, og at det igjen får effekt på arbeidsmarkedsutfall.

Han får støtte fra forskerkollega Ekström. - Det er en viktig innsikt at motivasjonsendring kan bidra til å hjelpe i det minste noen unge ut av arbeidsledighet. Vi mener ikke at dette er hele løsningen på et komplisert problem som ungdomsledighet, men det kan være et nyttig supplement til annen oppfølging. 

Begge tar likevel noen forbehold i tolkningen av dataene fra eksperimentet. Det er viktig å ha i mente at kun 339 deltakere svarte på alle tre spørreundersøkelsene, selv om ikke det er en uvanlig lav responsrate for slike undersøkelser. For arbeidsmarkedsutfall og dagpenger, hvor forskerne har brukt registerdata fra NAV, er imidlertid antall observasjoner dobbelt så høyt. Videre er ikke alle funnene statistisk signifikante, men de peker i samme retning. Det er med andre ord en klar positiv tendens i funnene som kan være interessant å utforske videre.