1,6 prosent helt ledige i juni

Ved utgangen av juni er det registrert 6 349 helt ledige arbeidssøkere, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak. Av dem er 4 021 personer helt ledige, tilsvarende 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Snittet for landet er på 1,7 prosent. Bruttoledigheten, som er summen av antallet helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, utgjør i juni 4 621 personer.

– Justert for naturlige sesongvariasjoner holder ledigheten seg på et lavt og stabilt nivå, sier direktør i NAV Rogaland, Merethe P. Haftorsen.

Flest helt ledige er det innen serviceyrker (412), reiseliv og transport (402) og industriarbeid (398).

Randaberg har i juni høyest andel helt ledige arbeidssøkere med 1,9 prosent, etterfulgt av Stavanger, Sandnes og Strand med en andel helt ledige på 1,8 prosent. Lavest andel har Sokndal og Bjerkreim med henholdsvis 0,6 prosent og 0,8 prosent. Av de mest befolkningsrike kommunene har Karmøy lavest andel med 1,1 prosent.

2 893 utlyste stillinger

I juni ble det utlyst 2 893 ledige stillinger i Rogaland. Dette er en nedgang på 22 prosent sammenlignet med samme tid i fjor, men er fortsatt på et høyt nivå. Flest ledige stillinger var det som vanlig innen helse, pleie og omsorg med 893 utlyste stillinger.

– Mange av de utlyste stillingene stiller krav til formell kompetanse. Nesten hver tredje utlyste stilling er innen helse, pleie og omsorg, sier Haftorsen.

I juni var det også mange utlyste stillinger innen undervisning og butikk- og salgsarbeid, med henholdsvis 312 og 278 utlyste stillinger. Sammenlignet med samme tid i fjor var det størst oppgang i utlyste stillinger innen undervisning, hvor oppgangen var på 14 prosent.

– Kombinasjonen av lav arbeidsledighet og et høyt antall ledige stillinger gir muligheter for de som står utenfor arbeidsmarkedet. Samtidig vet vi at utdanning styrker mulighetene, og anbefaler arbeidssøkere om å vurdere utdanning, sier Haftorsen.

 

 Arbeidsmarkedet i Rogaland. Juni 2023.

 

Sesongjusterte tall

Arbeidsledigheten følger gjerne et fast mønster gjennom året, såkalte sesongvariasjoner. For eksempel øker alltid arbeidsledigheten fra desember til januar, på grunn av at mange kontrakter går ut ved nyttår. Den øker også om sommeren når mange nyutdannede skal inn på arbeidsmarkedet. For å korrigere for disse faste svingningene og finne den underliggende trenden på arbeidsmarkedet brukes sesongjusterte tall. For mer om metoden som brukes, se Om sesongjusteringsmetode.

Se vedlagte oversikter for mer informasjon.