Frafall fra arbeidslivet etter langtidssykemelding

Arbeid og velferd nr.1-2019

Av Nina Lysø og Jon Petter Nossen

Å redusere frafallet fra arbeidslivet er ett av to nasjonale mål i den nye IA-avtalen for perioden 2019–2022. I avtalen pekes det spesielt på langtidssykmeldte som går over på mer varige trygdeytelser, samt tidligpensjonering. Det vil være behov for en eller flere indikatorer som gjør det mulig å følge og vurdere utviklingen i frafallet over tid. 


Vi ser her på hvordan en indikator, begrenset til frafall i etterkant av langtidssykmelding, kan utformes. Blant annet ser vi nærmere på mulige definisjoner av «langtidssykmeldt» og «frafall». Som grunnlag for å belyse dette undersøker vi utviklingen i langtidssykefraværet og senere arbeidstilknytning, herunder mottak av ulike trygdeytelser, de siste femten årene.


I 2017 var det 40 000 personer som brukte opp rettighetene til sykepenger fra NAV etter å ha vært sykmeldt i tolv måneder. I perioden 2002–2017 har det vært en sterk nedgang i dette antallet, og denne utviklingen har bidratt til en markant nedgang i frafallet fra arbeidslivet etter langtidssykmelding. Vi finner også at en del langtidssykmeldte senere mottar ulike ytelser uten å ha brukt opp sykepengerettighetene først, og at dette antallet øker over tid. Ut fra dette bør en frafallsindikator ikke begrenses til kun å omfatte sykmeldte som bruker opp rettighetene. I artikkelen presenteres to alternative indikatorer, der den viktigste forskjellen er om personer med en viss arbeidstilknytning seks måneder senere regnes med i frafallet eller ikke. I 2017 var frafallet etter langtidssykmelding ifølge disse indikatorene på 1,2–1,7 prosent, målt som andel av sysselsettingen. Begge viser en betydelig reduksjon i frafallet de siste femten årene, men mesteparten av nedgangen kom i 2004–2005.


Vår analyse viser en nedgang i frafallet fra arbeidslivet blant personer som allerede er innenfor. Utviklingen kan sies å være i tråd med andre utviklingstrekk, som at færre i aldersgruppene over 55 år er blitt uføretrygdet det siste tiåret, og at yrkesaktiviteten etter fylte 62 år har økt. Det er sannsynlig at begge disse forholdene blant annet reflekterer en bedret helsetilstand blant seniorene i yrkesaktiv alder.

 

ENGLISH SUMMARY 

Withdrawal from working life after long-term sick leave

To reduce withdrawal from working life is one of two national goals in the 2019–2022 agreement “A more inclusive working life”. The agreement in particular addresses persons on long-term sick leave who later moves on to receive more long-term disability benefits, and early retirement. There will be a need for one or more indicators that make it possible to follow and evaluate the withdrawal over time.

We discuss how an indicator, limited to withdrawal after long-term sick leave, can be designed. In particular, we look into possible definitions of “long-term sick leave” and “withdrawal”. More specifically, we examine the number of people on long-term sick leave over the past fifteen years, and the subsequent rates of employment and receipt of various social security benefits.

In 2017, 40,000 people in Norway exhausted their rights to sickness benefits from NAV after having been on sick leave for a total of twelve months. In the period 2002–2017 there has been a sharp decline in this number, which has contributed to a marked decline in the withdrawal from working life after long-term sick leave. We also find that some people on long-term sick leave later receive various benefits without having exhausted their rights to sickness benefits, and that this number increases over time. Based on this, a withdrawal indicator should not be limited to those on sick leave who exhaust their rights. The article presents two alternative indicators, the most important difference being whether persons who combine benefits with some work are included or not. In 2017 the withdrawal after long-term sick leave is estimated at 1.2–1.7 per cent, measured as a share of total employment. Both indicators show a significant reduction in the withdrawal over the past fifteen years, but most of the decline came in 2004–2005 after a reform of the sickness benefit regulations.

Our analysis shows a reduced withdrawal from working life after long-term sick leave. This decline seems to be in line with other trends, such as reduced uptake of disability pension over the last decade among people older than 55, and increased occupational activity among those older than 62. It is likely that these findings, among other things, reflect an improved state of health among seniors in working life.