Botidskrav for kontantstøttemottakere fikk ikke flere i jobb

Lovendringen fra 1. juli 2017 innebærer at foreldre til ettåringer må ha minst fem års medlemskap i folketrygden for å kunne motta kontantstøtte. Målet var økt arbeidsdeltakelse og økt bruk av barnehageplass blant nyankomne innvandrere.

– Det kan se ut til at gruppen som er berørt av lovendringen i mange tilfeller står langt unna arbeidsmarkedet. Dette kan skyldes manglende norskkunnskaper eller at de mangler kompetanse som er etterspurt i det norske arbeidsmarkedet. Samlet sett har botidskravet ført til lavere utbetaling til denne gruppen innvandrere uten at det har gitt målbare resultater for arbeidsdeltakelsen, sier forsker Ivar Lima i NAV. 

Ingen effekt på sysselsettingen

Analysen har sett på effekten av botidskravet både når barnet er 1 år og 6 måneder og når barnet er 2 år. Det å fjerne muligheten til å motta kontantstøtte har hverken hatt effekt på mors eller fars sysselsetting på disse tidspunktene. Lovendringen hadde også som hensikt at nyankomne innvandrere i større grad skulle bruke barnehage. Det har ikke denne analysen undersøkt.

Mange deltar i introduksjonsprogrammet

Mange med botidskrav er deltakere i introduksjonsprogrammet, og en effekt av botidskravet kan være raskere retur til programmet etter fødselspermisjon. Reglene gir ikke rom for lengre permisjon fra introduksjonsprogrammet for å motta kontantstøtte. Det er derfor usikkert om botidskravet har ført til at flere går tilbake til programmet nå enn tidligere.

Forskerne undersøkte særskilt om botidskravet har effekter på innvandrere som antas å ikke delta i introduksjonsordningen. Heller ikke for sistnevnte gruppe finner de økt yrkesaktivitet.

Høyere bruk blant innvandrerkvinner

Fra kontantstøtten ble innført har bruken gått kraftig ned. Samtidig har det vært en klar tendens til at kvinner med innvandrerbakgrunn i større grad benytter seg av ytelsen sammenlignet med norskfødte. I gjennomsnitt mottok 68 prosent av kvinner med innvandrerbakgrunn som fikk et barn i perioden 2011 til 2015 kontantstøtte, mens tilsvarende andel for norskfødte kvinner var 51 prosent. 

Tidligere forskning på kontantstøtten viste at innføringen av ordningen medførte en viss reduksjon i mødrenes sysselsetting i kontantstøtteperioden. En undersøkelse fant at nedgangen i sysselsetting blant mødre i kontantstøtteperioden var dobbelt så sterk for innvandrerkvinner fra ikke-vestlige land (6 prosentpoengs reduksjon) enn den var for norskfødte (3 prosentpoengs reduksjon).

Det er ikke utført tilsvarende undersøkelser i nyere tid av om ordningen har samme effekt på ikke-vestlige innvandrerkvinner i dag som den hadde da ordningen ble innført.

Les Arbeid og velferd-artikkelen Har innføringen av botidskrav for kontantstøtte medført økt sysselsetting?