Publisert 21. juni 2023
Risikoen for å bli sykmeldt med trøtthet og slapphet er nesten fire ganger høyere for personer som har vært sykmeldt med korona, sammenliknet med andre sykmeldte.
Det viser en ny analyse fra NAV, som har undersøkt hvilke sykefraværsdiagnoser som oppstår hyppigst etter et sykefravær med covid-19 og sammenlignet dette med en kontrollgruppe.
– Sykefraværet med diagnosen trøtthet og slapphet er fire ganger så sannsynlig hvis man har hatt korona, også når det er tatt hensyn til kjønnsforskjeller i sykefraværet og alder og næring, sier Lene Lehmann Moberg i kunnskapsavdelingen i NAV.
Sykefravær med trøtthet og slapphet varte uvanlig lenge
Sykefraværet økte under koronapandemien, og «trøtthet/slapphet» økte spesielt. Denne diagnosen brukes for symptomene kronisk tretthet og konsentrasjonsproblemer og omfatter blant annet «postviral tretthet».
Det er stor variasjon i varigheten på sykefraværene med trøtthet og slapphet etter korona. En liten gruppe (355 personer) startet sykefravær med diagnosen påvist korona og fortsatte sykefraværet med diagnosen trøtthet/slapphet. I snitt varte disse sykefraværene 145 dager. Omkring en tredel av disse var sykmeldt i mer enn et halvt år.
– Trøtthet og slapphet er normalt blant sykefraværsdiagnosene som varer lengst, men disse sykefraværene i etterkant av korona var likevel uvanlig lange. Det kan tyde på at det er senvirkninger av viruset som gir seg utslag i sykefraværet, såkalt long covid, sier Moberg.
Flere diagnoser var vanligere i koronagruppen enn i kontrollgruppen
Long covid defineres av Folkehelseinstituttet som symptomer som går ut over funksjon i dagliglivet og som har vart i minst 2 måneder. De hyppigst rapporterte symptomene er hoste, kortpustethet, slitenhet, hodepine, hjertebank, brystsmerter, leddsmerter, redusert fysisk kapasitet, depresjon, søvnløshet og konsentrasjonsvansker (fhi.no).
Sykefravær med hodepine, trøtthet og slapphet var vanligere i den første tiden etter korona enn blant kontrollgruppen.
– Koronagruppen hadde også høyere forekomst av sykdom i fordøyelsesorganene. Det er et interessant funn, men vi har ikke undersøkt nærmere om dette kan vise seg å være ettervirkninger av korona, sier Moberg.
Sykefravær på grunn av psykiske lidelser økte under pandemien, men det var få forskjeller mellom koronagruppen og kontrollgruppen. Dette kan tyde på at økningen i psykiske lidelser under pandemien har mer sammenheng med generelle samfunnsendringer enn selve sykdommen covid-19.
– Kan ikke utelukke andre årsaker
Det legemeldte sykefraværet til nesten én million personer som var sykmeldt i perioden 2020 til juni 2022er undersøkt i analysen. Alle som hadde et sykefravær med påvist korona (253 000 personer) var med i koronagruppen, og personer som var sykmeldt med andre diagnoser var med i kontrollgruppen (718 000 personer).
Selv om mye peker i retning av at det er koronaviruset som gir høyere sykefravær med trøtthet og slapphet, kan det også være andre grunner til at denne diagnosen har økt.
– Vi kan ikke utelukke at andre samfunnsforhold som nedstengning av samfunnet og økt arbeidsbelastning også er medvirkende årsaker til økningen i trøtthet og slapphet, sier Moberg.
Les analysen Sykefravær etter covid-19 (pdf) i Arbeid og velferd nr. 2023