Sterk økning av AAP-søknader fra tidligere mottakere

I januar 2018 ble det innført flere endringer i regelverket for AAP. Blant annet ble kravene for å få innvilget ytelsen tydeliggjort og perioden man kunne motta AAP ble kortet ned fra fire til maks tre år for nye mottakere. I tillegg ble det vanskeligere å få forlenget perioden utover ordinær tid, og det ble innført en karensperiode før man fikk søke om AAP på nytt. Tidligere praksis var at man kunne motta AAP frem til man var ferdig avklart.

Intensjonen bak regelverksendringene var å få til raskere avklaringer og økt overgang til arbeid. En ny analyse fra NAV som undersøker hvor mange som søker og får søknaden innvilget, peker mot at effekten ikke er som tenkt.

– Vi ser at regelverksendringene og strengere vedtakspraksis førte til en nedgang i 2018. Denne nedgangen startet allerede mot slutten av 2017, som en følge av at NAV-kontorene begynte å vurdere inngangsvilkårene om nedsatt arbeidsevne mer strengt. Men i 2019 snur dette og vi får en klar økning av nye mottakere, sier Sigrid Lande, forsker i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Bryter med utviklingen i arbeidsmarkedet

Omfanget av AAP-søknader og andre helserelaterte ytelser følger i stor grad utviklingen i arbeidsmarkedet. Søknadstallene gikk ned i 2011 og 2012 parallelt med at arbeidsmarkedet tok seg opp igjen etter finanskrisen. Under oljekrisen i 2014 økte søknadsmengden, før den gikk ned igjen i 2017-2018, da arbeidsledigheten gikk ned. Den sterke søknadsveksten i 2019 skjedde derimot til tross for fortsatt nedgang i ledigheten og stabilt sykefravær.

– Antallet søknader økte fra og med årsskiftet 2018-2019. Det var derfor naturlig å undersøke om karensregelen kan ha hatt noe å si, siden vi visste at det var flere enn vanlig som gikk ut av AAP-ordningen i 2018 fordi det ble vanskeligere å få forlenget ytelsen utover makstiden, sier Lande.

Og det viste seg å stemme.

– Vi ser at antallet tidligere mottakere som søkte på en ny periode økte kraftig, og 50 prosent flere fikk innvilget søknaden. I antall fikk rundt 2 000 flere tidligere mottakere innvilget en ny periode. Veksten representerer et klart brudd med tidligere år og er naturlig å se i sammenheng med regelverksendringen, sier Lande. 

– Kan ha strammet inn for mye

Mens tidligere AAP-mottakere er den gruppen søkere som økte mest relativt sett, var søknadsveksten størst målt i antall blant personer uten en forhistorie med AAP.

– Hva dette skyldes er mer usikkert. Kanskje har NAV-kontorene i løpet av 2019 justert praksisen ved vurdering av kravet om nedsatt arbeidsevne? Det er en hypotese som understøttes ved at søknadsveksten var særlig sterk for personer som også søkte i 2018, men da fikk avslag, sier Lande.

Konklusjonen er dermed at innstrammingene i AAP-regelverket ikke har hatt den effekten de var ment å gi når det gjelder inngang til ordningen. Effekten motvirkes av at de som enten har latt være å søke, har fått avslag eller har vært ute i karens, søker igjen på nytt når de igjen fyller vilkårene.

– Det ser ut til at regelverksendringene først og fremst har ført til at det blir vanskeligere å få forlenget ytelsen, og at flere av de som har vært ute i karens, søker på nytt. Dette reiser spørsmålet om det var hensiktsmessig eller ikke å stramme inn så mye når det gjelder muligheten for forlengelse. Kanskje er det strammet inn for mye, sier Lande.

Les mer om AAP-innstramming: Midlertidig strengere praksis og flere tilbake etter karens i Arbeid og Velferd nr 3 2021.