Ny analyse: Redusert AAP-tid gir raskere avklaring av arbeidsevnen

Kortere makstid for arbeidsavklaringspenger (AAP) fører til flere unge på varig uføretrygd. De eldre får gå kortere tid, men like mange ender opp med uføretrygd på sikt. Det viser en fersk analyse fra NAV.

NAV har undersøkt om kortere makstid på AAP kan påvirke sannsynligheten for varig overgang til arbeid og uføretrygd for to aldersgrupper; de mellom 19 og 29 år, og de mellom 30 og 50 år.

– Vi ser klart at kortere makstid på AAP gjør at alle mottakere går kortere på ytelsen, selv om det er mulig å få unntak som forlenger stønadsperioden. Samtidig synes kortere varighet på AAP å øke sannsynligheten for varig uføretrygd for mottakere i den yngste gruppen, men ikke for mottakere i den eldste, sier seniorrådgiver i NAV Andreas Myhre.

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en midlertidig ytelse for personer som på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid. I januar 2018 ble makstiden for ytelsen redusert fra fire til tre år. Samtidig ble kravene for å få forlenget ytelsen utover den ordinære stønadsperioden strammet inn. Formålet med regelendringen var å få en smalere inngang til ordningen og et strammere stønadsforløp med raskere avklaring av mottakernes arbeidsevne og økt overgang til arbeid. 

– Det vil ta tid før man fullt ut kan vurdere effektene av innstrammingene i AAP i 2018.  I denne analysen har vi undersøkt betydningen av varighet på AAP på en annen måte. Vi har fulgt mottakere fra rett før og rett etter AAP ble innført i 2010. Da fikk mottakerne ulik makstid avhengig av når de fikk innvilget ytelsen. Vi har sett på to utfall, uføretrygd og arbeid, og har undersøkt om kortere varighet på AAP fremskynder avklaring av arbeidsevnen og påvirker overgang til arbeid og uføretrygd også på lengre sikt, sier Myhre. 

Flere unge uføre

Mens kortere varighet på AAP fører til flere på uføretrygd for den yngste gruppen, synes dette å fremskynde uføretidspunktet for den eldste gruppen, ifølge analysen. Det påvirker likevel ikke sannsynligheten for uføretrygd på sikt; de eldre får gå kortere tid, men like mange ender opp med uføretrygd.

– Hvorfor det er slik kan ikke analysen gi noe svar på. Men det kan jo skyldes at de yngre har svakere tilknytning til arbeidsmarkedet og dermed trenger lenger tid for avklaring av arbeidsevnen. De over 30 har vært i større grad vært i arbeid tidligere, og det er andre faktorer som er viktigere. Derfor fremskyndes bare avklaringen mot uføretrygd, sier Myhre.

Usikkert om overgang til arbeid

Han mener et viktig spørsmål i forbindelse med varighet på AAP er om man kan unngå uføretrygd dersom man har anledning til å motta AAP over en lengre periode, eller om kortere makstid kan føre til en mer aktiv tilnærming til behandling og oppfølging, enten fra NAV, mottakeren eller begge parter: 

– Det kan også være at tidlig avklaring er positivt dersom helsen til mottakeren tilsier at han eller hun ikke kan komme tilbake i jobb. 

Ifølge Myhre er det mest usikkerhet knyttet til funnene om overgang til arbeid, som her er definert til minst fire arbeidstimer per uke. 

– Det er små antydninger til at kortere varighet på AAP kan øke overgangen til arbeid for begge aldersgrupper, men økningen er liten og usikker. Usikkerheten her skyldes at utvalget av personer er lite, og at regelendringen som kom i 2018 kan ha påvirket overgangen, sier han. 

Les analysen «Hvordan påvirker en kortere maksimal varighet på AAP overgang til arbeid og uføretrygd?»