Publisert 22. november 2022
Selv om utgiftene til folketrygden har økt vesentlig, har andre områder på statsbudsjettet økt mer. Dermed er folketrygdens andel blitt mindre. Neste år forventes andelen å synke ytterligere.
En ny rapport fra NAV og Helsedirektoratet viser at utgiftene til folketrygden har økt med 106 milliarder i faste kroner fra 2011 til 2021. Folketrygden utgjør likevel en stadig lavere andel av statsbudsjettet. Andelen har gått ned fra 36,1 prosent i 2011 til 35,0 prosent i 2021. I 2023 ventes andelen å bli 33,6 prosent.
Tror folketrygden vil koste 655 milliarder i 2031
Utgiftene til folketrygden inkluderer de fleste NAV-ytelsene. I tillegg inngår utgifter til legemidler og andre helsetjenester som forvaltes av Helsedirektoratet. I 2021 var utgiftene 596 milliarder kroner.
– I 2031 venter vi at de vil øke til 655 milliarder i 2023-kroner, sier NAV-direktør Hans Christian Holte.
Høyere pensjonsutgifter og dyrere legemidler
Vekst i alderspensjonsutgiftene er hovedårsaken til økningen i 2031. Her er det ventet at kostnadene vil være omkring 49 milliarder kroner mer enn i 2021. Dyrere legemidler er den andre årsaken.
– Det er beregnet at veksten vil være 11 milliarder kroner, noe som skyldes en vridning mot nye og dyrere legemidler og økt forbruk av legemidler, sier Holte.
Pensjonsreformen fører til lavere vekst i folketrygdens utgifter
Regelendringer og reformer er en av årsakene til lavere utgiftsvekst for folketrygden framover. Blant annet vil effektene av pensjonsreformen slå til for fullt. Det bidrar til å redusere utgiftsveksten for alderspensjon med 34 milliarder kroner de neste ti årene.
– Pensjonsreformen ga ekstrautgifter de første årene fordi det ble mulig å ta ut alderspensjon allerede fra 62 år. Reformen førte til en innsparing første gang i 2021, og innsparingene vil gradvis øke over tid. Det skyldes at yngre årskull gradvis må jobbe lenger for å oppnå like god pensjon som eldre årskull, forklarer Holte.
Koronapandemien kostet mer enn det som ble estimert i fjor
I Utviklingstrekk i folketrygden 2020 – 2030 ble det anslått at koronapandemien ville koste folketrygden 67 milliarder kroner i perioden 2020–2022. Nå er anslaget 82 milliarder kroner.
– Økningen skyldes at pandemien varte lenger enn vi trodde i fjor høst, pluss at vi fikk en ny bølge i begynnelsen av dette året. Det medførte blant annet at flere midlertidige koronaregler ble forlenget, samt at det høye sykefraværet og økningen i mottakere av arbeidsavklaringspenger vedvarte, sier Holte.
Stor usikkerhet
Holte understreker at det er stor usikkerhet i utgiftsanslagene på lang sikt, særlig når det gjelder bruken av de ulike velferdsordningene:
– Som hovedregel antar vi at andelene av befolkningen som mottar de ulike ytelsene er stabile. Forventet bedre helse i befolkningen kan trekke i retning av redusert bruk av de helserelaterte ytelsene, men at pandemien kan gi en viss langsiktig effekt kan trekke i motsatt retning. Det er også usikkert hvordan framtidige endringer i arbeidsmarkedet kan påvirke behovet for dagpenger og helserelaterte ytelser.
- Les analysen Utviklingstrekk i folketrygden 2011-2031(pdf)