Sterk vekst i bruk av pleiepenger

Noen barn er så syke at de trenger kontinuerlig pleie og omsorg. Hvis foreldre eller andre omsorgspersoner må være hjemme fra jobb for å ta vare på syke barn, kan de ha rett til pleiepenger. I 2017 ble ordningen utvidet til å gjelde flere, og antallet som mottar pleiepenger har økt kraftig siden da.  

En ny analyse fra NAV viser at antall omsorgspersoner som mottar pleiepenger økte fra 8 300 til 18 100 personer i perioden 2016 - 2022. Noe som tilsvarer en økning på 118 prosent. I samme periode har antall barn det mottas pleiepenger for økt med 126 prosent. Fra 6 200 barn i 2016 til 14 000 i fjor, noe som utgjør 1,3 prosent av alle barn under 18 år.

– Det var forventet at flere ville få pleiepenger etter at regelverket ble endret, men behovet for ordningen har vært større enn det vi så for oss, sier Ingunn Helde, seniorrådgiver i NAV.

Kraftigst økning fra 2021-2022

Det siste året har antallet barn det mottas pleiepenger for økt med hele 25 prosent. Helde mener derfor at det er grunn til å tro at enda flere vil motta pleiepenger de nærmeste årene.

– Vi tror ikke vi har sett toppen ennå for det tar tid før regelendringene gir full effekt. Det siste året har økningen vært ekstra stor, og det er grunn til å tro at det også skyldes at flere kjenner til ordningen.

Flere jenter og eldre barn

Det er fortsatt flest gutter blant barna det gis pleiepenger for, men etter regelendringen er dette bildet i ferd med å endres. Før endringen var andelen jenter 45 prosent, i 2022 var den 48 prosent. Hvis vi kun ser på aldersgruppene fra 10 år og oppover, er jentene i flertall.

– At det er flest gutter henger sammen med både at det fødes flere gutter og at flere gutter enn jenter er premature. Etter at ordningen ble utvidet, har også foreldre med eldre barn rett til pleiepenger og det har ført til at andelen jenter øker, sier Helde.

Mens 45 prosent av barna var under 1 år i 2016, var andelen redusert til 26 prosent i 2022.  Også denne endringen skyldes at aldersgrensen ble utvidet til 18 år og at ordningen nå til å gjelde alle barn som er så syke at de trenger kontinuerlig tilsyn. Antallet barn under 1 år har vært relativt stabilt, mens antallet eldre barn, og dermed også andelen eldre barn, har økt.

I aldersgruppen 10-14 år har andelen barn økt med 9,1 prosentpoeng, mens aldersgruppen 15-17 år har økt med 6,4 prosentpoeng.

Psykiske lidelser er nå vanligste årsak

Om lag 1 av 5 barn det mottas pleiepenger for har nå psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser. I 2022 var gruppen med slike diagnoser for første gang størst. Psykiske lidelser er også den diagnosegruppen som har økt mest.

– De siste 10 årene har stadig flere barn blitt diagnostisert med psykiske lidelser. Det er derfor ikke så overraskende at det også er flere med psykiske lidelser blant de barna som det mottas pleiepenger for. Det som likevel er bekymringsfullt, er den kraftige veksten blant jenter, sier Helde.

Mange jenter med spiseforstyrrelser

Blant de som fikk pleiepenger etter nytt regelverk i perioden 2017-2022, var 62 prosent av barna med psykiske lidelser jenter.  

Helde forklarer det med at jenter har sykdommer som spiseforstyrrelser, angst og depresjon, og disse kommer gjerne etter puberteten. Gutter har som oftest ADHD, autisme og adferdsforstyrrelser, og dette er diagnoser som oftest debuterer tidligere i livet.

–  Det at ordningen ble utvidet til også å omfatte eldre barn, samtidig som kravet om at barnet måtte være svært alvorlig eller livstruende syk ble fjernet, har ført til at andelen jenter øker. Nesten 1 av 3 av barn med psykiske lidelser har spiseforstyrrelse som hoveddiagnose, og det er nesten bare jenter som har denne diagnosen, sier Helde.

Les analysen Pleiepengeordningen ble utvidet: antall brukere mer enn doblet (pdf)

Se også andre analyser i Arbeid og velferd