Av Ove Jacobsen

I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan endrede regler for avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor fra 2011 har påvirket hvor mange som mottar uføretrygd og arbeidsavklaringspenger i aldersgruppen 62–66 år.

Andelen yrkesaktive 61-åringer som mottar uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger (AAP) i aldersgruppen 62–66 år har gått vesentlig ned både i privat og offentlig sektor. Totalt sett har denne andelen gått ned fra rundt 13 prosent for personer født i 1943 til rundt 8 prosent for personer født i 1951. Eneste undergruppe der andelen har økt er blant ansatte i private AFP-bedrifter som ikke fyller vilkåret for å ta ut alderspensjon med AFP som tillegg fra fylte 62 år. Dette er en gruppe som før 2011 hadde rett til AFP fra 62 år, men som på grunn av for lav pensjonsopptjening ikke lenger kan ta ut pensjon fra 62 år.

Blant ansatte i private AFP-bedrifter som oppfyller vilkåret for å ta ut pensjon fra 62 år, har andelen med arbeidsavklaringspenger og uføretrygd gått ned om lag like mye som i offentlig sektor. Denne gruppen omfatter hovedtyngden av ansatte i private AFP-bedrifter. Vi kan dermed avkrefte hypotesen om at AFP-reformen skulle føre til økt press på de helserelaterte trygdeytelsene.

Nedgangen i andelen med uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger etter fylte 62 år har trolig sammenheng med underliggende trender som bedre helse, høyere utdanningsnivå, bedre fysisk arbeidsmiljø og mer positive holdninger til seniorer i arbeidslivet. Samtidig er det etter pensjonsreformen flere som har fått adgang til å ta ut alderspensjon fra 62 år, noe som også har bidratt til nedgangen. Vi finner en betydelig nedgang i andelen som tar ut uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger også i aldersgruppen 57–61 år.

AFP i privat sektor - endringer i mottak av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd (pdf)