Over 300 prosent økning i koronarelatert fravær 1. kvartal 2022

– Det legemeldte sykefraværet er i stor grad påvirket av at vi i Troms og Finnmark, som i resten av landet, hadde pandemiens høyeste smittetall i årets første tre måneder, sier Kristin Røymo, fylkesdirektør i NAV Troms og Finnmark. Det høye sykefraværet kombinert med rekordlav ledighet og sterk etterspørsel etter arbeidskraft, fører til utfordringer for mange arbeidsgivere som rett og slett ikke får tak i nok folk.
 
Bruk kompetansepåfyll for å forebygge sykefravær 
Forebygging av sykefravær gjennom tett oppfølging og tilrettelegging er noe av det viktigste arbeidsgivere kan gjøre for å sikre at virksomheten har nok arbeidskraft fremover. 

Mange sykmeldte arbeidstakere kan ikke gå tilbake til sine tidligere arbeidsoppgaver på grunn av skade eller sykdom. - Ny kompetanse eller kompetansepåfyll er en av de sterkeste virkemidlene vi har for lavere sykefravær og sterkere og varig tilknytning til arbeidslivet. Dette er grunnen til at NAV nå satser på kompetanseøkning som forebyggende tiltak mot sykefravær. Når vi lykkes med forebygging så får vi også mindre utenforskap. Som samarbeidende aktør inn mot bedrift og den enkelte ansatte, gjør NAV det mulig for folk å enten fortsette i samme bedrift, eller kvalifisere seg til ny jobb i annen virksomhet, avslutter Røymo. 
Målgruppen for kompetansetiltaket hos oss, er ansatte som sliter med å mestre jobben sin, som har lange og eller hyppige sykmeldinger eller der det er en utfordring å finne alternative oppgaver i bedriften. Dette inkluderer bruk av kompetansetiltak i sykmeldingsperioden, slik at sykmeldte kommer raskere tilbake til arbeidslivet og unngår langvarig eller varig utenforskap, forteller Røymo.
Ta kontakt med ditt nærmeste NAV-kontor for å få vite mer om hvordan du eller din virksomhet kan ta del i kompetansetiltak.
 
Tallene under er sammenlignet med samme kvartal året før    

 
Over 300 prosent økning i koronarelatert fravær
Sykefravær knyttet til diagnosegruppen luftveislidelser utgjør til sammen 76 721 tapte dagsverk i 1. kvartal 2022 mot 19 041 tapte dagsverk for samme periode i fjor. Dette tilsvarer en økning på 303 prosent. Luftveislidelser utgjør 17,1 prosent av totalt antall tapte dagsverk i fylket per 1.kvartal 2022.
   
Sykefravær knyttet til muskel- og skjelettlidelser utgjør fortsatt den desidert største andelen av sykefraværet i fylket. 143 808 tapte dagsverk i 1. kvartal 2022 skyldes muskel- og skjelettlidelser, mot 159 604 tapte dagsverk på samme tid i fjor. Dette tilsvarer en reduksjon på 9,9 prosent. Muskel- og skjelettlidelser utgjør 32 prosent av totalt antall tapte dagsverk. 

Sykefravær knyttet til diagnosegruppen psykiske lidelser utgjør til sammen 92 585 tapte dagsverk per 1. kvartal 2022, mot 88 871 tapte dagsverk samme periode i fjor. Dette representerer en økning på 4,2 prosent. Psykiske lidelser utgjør 20,6 prosent av totalt antall tapte dagsverk i fylket.
 
Økning i de fleste kommunene 
De fleste kommunene i fylket har hatt en oppgang i det legemeldte sykefraværet sammenlignet med 1. kvartal i 2021.  
 
Blant de største bykommunene ser vi at Tromsø har en oppgang i sykefraværet fra 5,8 prosent i 1.kvartal 2021 til 6,4 prosent i 1. kvartal 2022. I samme periode har Alta hatt en oppgang fra 6,9 prosent 1. kvartal 2021 til 7,3 prosent i 1. kvartal 2022. Hammerfest har en økning fra 6,7 prosent 1. kvartal 2021 til 7,3 prosent 1. kvartal 2022. Harstad øker fra 6,5 prosent 1. kvartal 2021 til 7,2 prosent i 1. kvartal 2022.  
 
Tana har den største økningen i sykefraværet, fra 5,9 prosent i 1. kvartal 2021 til 8,1 prosent i 1. kvartal 2022. Dette utgjør en prosentvis økning på 37,3 prosent. Kommunen med størst nedgang i sykefraværet er Karasjok, som har gått fra 7,7 prosent i 1.kvartal 2021 til 5,5 prosent i 1.kvartal 2022. Dette utgjør en prosentvis reduksjon på 28,9 prosent.  
 
Fortsatt økning innen helse- og sosialtjenester og utdanning 
Vi ser økning i det legemeldte sykefraværet innen alle sektorer. Innen privat og offentlig næringsvirksomhet er det en økning i det legemeldte sykefraværet på 10,1 prosent, fra 5,7 prosent til 6,2 prosent. Det legemeldte sykefraværet går opp i statlig og kommunal forvaltning, med en økning fra 5,6 prosent til 5,9 prosent i statlig forvaltning og fra 8,6 prosent til 9 prosent i kommunal forvaltning.  
 
Det er blant bransjene med betydelig andel statlige og kommunale aktører at det legemeldte sykefraværet er høyest. Det er også disse bransjene som teller flest årsverk og har dermed stor innvirkning på det totale sykefraværet. Sykefraværet innen helse- og sosialtjenester øker fra 9 prosent i 1. kvartal 2021 til 9,3 prosent i 1. kvartal 2022 – en økning på 3,1 prosent. Sykefraværet innen undervisning har hatt en økning fra 6,4 prosent på samme tid i fjor til 7,3 prosent i år - noe som tilsvarer en økning på 13,8 prosent.   
 
Blant kvinner er det økning i det legemeldte sykefraværet på 5,3 prosent fra 8,4 prosent i 1.kvartal 2021 til 8,9 prosent i 1. kvartal 2022. Det legemeldte sykefraværet øker med 10,4 prosent blant menn, fra 4,6 prosent i 1. kvartal 2021 til 5,1 prosent i 1. kvartal 2022.