Langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp

Arbeid og velferd nr.1-2016

Av Therese Dokken

De siste årene har en økende andel av befolkningen mottatt økonomisk sosialhjelp. Nærmere 16 prosent av alle som startet å motta sosialhjelp i løpet av 2013 mottok sosialhjelp sammenhengende i tolv måneder eller mer, og er hva vi definerer som langtidsmottakere. Langvarig mottak av en midlertidig stønad som sosialhjelp er uheldig, fordi det innebærer økonomisk usikkerhet for mottakeren, og kan forsterke en allerede vanskelig livssituasjon. Formålet med denne artikkelen
er å belyse hvem langtidsmottakerne av sosialhjelp er, og hvilke faktorer som påvirker sannsynligheten for om en sosialhjelpsmottaker blir langtidsmottaker.

Vi finner at langtidsmottak har en nær sammenheng med manglende eller svak tilknytning til arbeidslivet og få opparbeidede trygderettigheter, samt at langtidsmottak er mest utbredt i hovedstadsområdet og andre sentrumsnære områder. Når vi kontrollerer for individuelle kjennetegn ved mottakerne, ser vi at enslige har høyere risiko for å bli langtidsmottakere sammenliknet med samboende eller gifte. Det å være i jobb, heltid eller deltid, reduserer risikoen betraktelig, og det samme gjør det å motta annen trygd. Sosialhjelpsmottakere fra visse innvandrergrupper har høyere risiko for å bli langtidsmottakere sammenliknet med norskfødte mottakere. Dette gjelder personer født i Afrika, Asia, Øst-Europa utenfor EU og Sør- og Mellom-Amerika. Sosialhjelpsmottakere fra EU-land i Øst-Europa har derimot lavere risiko for å bli langtidsmottakere. Den høye innvandrerandelen forklarer den høye andelen langtidsmottakere i hovedstadsområdet og andre sentrumsnære strøk.