Sykmelding og sykepenger

For å ha rett til å sykmelde må man være lege, og legen må ha lisens eller autorisasjon. Dette gjelder også LIS1. Medisinstudenter med studentlisens har ikke adgang til å utstede sykmeldingsattester.  

Noen andre yrkesgrupper har imidlertid også rett til å sykmelde, men med begrensninger. Manuellterapeuter og kiropraktorer kan sykmelde i en begrenset periode på inntil 12 uker ved sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet. Vær oppmerksom på at det er de første 12 ukene i sykemeldingsperioden som gjelder. 

Tannleger kan sykmelde i forbindelse med arbeidsuførhet på grunn av tannbehandling eller sykdom i munn og kjeveledd. 

Habilitet

Leger kan ikke sykmelde seg selv. Leger har heller ikke adgang til å sykmelde ektefelle, samboer eller egne barn eller stebarn, med mindre det gjelder en kortvarig sykmelding og det foreligger spesielle forhold. 

Se Rundskriv §8-7 Første ledd

Forskrift om unntak fra vilkåret om legeerklæring når kiropraktorer og manuellterapeuter dokumenterer arbeidsuførheten med erklæring

Stortinget har vedtatt endringer i folketrygdloven som omhandler muligheten for å skrive ut sykemelding etter elektronisk konsultasjon, gjeldende fra og med 1. juli 2023. 

Loven setter tydelige rammer for hvilke kriterier som må være oppfylt for å kunne sykemelde etter e-konsultasjon.

Hovedregelen er fortsatt at en legeerklæring (sykmelding) først kan utstedes etter en fysisk undersøkelse av pasienten

Hvis det ikke er mulig med en fysisk undersøkelse samme dag, kan du likevel gi en kort sykmelding etter e-konsultasjon eller telefonkonsultasjon. Det er et krav til etterfølgende fysisk undersøkelse i slike tilfeller. Hvis sykdommen er over i løpet av få dager, vil det ikke være relevant å kreve fysisk undersøkelse i etterkant. 

Unntaket er aktuelt når det ikke er ledig legetime eller når pasienten ikke kan komme til legekontoret for eksempel på grunn av sykdom (som ved gastroenteritt eller diaré) eller andre forhold som forhindrer fysisk oppmøte (som ved hindringer i trafikken). 

Du kan fortsatt skrive sykmelding etter e-konsultasjon uten etterfølgende fysisk undersøkelse hvis fire vilkår er oppfylt:

1. Pasienten er kjent for deg som sykmelder Med dette menes at du selv har hatt pasienten til fysisk undersøkelse tidligere. Det er ikke tilstrekkelig at pasienten har vært hos kollegaen din.
2. Pasientens diagnose er kjent for deg som sykmelder. Med dette menes at du kjenner til den aktuelle helseutfordringen til pasienten, eventuelt via dokumentasjon fra annet helsepersonell.
3. Du kan vurdere pasientens arbeidsevne uten fysisk undersøkelse Dette innebærer at e-konsultasjonen må gi deg tilstrekkelig grunnlag for å vurdere pasientens arbeidsevne.
4. Du anser at det er faglig forsvarlig å gjennomføre konsultasjonen som en e-konsultasjon. Dette innebærer at du selv har faglig ansvar for forsvarlig sykmeldingspraksis, jf. helsepersonelloven.

Vilkårene innebærer at NAV i større grad tillater sykmelding etter e-konsultasjon ved forlengelser av sykmeldinger og kroniske lidelser, enn ved førstegangssykmeldinger.

Hvis NAV ber om det, må du kunne dokumentere hvilken konsultasjonsform som lå til grunn for sykmeldingen, og at kriteriene for sykmelding etter e-konsultasjon var oppfylt.

NAVs rundskriv er oppdatert med en mer detaljert veiledning av de ulike vilkårene.

Ved allmennfarlig smittsom sykdom

Hvis du vurderer at det er overveiende sannsynlig at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom etter smittevernloven § 1-3 første ledd nr. 3, og at fysisk oppmøte vil innebære risiko for smittespredning, kan du sykmelde etter e-konsultasjon uten senere fysisk undersøkelse.

Du må dokumentere kunnskap i sykmeldingsarbeid 

For å kunne sykmelde må du dokumentere at du har tilstrekkelig kunnskap i sykmeldingsarbeid. Du må dokumentere kravet til kunnskap gjennom ett av tre likestilte alternativer:

• E-læringskurs i sykmeldingsarbeid. I dagens versjon av grunnkurs B inngår dette e-læringskurset..
• Grunnkurs B – obligatorisk kurs for allmennleger i spesialisering 
• Gjennom en egenerklæring

Krav om dette er fastsatt i forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for leger.

Kiropraktorer og manuellterapeuter må gjennomgå et eget kurs i trygdefaglige emner for å få lov til å sykmelde. Helsedirektoratet er ansvarlig for dette kurset. De manuellterapeutene som har studert i Norge (Bergen) har denne opplæringen som del av studiet og trenger ikke kurset.

Fastleger, allmennleger, kiropraktorer og manuellterapeuter benytter kodesystemet ICPC-2. 

I 1992 ble det fastsatt at alle leger i primærhelsetjenesten skulle bruke ICPC for koding av diagnoser på legeregningskort og sykmeldinger. Det har ikke vært endring i dette siden. 

Sykehusleger og praktiserende spesialister kan velge mellom å bruke ICPC-2 eller ICD-10 (e-helse.no). Hvis du jobber i både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten må du skille mellom kodeverkene når du sykmelder.  

Ikke alle diagnosekoder gir rett til sykepenger. Dette gjelder for eksempel Z-diagnoser i ICPC. 

Hvis du har spørsmål angående utfylling og anbefalinger, se www.helsedirektoratet.no/veiledere/sykmelderveileder 

Som hovedregel skal sykmeldingen utstedes fra den dagen du har pasienten til konsultasjon og vurdering. I noen unntakstilfeller vil det likevel være nødvendig å kunne tilbakedatere sykmeldingen.

Hvis du er nødt til å tilbakedatere sykmeldingen, må du skrive datoen dere var i kontakt i punktet Tilbakedatering (11.1). 

Gjelder det en tilbakedatering over flere dager, må du begrunne tilbakedateringen, dette gjøres i punkt 11.2. 

Hvis du ikke finner punktet i sykmeldingen, må du kontakte journalleverandøren din og høre hvilket felt du skal bruke. 

Avviste sykmeldinger - spørsmål og svar

Hovedregelen er at NAV ikke godtar en sykmelding for et tidsrom før pasienten har vært til konsultasjon eller undersøkelse. Det finnes en unntaksbestemmelse, men denne praktiseres strengt. Pasienten har et ansvar for å søke lege i tide for å dokumentere arbeidsuførheten med en sykmelding for å få rett til sykepenger.

Du må begrunne en tilbakedatert sykmelding hvis du tilbakedaterer mer enn 4 dager tilbake i tid

Når NAV skal vurdere om vi kan godkjenne tilbakedateringen må vi ha en tydelig begrunnelse fra deg som sykmelder hvor du opplyser hvorfor sykmeldingen er tilbakedatert.

• Begrunn årsaken i sykmeldingens pkt. 11.2
• Det er et krav om at du begrunner sykmeldingen skriftlig, hvis ikke vil sykmeldingen bli avvist automatisk.
• Ved lengre tilbakedatering må du forvente å gi en lang og god begrunnelse.

Dette må være oppfylt for at NAV skal kunne godkjenne en kortere tilbakedatert sykmelding:

• Pasienten har ikke kunnet få kontakt med deg som lege/sykmelder tidligere. For eksempel på grunn av influensapandemi.
• Pasienten har ikke fått time for konsultasjon hos deg som lege/sykmelder ved kontakt, men må vente et par dager før time. Det er viktig at du oppgir dato for når pasienten var i kontakt i punkt 11.1 på sykmeldingen.
• Legestreik eller andre forhold har forhindret pasienten. I slike situasjoner kan NAV bare godta en kortere tilbakedatering.

Ved lengre tilbakedateringer kan NAV gjøre unntak:

• For pasienter med alvorlig psykiske lidelser som, på grunn av manglende sykdomsinnsikt, har unnlatt å søke lege
• Du må dokumentere at pasienten var arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt.

Hvis du ikke får fram punkt 11.2 i sykmeldingen må du kontakte journalleverandøren din.  

For mer informasjon og veiledning kan du kontakte Lege- og behandlertelefonen på tlf. 55 55 33 36 (velg tastevalg for lege/behandler).

Statistikk for sykmelder er en statistikkportal der du får tilgang til din egen sykmeldingspraksis, etter innlogging med personlig id. Portalen kan gi deg et grunnlag for å reflektere over hvordan du sykmelder og hva som kjennetegner deg som sykmelder, for eksempel når det gjelder aldersgrupper, diagnoser og hvilke næringer pasientene dine tilhører. I portalen kan du også sammenlikne din statistikk med andres, på gruppenivå. I tillegg finner du lenker fra din statistikk direkte til diagnosespesifikk anbefaling for sykmelding i «Faglig sykmelderveileder»", som gir deg mulighet til å sammenlikne egen praksis med anbefalt praksis i nasjonal veileder.   

Statistikkverktøy for sykmeldere

Norsk funksjonsskjema er validert som hjelpedokument ved oppfølging og i en utrednings- og behandlingsplan av sykmeldte. Det kan være nyttig for fastleger og andre leger, og i kommunikasjonen din med NAV. Pasienten fyller ut i skjemaet hjemme og tar det med til legetimen. Oppfordre pasienten til å angi beste og verste dager slik det er beskrevet på siste side i skjemaet, hvis det er stor variasjon. Det er viktig at du som lege går gjennom skjemaet med pasienten i legetimen. Siden kan du benytte det som utgangspunkt for funksjonsvurderingen din når du skal kommunisere med NAV.  

Du kan også benytte dette skjemaet som hjelpedokument i oppfølgingen av pasienter som har AAP eller gradert uføretrygd.

Norsk funksjonsskjema (pdf)

Du skal alltid vurdere gradert sykmelding først og bruke det hvis den sykmeldte kan gjøre deler av de vanlige arbeidsoppgavene sine, enten ved å jobbe redusert tid eller eventuelt ved å bruke lengre tid på å utføre egne eller nye arbeidsoppgaver. 

Sykepengene kan graderes ned til 20 prosent. Man bruker like mye av sykepengeåret, uavhengig av sykmeldingsgrad. 

Det er to måter å være delvis sykmeldt på:

• Pasienten kan jobbe færre timer enn vanlig, med færre arbeidsoppgaver.
• Pasienten kan bruke lengre tid på de arbeidsoppgavene han/hun utfører.

Som et eksempel kan pasienten bruke hele dagen på å utføre 50 prosent av de vanlige oppgavene sine. Dette må avtales sammen med arbeidsgiver.

Når pasienten har en redusert stilling 

Enhver stilling regnes som 100 prosent uavhengig av stillingsbrøk og arbeidstid. Hvis du har sykmeldt en person 50 prosent betyr det at pasienten kan arbeide 50 prosent av sin normale arbeidstid /sine normale arbeidsoppgaver.

Eksempel ved 50 prosent gradering:

Hvis vi forutsetter at 70 prosent-stillingen er basert på en ukentlig normalarbeidstid på 37,5 timer – vil ukentlig normalarbeidstid for denne 70 prosent-stillingen utgjøre ca. 26 timer i uken – det vil si at pasienten kan arbeid inntil 13 timer i uken. 

§ 8-6.Gradert sykmelding og § 8-13 Graderte sykepenger

Hva gjør du hvis du har gradert sykmeldingen, men får informasjon om at arbeidsgiveren ikke kan tilrettelegge for et gradert arbeid?  

Hvis du, ut fra en ny medisinsk vurdering, kan sykmelde gradert, men det er forhold på arbeidsplassen som hindrer delvis arbeid, opplyser du om dette i sykmeldingen. Hvis arbeidsgiveren dokumenterer overfor NAV at tilrettelegging ikke er mulig, kan du skrive en 100 prosent sykmelding og samtidig forklare årsaken i sykmeldingen.  

Hvis pasienten din er syk og selve arbeidsreisen er det egentlige hinderet for å kunne komme seg til og fra arbeidsplassen, kan reisetilskudd være et alternativ til sykmelding. Du opplyser om aktuell tidsperiode i et eget punkt om reisetilskudd i sykmeldingen. Dette gjelder både der pasienten under denne ordningen kan jobbe fullt eller være gradert sykmeldt.  

NAV kan dekke reiseutgifter, begrenset  til sykepengebeløpet, fra 17. dag. Det er opp til arbeidsgiveren om denne vil dekke reiseutgifter for de første 16 sykedagene. 

Reisetilskudd kan gis utover sykepengeåret så lenge pasienten har rett til sykepenger på det tidspunktet reisetilskuddet gis. 

Det er ikke nødvendig å vente på godkjenning av NAV før pasienten begynner å reise. 

Les mer om reisetilskudd.

Rundskrivet til § 8-14 tredje ledd 

Denne ordningen er et alternativ til sykmelding som kan brukes når det er nødvendig å være borte fra arbeidet hele behandlingsdagen av hensyn til virkningen av behandlingen. Eventuell reisetid til og fra behandlingen er ikke omfattet av bestemmelsen. Ordningen gjelder en hel dags fravær inntil én dag per uke.

Du fyller ut punkt 4.4 i sykmeldingen med antall dager og periode. I tillegg må du skrive i punkt 8.2 at det er nødvendig av hensyn til virkningen av behandlingen at pasienten ikke jobber. Du må skrive hvilken behandling pasienten skal få og hva slags behandler som skal gi den. Du må også forklare hvorfor pasienten må være borte resten av dagen av hensyn til virkningen av behandlingen.

Ordningen kan kombineres med reisetilskudd. 

Hvis det er behov for flere behandlingsdager i uken, kan du bruke gradert sykmelding som alternativ.  

Med behandling menes, i denne sammenhengen, helsetjenester som kan dekkes etter folketrygdloven Kapittel 5. 

Eksempler på regelmessige behandlinger som kan gjøre det nødvendig at man ikke jobber den dagen (ikke uttømmende liste):  

• Kreftbehandling som fører til funksjonssvikt samme dag som pasienten får behandlingen. 

• Samtalebehandling hos lege eller psykologspesialist for psykiske lidelser. Både forberedelser og bearbeidelse etter behandlingen vil kunne gjøre arbeid vanskelig samme dag som pasienten får behandlingen. 

• I noen behandlingstilfeller hos fysioterapeut, manuellterapeut eller kiropraktor vil fritak fra arbeid samme dag etter behandling være gunstig for å få best effekt av behandlingen. Alternativet (gå tilbake til arbeid i disse tilfellene) vil kunne føre til dårligere restitusjon, mer plager og forlenget sykdomsforløp. Pasienten kan ikke få fritak fra arbeid i forkant av slik behandling, se eksempelvis AN-2018-10.  

Rundskriv til folketrygdloven kapittel 5: Helsetjenester

Sykmelding for enkeltstående behandlingsdager

Behandlingsdager (helsedirektoratet.no)

Avventende sykmelding er en melding fra deg om at sykmelding kan unngås hvis arbeidet tilrettelegges. Ordningen kan kun benyttes de første 16 dagene i et sykefraværstilfelle, med andre ord i arbeidsgiverperioden. 

Er det aktuelt med avventende sykmelding, legges dette inn i pkt. 4.1. Det er viktig at du gir innspill til arbeidsgiveren i pkt. 4.1.3 

Du skal ikke skrive noen uføregrad, men du bekrefter sykdom, nedsatt arbeidsevne og behovet for tilrettelegging og beskriver hva som skal til fra et helseperspektiv 

Hvis det ikke finnes mulighet for tilrettelegging på arbeidsplassen, er det en fordel om du får en tilbakemelding fra arbeidsgiveren.

Oppfølgingsplanen: Nyttig informasjon før du sykmelder

Avventende sykmelding etter legemeldt sykmelding 

Hvis et fravær starter med en sykmelding, kan den ikke forlenges med en avventende sykmelding. 

Avventende sykmelding etter egenmelding 

Man kan benytte avventende sykmelding etter en egenmelding, men begrenset opp til 16 dager totalt med egenmeldingsdagene. 

Når må du eventuelt endre til ordinær sykmelding? 

Pasienten vil ha rett til vanlig sykmelding fra første dag hvis det viser seg at tilretteleggingen ikke lykkes. Arbeidsgiveren kan velge å godta den avventende sykmeldingen som dokumentasjon på sykefravær i arbeidsgiverperioden. Da trenger du ikke å skrive en ny sykmelding for perioden inntil 16 dager. 

Hvis den avventende sykmeldingen går ut over arbeidsgiverperioden må du forlenge den med en ordinær sykmelding. 

Avventende sykmelding

Avventende sykmelding (helsedirektoratet.no)

Som lege/behandler er du en svært viktig medspiller for at pasienten skal få motivasjon og trygghet for å være i arbeid til tross for sykdom. 

Hvis du mener aktivisering er medisinsk forsvarlig, kan NAV vurdere flere virkemidler både for de som har en arbeidsgiver og for de som ikke har det. 

Arbeidsgiveren har hovedansvaret for å legge til rette, mens NAVs virkemidler kan bidra til å støtte opp under innsatsen på arbeidsplassen. 

Du kan be om dialog med NAV på sykmeldingens felt 8.2.

Her kan du lese mer om tiltak og virkemidler i NAV 

Friske, gravide kvinner som ikke kan fortsette å jobbe under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret, kan ha rett til svangerskapspenger. 

Er det svangerskapsplager/sykdom vil ikke svangerskapspenger være riktig, da må du vurdere sykmelding.

Eksempler på arbeidssituasjoner som kan utgjøre en risiko: 

• Arbeid med kjemiske stoffer 

• Fysisk krevende arbeid 

• Arbeid med stressbelastning 

• Psykososiale forhold 

Du fyller ut Arbeidstilsynets blankett nr. 474b om “omplassering/tilrettelegging pga. graviditet” 

Arbeidsgiveren må så vurdere om det er mulig å tilrettelegge for eller omplassere arbeidstakeren. Hvis pasienten kan jobbe delvis, kan hun få graderte svangerskapspenger. 

Det er et vilkår for rett til svangerskapspenger at pasienten legger fram en bekreftelse fra arbeidsgiveren om at omplassering ikke er mulig. Bekreftelsen må være underskrevet av arbeidsgiveren og arbeidstakeren. 

En frisk, gravid kvinne skal ikke sykmeldes i påvente av at søknaden om svangerskapspenger behandles. 

Her kan du lese mer om svangerskapspenger. 

Andre stønader ved sykdom i familien: 

• Pleiepenger for sykt barn 

• Pleiepenger for en person over 18 år 

• Pleiepenger i livets sluttfase 

• Omsorgspenger 

• Opplæringspenger 

Les mer på Sykdom i familien - informasjon til helsepersonell

Ved søknad om pleiepenger for sykt barn og ved søknad om pleiepenger for personer over 18 år, må en lege i spesialisthelsetjenesten fylle ut legeerklæringen.  

Retten til pleiepenger utelukker ikke retten til sykepenger, hvis den som pleier blir syk. Det er ingen takst for disse legeerklæringene. 

Her finnes informasjon til pasienten din om dette:

Tar vare på noen som er syk eller skadet

Hvis alle muligheter for å komme tilbake til arbeidsplassen er forsøkt og pasientens helse er slik at annet arbeid er aktuelt, kan pasienten få sykepenger i inntil 12 uker mens han/hun søker ny jobb. Det er viktig at du som lege har hatt dialog med arbeidsgiveren og med NAV før ordningen benyttes. Du kan melde behov for dialog med NAV via sykmeldingen eller en dialogmelding. 

Hvem kan få friskmelding til arbeidsformidling? 

Ordningen gjelder alle som var i arbeid på sykmeldingstidspunktet, det vil si både arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere. Ordningen krever at man har sagt opp jobben man er sykmeldt fra, på grunn av helseutfordringer. 

Hva må du gjøre? 

Opplys i sykmeldingen at det gjelder friskmelding til arbeidsformidling, opplys om friskmeldingsdato og bekreft at det er helseutfordringer som har medført at pasienten har sagt opp jobben. 

Ordningen er beskrevet i rundskrivet til folketrygdloven § 8-5. 

§ 8-5 første ledd er aktuell i de tilfellene der den sykmeldte kan og bør prøve å komme i arbeid igjen, selv om det ikke er grunnlag for friskmelding til et hvilket som helst arbeid. 

Rundskriv til folketrygdloven kapittel 8 – Sykepenger (Lovdata.no)

Les mer om informasjon til pasienten:

Friskmelding til arbeidsformidling

Hvis pasienten ikke har en arbeidsgiver, fyller du ut punkt 2.1 i sykmeldingen, med «Ingen arbeidsgiver».

Hvis pasienten er delvis permittert eller delvis arbeidssøker på sykmeldingstidspunktet og blir arbeidsufør både som arbeidstaker og arbeidsledig/permittert, må du skrive to sykmeldinger. Dette er viktig for at pasienten ikke skal gå glipp av sykepenger. Slik gjør du det:

1. I sykmeldingen pasienten får som arbeidstaker, krysser du av for flere arbeidsgivere og fyller den ut på vanlig måte med riktig prosent for arbeidsforholdet på sykmeldingstidspunktet.
2. I sykmeldingen som gjelder for arbeidsledigheten/permitteringen, velger du «Ingen arbeidsgiver» i feltet for arbeidsgiver og angir riktig prosent for denne delen.

Hvis pasienten ikke har en arbeidsgiver, fyller du ut punkt 2.1 i sykmeldingen, med «Ingen arbeidsgiver».

Hvis pasienten er delvis permittert eller delvis arbeidssøker på sykmeldingstidspunktet og blir arbeidsufør både som arbeidstaker og arbeidsledig/permittert, må du skrive to sykmeldinger. Dette er viktig for at pasienten ikke skal gå glipp av sykepenger. Slik gjør du det:

1. I sykmeldingen pasienten får som arbeidstaker, krysser du av for flere arbeidsgivere og fyller den ut på vanlig måte med riktig prosent for arbeidsforholdet på sykmeldingstidspunktet.
2. I sykmeldingen som gjelder for arbeidsledigheten/permitteringen, velger du «Ingen arbeidsgiver» i feltet for arbeidsgiver og angir riktig prosent for denne delen.

Vanligvis kan ikke en person som studerer / går på skole på heltid, regnes som arbeidsufør.

Studenter som er ansatt i en hel- eller deltidsstilling kan likevel kunne ha rett til sykepenger ved sykdom i likhet med andre arbeidstakere, hvis vilkårene for øvrig er oppfylt. Dette gjelder også om studenten ikke har et fast arbeidsforhold.

NAV vil vurdere om personen har rett til sykepenger. Du kan sykmelde uten å ta hensyn til arbeidsomfanget.

Det er en forutsetning at det er sykdommen som gjør arbeid umulig. Behov for å få frigjort tid til lesing, for eksempel i en eksamensperiode, må løses på andre måter.

Studenter som faller ut av studiet på grunn av sykdom, kan ha rett til å få omgjort lån og stipend til sykestipend. Hvis pasienten må avbryte studiene på grunn av sykdommen og ikke blir ivaretatt av lånekassens sykestipendordning, vil det være mulig å søke AAP.

Studenten bør undersøke med Lånekassen om muligheten for sykestipend før han/hun eventuelt søker om AAP.

Rundskriv § 8-4 Arbeidsuførhet; Skolegang og arbeidsuførhet

Rundskriv § 11–14 tredje punkt – Studenter

Du skriver sykmelding på vanlig måte fra tidspunktet pasienten oppsøkte deg, men han/hun har som regel rett til sykepenger først fra 17. sykefraværsdag.

Sykepenger til selvstendig næringsdrivende og frilansere

Når du sykmelder en fisker skal du, som for andre grupper, sykmelde og friskmelde etter en vurdering av sykdom og funksjonsevne/arbeidsevne. Praktiske forhold, som for eksempel om fiskefartøyet befinner seg på feltet når pasienten er frisk nok til å arbeide, faller utenfor.

Hvis fiskeren både mottar lott og er på hyre må du skrive to sykmeldinger. Det er fordi fiskeren som mottager av lott regnes som selvstendig næringsdrivende og fiskeren på hyre er en arbeidstaker.  

NAV vil da fange opp at pasienten har kombinerte inntekter og beregne og gradere sykepengene korrekt.

Rundskriv § 8-45 - Fiskere

Sykmeldingen bør vare så lenge pasienten ikke kan utføre arbeidet, uavhengig av skiftplaner eller turnusordninger. Du kan eventuelt be arbeidsgiveren om å få en oppdatert oppfølgingsplan, hvis du ikke har fått det.

Har pasienten flere ansettelsesforhold, må du som sykmelder pasienten vurdere funksjonsevnen for hvert enkelt av dem.

Samme sykmelding kan altså ikke brukes til flere arbeidsforhold. Det er naturlig å vurdere om en arbeidstaker som sykmeldes fra ett arbeidsforhold kan være i arbeid i et annet.

Ved flere arbeidsforhold i samme virksomhet: Vær spesielt oppmerksom på hvilken avdeling eller enhet sykmeldingen skal gjelde for, og presiser dette i feltet «Arbeidsgiver» i sykmeldingen.

VTA-deltagere som er i arbeid og blir syke kan ha rett til sykepenger. Det vil derfor kunne være behov for at du skriver sykmelding.  

Siden flere av de som jobber i et VTA-tiltak ikke er registrert i Aa-registret som ansatt, må du skrive sykmelding på papir til pasienten din siden de ikke vil få tilgang til digital sykmelding via www.nav.no.

Du kan sykmelde pasienten ved innleggelse i godkjent helseinstitusjon jf. § 8-4.a. i folketrygdloven.

For mer informasjon les om Sykmeldinger fra sykehus – slik unngås forsinkelser

Du kan sykmelde i forbindelse med behandling for barnløshet, men bare hvis behandlingen medfører arbeidsuførhet. Hvis pasienten ikke er arbeidsufør over flere dager, kan du vurdere enkeltstående behandlingsdager.

Du kan sykmelde en donor eller en som er under vurdering som donor. Personen har rett til sykmelding både i forbindelse med de medisinske undersøkelsene forut for transplantasjonen, ved transplantasjonsinngrepet og etter inngrepet hvis det innebærer arbeidsuførhet.

Det er ikke arbeidsgiverperiode i disse tilfellene, NAV betaler sykepenger fra første dag (jf. rundskriv § 8-17).

Du kan sykmelde et familiemedlem i forbindelse med familiebehandling ettersom familiebehandling forstås slik at familien må ses under ett. Dette gjelder selv om familiens behandlingsbehov kan tilbakeføres til sykdom hos ett av familiemedlemmene. Det behøver ikke foreligge sykdomsdiagnose hos den enkelte. Det avgjørende vil være familiegruppens behov for behandling og at behovet for behandling er faglig begrunnet. Dette gjelder ikke ved familiebehandling på barnevernsinstitusjon.

La selve diagnosekoden stå åpen. Kryss av for "Annen lovfestet fraværsgrunn" § 8-4, 3. ledd - oppgis hvis relevant" på sykmeldingsblanketten (punkt 3.3). Merk tydelig hvilket diagnosesystem som brukes.

Du kan skrive sykmelding i forbindelse med en kontrollundersøkelse som er nødvendig for at den aktuelle lidelsen holdes under medisinsk kontroll, og som krever minst 24 timers fravær, reisetid medregnet.

Du kan sykmelde i forbindelse med sterilisering, hvis pasienten er arbeidsufør som følge av behandlingen. Sykmelding med riktig diagnosekode forutsettes. Sjekk Beslutningsstøtte for sykmelder.

En kvinne som er arbeidsufør som følge av svangerskapsavbrudd, kan ha rett til sykepenger. Dette følger av de vanlige reglene for å ha rett til sykepenger: Om kvinnen er arbeidsufør på grunn av sykdom i forbindelse med svangerskapsavbruddet, eller om kvinnen blir innlagt i forbindelse med inngrepet.

Du kan sykmelde en pasient som utgjør en risiko som smittekilde. Bruk koden for sykdommen eller symptomet. Bestemmelsen gjelder ikke den som holder seg borte fra arbeidet for selv å unngå å bli utsatt for smitte.

Pasienten kan har rett til sykepenger og du kan sykmelde i forbindelse med arbeidsrettede tiltak eller opplæringstiltak, for eksempel når pasienten taper arbeidsinntekt under samtreningskurs for førerhundbrukere.

Omsorg for syke familiemedlemmer eller pårørende gir i seg selv ikke rett til sykepenger, og sykmelding bør unngås.

Likevel kan pårørendes situasjon som omsorgsperson være så fysisk og psykisk belastende at det fører til arbeidsuførhet på grunn av sykdom. 

Tar vare på noen som er syk eller skadet

Sykdom i familien – informasjon til helsepersonell

Det finnes andre alternative ordninger:

Velferdspermisjon fra arbeidsgiveren

Omsorgsstønad fra kommunen (helsenorge.no)

Mennesker i sorg må møtes med omsorg og empati, men sorg er ikke sykmeldingsgrunn i seg selv.

Tap og sorg kan derimot føre til sykdom. Slik kan sorg indirekte gjøre at vilkåret for sykmelding oppfylles. Hvis det er indikasjon for sykmelding, anbefaler vi at du vurderer gradert sykmelding.

Det er viktig at du og pasienten ser på alternativer til sykmelding. Slike alternativer kan være å oppfordre til tett dialog med arbeidsgiveren, se på mulighet for velferdspermisjon og for tilrettelagt arbeid. Hva kan arbeidsgiveren bistå med av tilrettelegging for å unngå sykmelding?

Rundskriv til folketrygdloven § 8–4 (Lovdata) presiserer at det ikke foreligger sykmeldingsgrunn ved naturlige sorgreaksjoner. 

Råd til deg som sørger eller blir sykmeldt på grunn av sorg (helsedirektoratet.no)

Sykmelderveilederen (helsedirektoratet.no)

Opplevelse av mobbing og seksuell trakassering, samt psykisk ubehag ved varsling og konflikter på arbeidsplassen gir i utgangspunktet ikke rett til sykepenger. Men psykiske reaksjoner på slike ytre belastninger kan utvikle seg på en slik måte at de gir symptomtrykk og funksjonstap på lik linje med sykdom, og da vil vilkårene for sykepenger kunne være oppfylt.

Hva kan du bidra med som sykmelder?

Hvis pasientens funksjonsevne er redusert og medfører arbeidsuførhet, kan du, i samråd med pasienten, skrive på sykmeldingens merknadsfelt til arbeidsgiveren at sykmeldingen har sammenheng med forhold på arbeidsplassen. Samtidig kan du også foreslå dialog mellom arbeidstakeren og arbeidsgiveren, hvis pasientens helsetilstand tillater det. Du kan også be om et fremskyndet dialogmøte 1 og dialogmøte 2 og 3.

Hva bør du tenke på?

Tilknytning til arbeidslivet er for mange viktig for selvbildet, mestringsfølelse og sosial kontakt, selv om situasjonen er belastende. Du bør unngå sykmelding om det er forsvarlig, men vurder alle tilstander individuelt. Ved alvorlig helsesvikt kan lengre sykmelding være aktuelt, men vurder alltid gradert sykmelding for å unngå utstøting og unnvikelse som mestringsstrategi.

Det er viktig at det klart kommer fram at det er funksjonsnedsettelsen som fører til arbeidsuførheten som du sykmelder for, ikke selve konflikten.

Les mer i sykmelderveilederen (helsedirektoratet.no)

Oppgaver og milepæler i sykmeldingsperioden

Det er viktig at du som sykmeldende behandler underveis i sykmeldingsperioden vurderer pasientens muligheter for å være i arbeid.

Her finner du legens rolle i forbindelse med arbeidsavklaringspenger.

Om de viktigste vilkårene og forutsetningene for arbeidsavklaringspenger - og din rolle som behandler.

Når du vurderer videre sykmelding eller justering av sykmeldingsgraden, kan oppfølgingsplanen være et godt verktøy.

Visste du at arbeidsgiveren har ansvar for å utarbeide en oppfølgingsplan innen fire ukers sykefravær, og at planen skal deles med fastlegen? Hvis du ikke fått den når det har gått fire uker, kan du be pasienten din om å ta den med til neste konsultasjon. Kanskje det kan være nyttig å se på den sammen?

Dialog med pasienten 

Oppfølgingsplanen skal gjøre det lettere å komme raskt i dialog om hvilke oppgaver pasienten kan gjøre til tross for sykdom, og hva som eventuelt må til. 

Arbeidsgiveren bestemmer hvilken mal som brukes til å skrive oppfølgingsplanen, men stadig flere velger NAVs digitale oppfølgingsplan. Her skriver både lederen og arbeidstakeren inn forslag, og blir til slutt enige om en plan. Planen kan deles digitalt med både fastlegen og NAV når den er godkjent. 

Du kan gi innspill til arbeidsgiveren

Du kan bruke felt 9.1 i sykmeldingen til å formidle til arbeidsgiveren  

• at du ønsker å se oppfølgingsplanen
• at du eventuelt mener pasienten har funksjonsevne til å utføre noen oppgaver

Slik deles den digitale planen med legen

For at du skal kunne motta en digital oppfølgingsplan, må du ha sendt inn en sykmelding tidligere, og legekontoret må kunne ta imot dialogmeldinger og kunne åpne PDF-filer. Når planen er godkjent – av begge parter eller bare arbeidsgiveren, kan den deles med fastlegen. Både arbeidsgiveren og arbeidstakeren kan dele planen med deg. Planen kan bare deles med deg som er pasientens fastlege. 

Hvis planen ikke lar seg dele digitalt

Vi ser at løsningen «feiler» i noen tilfeller. Vi har til nå identifisert følgende tilfeller:

• Når pasienten ikke har en fastlege
• Når fastlegen ikke tidligere har sendt digitale sykmeldinger, for eksempel at arbeidstakeren er sykmeldt av en annen sykmelder som har oppdatert journalsystem, men at fastlegen ikke har det.

Hvis ikke pasienten får til å sende planen digitalt, kan den skrives ut og tas med på papir, eller dere kan se den på mobiltelfonen til pasienten.

Arbeidsgiveren har anledning til å betvile en sykmelding. NAV anser dette som et privatrettslig forhold mellom arbeidsgiveren og arbeidstakeren. Det er først hvis arbeidstakeren søker NAV om forskuttering at vi tar stilling til saken. Da har NAV plikt til å undersøke alle opplysninger i saken og vil innhente opplysninger fra arbeidsgiveren og den som har sykmeldt arbeidstakeren. Saken kan også legges fram for NAVs rådgivende lege eller en annen spesialist. 

Sykmelding kommer nå i de fleste tilfeller digitalt til pasienten.

Merk at noen pasienter fortsatt må ha sykmeldingen på papir:

• De som ikke har BankID eller annen legitimasjon på høyeste sikkerhetsnivå 
• Pasienter som jobber i en VTA-bedrift

Noen sykehus skriver fortsatt sykmeldingen på papir, men disse blir gjort digitale etter at sykehuset har sendt dem til NAV. Etter noen dager vil pasienten finne den digitaliserte papirsykmeldingen på nav.no.

Elektronisk sykmelding og dialogmeldinger 

Sykmeldingene og dialogmeldingene gir mange muligheter i kommunikasjonen mellom de som sykmelder og NAV.

Digital sykmelding og dialogmeldinger – tekniske spesifikasjoner

De tekniske spesifikasjonene for implementering av digital sykmelding og dialogmeldinger i EPJ-systemer kan lastes ned herfra. Her finner du også tilhørende veiledninger, eksempler og annen relevant dokumentasjon.

Sykmeldinger fra sykehus blir ofte forsinket fordi de ikke sendes digitalt til NAV. Hvis sykehuset ikke benytter digital sykmelding, men fortsatt benytter papirsykmeldinger, se hva dere kan gjøre for å unngå merarbeid, avviste sykmeldinger og samtidig bidra til at pasientene får sykepengene sine raskest mulig.

Avviste sykmeldinger - spørsmål og svar

Sykmeldingen blir avvist automatisk hvis den ikke er fylt ut riktig. Pasienten må i disse tilfellene få ny sykmelding. Pasienten og legen får beskjed samtidig.

Slik unngår sykehuset at sykmeldingen blir avvist

Mange sykmeldinger blir forsinket fordi de ikke oppfyller formelle krav. Da blir de avvist i NAVs mottak, og dere må skrive en ny sykmelding. Slik kan dere unngå avvisninger:

• Den som skriver sykmeldingen, må ha rett til å gjøre det. Studenter har ikke rett til å skrive sykmelding.
• Sykmeldingen må alltid være påført legens HPR-nummer.
• Utenlandske leger uten norsk fødselsnummer må ha fått D-nummer som også ligger i Helsepersonellregisteret (HPR). Før dette er i orden, må en annen lege gjøre en funksjonsvurdering av pasienten, og eventuelt skrive sykmeldingen på bakgrunn av denne vurderingen. 

Slik kommer sykmeldingen raskere fram:

• Skriv helst sykmeldingen så raskt som mulig når pasienten ligger på post. 

Da får pasienten mulighet til å søke om sykepenger raskere. Tilbakedatering av sykmeldinger medfører også manuelt arbeid hos NAV, noe som igjen skaper forsinkelser for pasienten. Unngå derfor å vente helt til pasienten skrives ut. 

• Send papirsykmeldingene fra sykehuset daglig til NAVs mottak, i stedet for å samle dem opp i større bunker. Papirene sendes til

NAV Skanning sykmelding del A, Postboks 1411 Sentrum, 0109 Oslo

Gjør det enklere for skanneren

• Dropp stempel og signatur. 

Skanneren hos NAV prøver å tolke papirsykmeldingen fra sykehuset slik at den kan bli til en digital sykmelding. På den måten kan pasienten få glede av alle tjenestene i den digitale sykefraværsoppfølgingen, slik at det blir sammenheng i brukeropplevelsen og oppfølgingen. Stempel og signatur gjør tolkningen vanskeligere. 

Hva pasienten får se

Pasienten får se den diagnosekoden som du skriver i sykmeldingen, men ikke teksten som du skriver i beskrivelsesfeltet. I skanningen og tolkningen er det koden som brukes. Denne samsvarer ikke bestandig med det du skriver i beskrivelsesfeltet. Derfor er det viktig at du er bevisst på hvilken diagnosekode du fyller ut sykmeldingen med.  

Spørsmål? 

Ring NAVs lege- og behandlertelefon på 55 55 33 36, tast 2. 

Telefonen er betjent klokken 09.00–15.00.