For deg som er født før 1943 består pensjonen av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Her kan du lese kort om hvordan pensjonen beregnes. Denne informasjonen gjelder også deg som er født i 1943 dersom du tok ut alderspensjon etter gamle regler i 2010.

Grunnpensjon 

Grunnpensjon beregnes uavhengig av tidligere arbeidsinntekt. For å få full grunnpensjon må du ha minst 40 års trygdetid (botid i Norge). Kortere trygdetid gir lavere grunnpensjon. Full grunnpensjon tilsvarer som hovedregel grunnbeløpet (1 G). For deg som har ektefelle, samboer eller partner som mottar pensjon og/eller har inntekt som overstiger 2 G, utgjør utgjør full grunnpensjon 90 % av G. Før 1. september 2016 utgjorde full grunnpensjon for ektefeller, samboere og partnere 85 % av G. For samboere gjelder dette kun om dere har felles barn sammen, har vært samboere i minst 12 av de siste 18 månedene eller om dere tidligere har vært gift.

Tilleggspensjon 

For å få tilleggspensjon må du ha opptjent pensjonspoeng i minst tre år. Skatteetaten fastsetter årlige pensjonspoeng på bakgrunn av blant annet arbeidsinntekt. Størrelsen på tilleggspensjonen er blant annet avhengig av

  •  hvor mange år du har opptjent pensjonspoeng
  •  hvor høy arbeidsinntekten har vært i opptjeningstiden

Du tjener opp full tilleggspensjon når du har opptjent pensjonspoeng i 40 år, og tilleggspensjonen beregnes ut fra inntekten i dine 20 beste opptjeningsår. Du kan ikke tjene opp pensjonspoeng i år før 1967. Du som er født i 1936 eller tidligere har ikke mulighet til å oppnå 40 opptjeningsår etter 1967, og det gjelder derfor særskilte regler for disse årskullene. Om du er født i 1936, tjener du opp full tilleggspensjon etter 39 opptjeningsår. Om du er født i 1935, tjener opp full tilleggspensjon etter 38 opptjeningsår, osv. 1918-årskullet tjener opp full tilleggspensjon etter 21 opptjeningsår. Om du er født før 1918, tjener du opp full tilleggspensjon etter 20 opptjeningsår.

Særtillegg

Særtillegg gis til den som har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon. Størrelsen på særtillegget avhenger av om pensjonisten

  • er enslig
  • har ektefelle som mottar tilleggspensjon, og størrelsen på ektefellens tilleggspensjon

Særtillegget avkortes mot tilleggspensjonen krone for krone. Om du har mindre enn 40 års trygdetid, vil eventuelt særtillegg bli redusert. Særtillegget sikrer at din samlede pensjon minst tilsvarer minste pensjonsnivå, og en person som mottar særtillegg regnes som en minstepensjonist.

Beregningseksempel Kari

Kari er født i 1942 og har tjent opp pensjonspoeng fra 1969. Hun har til sammen 40 år med pensjonspoeng som tilsvarer full opptjening. Pensjonsprosenten er 45 for årene fra 1969 til og med 1991 og 42 fra 1992. Videre har hun et sluttpoengtall på 5,00. Det er gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene hun har tjent opp. Kari tar ut 100 % alderspensjon fra 67 år. Kari tok ut alderspensjon fra august 2009, og vi beregner derfor her pensjonen med grunnbeløpet som gjaldt fra 1. mai 2009 (72 881 kroner) og satsen for full grunnpensjon til ektefeller på dette tidspunktet (85 % av G). Beregningseksempelet illustrerer hva Karis alderspensjon ble på uttakstidspunktet. Du som er født før 1943, omfattes som alle andre alderspensjonister av nye regler for regulering av alderspensjon.

Beregning av tilleggspensjon:

Full opptjeningstid    

40 år

Antall år med 45 prosent  

23 år

Antall år med 42 prosent

17 år

23 år med pensjonsprosent 45:

 

Kr 72 881 x 5,00 x 23 x 45 % =                 40

94 290 kroner

17 år med pensjonsprosent 42:

 

Kr 72 881 x 5,00 x 17 x 42 % =                40

65 046  kroner

 Til sammen: 94 290+65 046 =

159 336  kroner

   

Alderspensjonen utgjør da:

 

Grunnpensjon (Kari er gift og får en grunnpensjon beregnet ut fra 90 % av grunnbeløpet): 72 881 * 90 % =

  65 593  kroner 

 Tilleggspensjon

159 336  kroner

 Pensjon i alt  

224 929  kroner