– Utgiftsutviklingen blir sterkt påvirket av aldringen av befolkningen, men også regelendringer og andre faktorer har betydelig effekt, sier avdelingsdirektør i Kunnskapsavdelingen Ole Christian Lien.

Alderspensjonsutgiftene ventes å øke med 55 milliarder i faste kroner fra 2019 til 2030. Aldringen av befolkningen tilsier her alene en vekst på 72 milliarder kroner, men de innsparende elementene av pensjonsreformen bidrar til å dempe utgiftsveksten vesentlig, samtidig som høyere pensjonsopptjening blant kommende pensjonister trekker i motsatt retning.

Legemidler og andre helsetjenester i folketrygden ventes å øke med 26 milliarder i faste kroner fra 2019 til 2030. Det tilsvarer en sterk økning på 80 prosent, særlig drevet av økte legemiddelutgifter. Veksten skyldes vridning mot dyrere legemidler og høyere legemiddelforbruk.

– Utgiftene i folketrygden vokser raskere enn norsk økonomi generelt og vil gi mindre handlingsrom på statsbudsjettet framover, sier Lien. Som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) for fastlands-Norge har folketrygden økt fra 15,3 prosent i 2010 til 15,7 prosent i 2019, og det ventes videre økning til 16,8 prosent i 2030.

– Folketrygden utgjør likevel en lavere andel av statsbudsjettet enn før, legger Lien til. Det skyldes ekspansiv finanspolitikk, og at offentlige utgifter øker mer enn folketrygden på andre områder. I 2021 ventes folketrygden å utgjøre rundt 35 prosent av statsbudsjettet, ned ett prosentpoeng fra 2010.

Koronapandemien preger utviklingen i 2020. Vi anslår at pandemien vil gi 45 milliarder kroner i merutgifter til folketrygden i 2020. Her er 22 milliarder kroner effekter av de midlertidige regelendringene, mens resterende økning hovedsakelig skyldes økt ledighet og økt sykefravær. I 2021 anslår vi merutgifter som følge av pandemien til 13 milliarder kroner.

Les rapporten Utviklingstrekk i folketrygden 2010–2030 (pdf)