Liten nedgang i sykefraværet

Det totale sykefraværet i 4. kvartal er 6,1 prosent, viser sesongjusterte tall. Det er nedgang på 2,5 prosent fra forrige kvartal.

Det sesongjusterte legemeldte sykefraværet er 5,3 prosent og det egenmeldte 0,8 prosent. Det legemeldte sykefraværet er dermed uendret fra forrige kvartal, mens det egenmeldte fraværet falt vesentlig (- 15,6 %).

Det totale sykefraværet er 4,6 prosent for menn (- 3,4 %) og 7,8 prosent for kvinner (- 1,9 %). Det legemeldte sykefraværet økte svakt for kvinner (+ 0,7 %) mens det gikk litt ned for menn (- 1,2 %).

For å kunne sammenligne sykefraværet med forutgående kvartaler, blir det vanligvis justert for sesongvariasjoner. For å få et tydeligere bilde av koronapandemiens påvirkning på sykefraværet, har vi ikke justert for influensa- eller koronadiagnoser.

– Det sesongjusterte legemeldte fraværet er stabilt sammenlignet med forrige kvartal, men hvis vi sammenligner hele 2020 med 2019, er det fortsatt høyere enn før koronapandemien. Det egenmeldte sykefraværet økte kraftig i tredje kvartal, men er nå tilbake til det som er normalen, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
 
Heretter omtaler vi kun det legemeldte sykefraværet. Tallene under er sammenlignet med samme kvartal året før og er ikke sesongjustert.

Det legemeldte sykefraværet er 5,5 prosent i 4. kvartal 2020. Sammenlignet med samme kvartal året før er dette en økning på 4,3 prosent.

Sykefraværet blant kvinner økte mest

Sykefraværet har økt med 4,4 prosent for kvinner og 4,1 prosent for menn, sammenliknet med 4. kvartal 2019. Kvinner har et vesentlig høyere sykefravær enn menn. I 4. kvartal 2020 er sykefraværet 7,2 prosent for kvinner og 4,1 prosent for menn.

Sykdommer i luftveiene hadde den største økningen

Som følge av koronapandemien har sykdommer i luftveiene hatt størst økning i antall tapte dagsverk (+ 33,4 %). Luftveissykdommer utgjør 7,8 prosent av sykefraværet i 4. kvartal 2020, mens dette var 6,1 prosent for ett år siden. 

Økning i muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser

Muskel- og skjelettlidelser utgjør den største delen av sykefraværet, med 36,3 prosent av det totale fraværet. Antall tapte dagsverk grunnet muskel- og skjelettlidelser har økt med 2,6 prosent sammenliknet med samme kvartal i fjor. Psykiske lidelser utgjør 22,6 prosent av det totale sykefraværet og har økt med 3,2 prosent. Det har vært noe nedgang i tapte dagsverk grunnet sykdommer i fordøyelsesorganene og hjerte- og karsykdommer.

Sterk økning i flere bransjer

Sykefraværet har økt betydelig i bergverksdrift og utvinning (+ 11,0 %), undervisning (+ 7,5 %) og helse og sosialtjenester (+ 7,2 %). I tillegg økte sykefraværet i private tjenester (+ 7,1 %) og transport og lagring (+ 6 %). Sykdommer i luftveiene har hatt størst økning i alle disse næringene. 

Helse- og sosialtjenester har det høyeste sykefraværet totalt, med 8,3 prosent, og tapte dagsverk grunnet sykdommer i luftveiene har økt med 46,5 prosent for ansatte i denne næringen. Helse- og sosialtjenester er også den næringen med flest tapte dagsverk, med nærmere 2,5 millioner tapte dagsverk i 4. kvartal 2020.

–  Hos ansatte i helsetjenesten er det ekstra lav terskel for å holde seg hjemme ved luftveissymptomer, noe som kan ha bidratt til en økning i sykefraværet i denne næringen under koronapandemien. Pandemien har medført et økt press på helsevesenet, og det har vært en økning også i psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser for ansatte i denne næringen, sier Holte. 

Muskel- og skjelettlidelser er årsaken til flest tapte dagsverk i denne næringen, med 33,2 prosent.  Det er en økning på 9,3 prosent fra samme tid i fjor. Tapte dagsverk grunnet psykiske lidelser blant ansatte innen helse- og sosialtjenester økte med 6,5 prosent sammenliknet med samme kvartal i fjor, og utgjør nå 24,2 prosent av alle tapte dagsverk. 

Flere med psykiske lidelser innen undervisning

Innen undervisning har tapte dagsverk grunnet psykiske lidelser økt med 12,9 prosent. 

–  Pandemien har ført til uforutsigbarhet i skolehverdagen med nye krav til smittevern og digital undervisning. Dette kan ha medført ekstra belastning for ansatte i skole- og utdanningsinstitusjonene, sier Holte. 

Næringer som i liten grad har blitt påvirket av koronapandemien og som har hatt en nedgang i sykefraværet, er finansiering- og forsikringsvirksomhet (- 12,7 %), informasjon og kommunikasjon (- 8,5 %), offentlig administrasjon (- 4,5 %), faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (- 1,8 %) og elektrisitet, vann og renovasjon (- 1,7 %). Dette er næringer som i stor grad er åpne for å ha hjemmekontor, og behovet for sykmelding ved lette luftveissymptomer er dermed mindre enn i næringer som i større grad krever fysisk oppmøte.

Størst økning i Troms og Finnmark

Sykefraværet økte i alle fylker. Troms og Finnmark har hatt den største økningen (+ 8,7 %). Deretter følger Rogaland (+ 7,1 %), Nordland og Vestland (+ 6,0 %). Nordland har det høyeste sykefraværet, med 6,6 prosent, etterfulgt av Troms og Finnmark, med 6,4 prosent. 

Store forskjeller i Oslo

Oslo har det laveste sykefraværet, med 4,4  prosent, etterfulgt av Rogaland, som har 5 prosent. Oslo har også hatt den minste økningen (+ 0,6 %) i sykefravær sammenlignet med ett år tilbake. Det er imidlertid store bydelsforskjeller i Oslo, og forskjellene har økt under pandemien. Bydelene med det høyeste smittetrykket har også hatt størst økning i sykefraværet. Bydel Søndre Nordstrand har det høyeste sykefraværet, 6,9  prosent (+ 9,3 %), etterfulgt av Bydel Stovner, som har 6,8 prosent (+ 8,4 %). Bydelene med det laveste sykefraværet er Bydel Ullern  og Bydel Frogner, med henholdsvis 3,2 og 3,3 prosent. Disse bydelene har hatt lavest smittetrykk og har hatt en nedgang i sykefraværet.

Økning i gradert sykmelding

Gradering av sykmeldinger har lenge vært et tiltak for å redusere sykefraværet i Norge. 
Andelen sykefraværstilfeller med gradert sykmelding (delvis sykmeldte) har økt fra 21,2 prosent til 22,4 prosent sammenlignet med 4. kvartal 2019. Etter en nedgang i 2019 er vi nå tilbake på omtrent samme nivå som 4. kvartal i perioden 2016 til 2018.

Andelen sykefraværstilfeller med gradert sykmelding er høyere hos kvinner (25,6 %) enn hos menn (17,2 %). 

Pandemiens betydning for sykefraværet i 2020

Det gjennomsnittlige legemeldte sykefraværet for hele 2020 er 5,3 prosent. Dette er en økning på 6,8 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2019.

Pandemien og smitteverntiltakene førte til en vesentlig vekst for diagnoser knyttet til luftveislidelser. Dette så man tydelig allerede fra 1. kvartal 2020. I hele 2020 utgjorde alt sykefravær knyttet til luftveislidelser og karantene 9,9 prosent av alle de tapte dagsverkene. 

Sykefraværet knyttet til diagnoser som er vanlige å bruke ved karantene var høyest i 1. kvartal 2020, og vesentlig lavere i 2. og 3. kvartal, for så å øke igjen i 4. kvartal.

Se sykefraværsstatistikken per 4. kvartal 2020

For mer informasjon, kontakt pressevakten hos NAV på telefon 400 03 144 eller presse@nav.no.

For egenmeldt fravær, se SSBs nettsider om sykefravær

Fakta

Diagnoser ved covid-19
Det ble gjort endringer i diagnostiseringen knyttet til koronapandemien i Norge. Diagnosen «Covid-19» (R991) ble innført fra 9. mars 2020 etter utbruddet i Norge. Med virkning fra 4.mai ble denne splittet i to da det var ønskelig å skille mellom bekreftet og mistenkt tilfelle av covid-19. Dette resulterte i diagnosene R991 «Covid-19 (mistenkt/sannsynlig)» og R992 «Covid-19 (bekreftet)».