Registrerte arbeidsledige må ikke forveksles med arbeidsledige i henhold til Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser (AKU). Det er tre hovedkriterier i internasjonale standarder for definisjon av arbeidsledighet: Man skal være helt uten arbeid, man skal nylig ha forsøkt å få arbeid og man skal være umiddelbart tilgjengelig for arbeid. AKU følger disse tre kriteriene strengt, mens NAV krever at man i tillegg skal ha søkt arbeid via NAV, og at man ikke deltar på et arbeidsmarkedstiltak.

Det vil i tillegg være forskjeller som skyldes at man har to ulike målemetoder. Kravet om å ha søkt arbeid og være umiddelbart tilgjengelig for arbeid, baseres i AKU på personens egen vurdering. I NAVs tall er det ansatte i NAV som vurderer om personen er tilgjengelig. Siden AKU er en utvalgsundersøkelse vil dessuten AKU ha kortsiktige svingninger som skyldes utvalgsusikkerhet.

For å bli definert som registrert ledig ved NAV må man de siste to ukene ha søkt arbeid via NAV og være uten arbeid. Arbeidssøkere på tiltak inngår som egen gruppe i arbeidssøkerstatistikken. De deltar i hovedsak i relativt kortvarig opplæring og arbeidstrening finansiert av NAV. Ved analyse av den kortsiktige utviklingen på arbeidsmarkedet ser man også på disse deltakerne siden alternativet for mange av dem vil være registrert ledighet. Tallet på personer med nedsatt arbeidsevne ansees å være langt mer påvirket av endringer i arbeidsmarkedspolitikken enn av kortsiktige konjunktursvingninger.

For å bli definert som AKU-ledig må man være uten arbeid, ha søkt arbeid de siste fire ukene og kunne begynne i arbeid i løpet av de neste to ukene. AKU fanger også opp de som ikke søker arbeid via NAV. Dette vil typisk gjelde ungdom under utdanning. Dessuten vil personer med nedsatt arbeidsevne og deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak som svarer at de har søkt og er tilgjengelig for jobb, bli definert som arbeidsledige.