Publisert 2. desember 2022
Ved utgangen av november var det registrert 77 500 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos NAV, noe som utgjør 2,6 prosent av arbeidsstyrken. Justert for sesongvariasjoner er det en nedgang på 1 100 arbeidssøkere fra oktober.
– Arbeidsledigheten holdt seg lav i november. Samtidig ser vi tegn til at arbeidsmarkedet svekkes noe. Etterspørselen etter arbeidskraft har gått sakte nedover det siste året, og antall nye arbeidssøkere fortsetter å øke, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
45 700 personer var registrert som helt ledige ved utgangen av november, noe som utgjør 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoledigheten, som er summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, var på 56 700 personer og tilsvarer 1,9 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 20 800, eller 0,7 prosent av arbeidsstyrken, registrert som delvis ledige.
2 400 av de helt ledige er permitterte, mens det samme gjelder for 2 100 av de delvis ledige. De permitterte utgjør til sammen 0,2 prosent av arbeidsstyrken i november.
– Den siste måneden har det vært flere medieoppslag om permitteringsvarsler i oppdrettsnæringen, men foreløpig har ikke dette ført til en tilsvarende økning i permitterte fra næringen, sier Holte.
Figur 1: Utvikling i antall helt ledige, delvis ledige, summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, samt antall arbeidssøkere i alt per måned. Sesong- og bruddjusterte tall
Figur 2: Utvikling i andel helt ledige, delvis ledige, summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, samt arbeidssøkere i alt per måned. Prosent av arbeidsstyrken. Sesong- og bruddjusterte tall
I løpet av november ble det registrert 16 600 nye arbeidssøkere hos NAV. Det tilsvarer om lag 700 per virkedag. Personer som oppgir å ha mistet eller at de kommer til å miste jobben utgjør den største gruppen, med 32 prosent av de nye arbeidssøkerne. 16 prosent oppgir at de er permittert eller kommer til å bli permittert, mens 11 prosent oppgir at de er usikre på jobbsituasjonen sin.
Flere arbeidssøkere innen industriarbeid
Justert for normale sesongvariasjoner har antallet arbeidssøkere holdt seg uendret eller økt innen fem yrkesgrupper fra oktober til november, mens ti yrkesgrupper har hatt nedgang. Økningen er størst innen industriarbeid samt for personer uten yrkesbakgrunn, med 100 flere arbeidssøkere hver. Butikk- og salgsarbeid har den største nedgangen i antall arbeidssøkere, med 300 færre arbeidssøkere, fulgt av kontorarbeid og serviceyrker med 200 færre arbeidssøkere hver.
Ved utgangen av november var andelen helt ledige høyest innen reiseliv og transport, med 2,5 prosent av arbeidsstyrken, og lavest innen undervisning og akademiske yrker, med 0,5 prosent. Andelen delvis ledige var høyest innen barne- og ungdomsarbeid og serviceyrker og annet arbeid, med henholdsvis 1,4 og 1,3 prosent av arbeidsstyrken, og lavest innen akademiske yrker, med 0,2 prosent av arbeidsstyrken.
Størst nedgang i Trøndelag og Nordland
Antallet arbeidssøkere gikk ned i de fleste fylker i november, justert for normale sesongvariasjoner. Den relative nedgangen var størst i Trøndelag og Nordland, med 3 prosent færre arbeidssøkere enn i september. I Rogaland og Møre og Romsdal var det en liten økning i antall arbeidssøkere.
Andelen helt ledige var høyest i Vestfold og Telemark, med 2,1 prosent av arbeidsstyrken. Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark hadde lavest arbeidsledighet, med 1,2 prosent hver.
Størst nedgang blant de eldste
Antallet arbeidssøkere falt for alle aldersgrupper i november, justert for normale sesongvariasjoner. Nedgangen var størst for personer som er 60 eller eldre (-3%).
Ved utgangen av november var andelen helt ledige høyest blant personer i alderen 20-24 år, med 2,2 prosent av arbeidsstyrken, og lavest blant personer 19 år og yngre samt personer 50 år og eldre, med 1,1 prosent.
Noe lavere etterspørsel etter arbeidskraft
I løpet av november ble det registrert 43 400 nye ledige stillinger på arbeidsplassen.no. Det tilsvarer 1 700 nye ledige stillinger per virkedag, som er 16 prosent færre enn i november i fjor.
Det var flest nye utlysninger innen helse, pleie og omsorg (11 000), ingeniør- og IKT-fag (4 000), samt butikk- og salgsarbeid og undervisning (3 700 hver). Sammenlignet med november i fjor har antallet nye ledige stillinger falt mest innen bygg og anlegg, kontorarbeid og industriarbeid. Helse, pleie og omsorg, samt undervisning er de eneste yrkesgruppene hvor det ikke er færre ledige stillinger enn for ett år siden.
Hovedtall om arbeidsmarkedet – oversiktsside
For mer informasjon, kontakt pressevakten hos NAV på telefon 400 03 144 eller presse@nav.no.
Fakta
Endring og korrigering permitteringstall
Fra og med oktober 2022 endres definisjonen til å bare ta hensyn til 3 måneder for avstemning mot søknad og eventuelt avslag, mot 6 måneder tidligere (januar 2020 til august 2022). Dette for å hensynta en mer normalisert saksbehandlingstid.
Tall for antall helt ledige og delvis ledige permitterte i perioden januar 2020 til august 2022 ble korrigert oktober 2022. Bakgrunnen for korrigeringen er overgang til mer presis definisjon for permitterte. Les mer om endringen i Om statistikken.
Delvis ledige
En gjennomgang av data fra meldekortene de arbeidsledige sender inn til NAV, viser at om lag 17 prosent av de delvis ledige har arbeidet mer enn 35 timer i gjennomsnitt de siste to ukene. Andelen i november 2022 er noe lavere enn i november 2021. Dette vil både være personer som har skiftende arbeidstid og personer som er tilbake i arbeid, men som fremdeles sender inn meldekort. Antallet delvis ledige kan dermed være noe for høyt i statistikken til NAV. For nærmere forklaring om øvrige endringer, se Om statistikken.
Sesongjusterte tall
Arbeidsledigheten følger gjerne et fast mønster gjennom året, såkalte sesongvariasjoner. For eksempel øker alltid arbeidsledigheten fra desember til januar, på grunn av at mange kontrakter går ut ved nyttår. Den øker også om sommeren når mange nyutdannede skal inn på arbeidsmarkedet. For å korrigere for disse faste svingningene og finne den underliggende trenden på arbeidsmarkedet brukes sesongjusterte tall. For mer om metoden som brukes, se Om sesongjusteringsmetode.