Publisert 22. desember 2022
Ved utgangen av desember var det registrert 79 700 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos NAV, noe som utgjør 2,7 prosent av arbeidsstyrken. I desember var det en økning på 300 personer som var helt ledige eller arbeidssøkere på et arbeidsmarkedstiltak, justert for sesongvariasjoner.
– Ledigheten har holdt seg stabilt lav i hele høst, men vi ser nå for første gang en liten økning i antallet som er helt ledige eller deltar i et arbeidsmarkedstiltak. Det er hovedsakelig innen bygg og anlegg og industrien at ledigheten øker, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
47 700 personer var registrert som helt ledige ved utgangen av desember, noe som utgjør 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoledigheten, som er summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, var på 58 100 personer og tilsvarer 2,0 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 21 600, eller 0,7 prosent av arbeidsstyrken, registrert som delvis ledige.
3 400 av de helt ledige er permitterte, mens det samme gjelder for 2 500 av de delvis ledige. De permitterte utgjør til sammen 0,2 prosent av arbeidsstyrken i desember. Nesten halvparten av de permitterte har bakgrunn fra industriarbeid eller bygge- og anleggsarbeid.
Figur 1: Utvikling i antall helt ledige, delvis ledige, summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, samt antall arbeidssøkere i alt per måned. Sesong- og bruddjusterte tall
Figur 2: Utvikling i andel helt ledige, delvis ledige, summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, samt arbeidssøkere i alt per måned. Prosent av arbeidsstyrken. Sesong- og bruddjusterte tall
I løpet av desember ble det registrert 11 000 nye arbeidssøkere hos NAV. Det tilsvarer i overkant av 700 per virkedag. Personer som oppgir å ha mistet eller at de kommer til å miste jobben utgjør den største gruppen, med 32 prosent av de nye arbeidssøkerne. 25 prosent oppgir at de er permittert eller kommer til å bli permittert, mens 9 prosent har sagt opp eller kommer til å si opp og like mange oppgir at de er usikre på jobbsituasjonen sin.
Flere arbeidssøkere innen bygg og anlegg og industriarbeid
Justert for normale sesongvariasjoner har antallet arbeidssøkere holdt seg uendret eller økt innen seks yrkesgrupper fra november til desember, mens ni yrkesgrupper har hatt nedgang. Økningen er størst innen bygg og anlegg og industriarbeid, med 100 flere arbeidssøkere hver. Reiseliv og transport har den største nedgangen i antall arbeidssøkere, med drøyt 200 færre arbeidssøkere, fulgt av butikk- og salgsarbeid.
Ved utgangen av desember var andelen helt ledige høyest innen reiseliv og transport, med 2,7 prosent av arbeidsstyrken, og lavest innen undervisning og akademiske yrker, med 0,5 prosent. Andelen delvis ledige var høyest innen serviceyrker og annet arbeid samt barne- og ungdomsarbeid, med henholdsvis 1,4 og 1,3 prosent av arbeidsstyrken, og lavest innen akademiske yrker, med 0,2 prosent av arbeidsstyrken.
Størst nedgang i Troms og Finnmark
Antallet arbeidssøkere holdt seg stabilt i fem fylker, mens det gikk ned i seks fylker i desember, justert for normale sesongvariasjoner. Den relative nedgangen var størst i Troms og Finnmark, med 2 prosent færre arbeidssøkere enn i november.
Andelen helt ledige var høyest i Vestfold og Telemark, med 2,2 prosent av arbeidsstyrken. Nordland og Trøndelag hadde lavest arbeidsledighet, med 1,2 prosent hver.
Nedgang blant de eldste
Antallet arbeidssøkere falt for alle aldersgrupper i desember, justert for normale sesongvariasjoner. Nedgangen var størst for personer som er 50 år eller eldre (-2 %), mens det var små endringer for de under 25 år.
Ved utgangen av desember var andelen helt ledige høyest blant personer i alderen 20-24 år, med 2,3 prosent av arbeidsstyrken, og lavest blant personer 19 år og yngre, med 1,0 prosent.
Noe lavere etterspørsel etter arbeidskraft
I løpet av desember ble det registrert 26 200 nye ledige stillinger på arbeidsplassen.no. Det tilsvarer 1 700 nye ledige stillinger per virkedag, som er 7 prosent færre enn i desember i fjor. Justert for normale sesongvariasjoner har antallet ledige stillinger holdt seg ganske stabilt i andre halvår i år, på et noe lavere nivå enn i første halvår.
Det var flest nye utlysninger innen helse, pleie og omsorg (8 600), ingeniør- og IKT-fag (2 000) og undervisning (1 900). Sammenlignet med desember i fjor har antallet nye ledige stillinger falt mest innen bygg og anlegg, kontorarbeid og lederyrker. Undervisning, samt helse, pleie og omsorg har hatt størst økning i antallet ledige stillinger sammenlignet med desember i fjor.
Hovedtall om arbeidsmarkedet – oversiktsside
For mer informasjon, kontakt pressevakten hos NAV på telefon 400 03 144, eller presse@nav.no.
Fakta
Endring og korrigering permitteringstall
Fra og med oktober 2022 endres definisjonen til å bare ta hensyn til 3 måneder for avstemning mot søknad og eventuelt avslag, mot 6 måneder tidligere (januar 2020 til august 2022). Dette for å hensyn en mer normalisert saksbehandlingstid.
Tall for antall helt ledige og delvis ledige permitterte i perioden januar 2020 til august 2022 ble korrigert oktober 2022. Bakgrunnen for korrigeringen er overgang til mer presis definisjon for permitterte. Les mer om endringen i Om statistikken.
Delvis ledige
En gjennomgang av data fra meldekortene de arbeidsledige sender inn til NAV, viser at om lag 17 prosent av de delvis ledige har arbeidet mer enn 35 timer i gjennomsnitt de siste to ukene. Andelen i desember 2022 er noe lavere enn i desember 2021. Dette vil både være personer som har skiftende arbeidstid og personer som er tilbake i arbeid, men som fremdeles sender inn meldekort. Antallet delvis ledige kan dermed være noe for høyt i statistikken til NAV. For nærmere forklaring om øvrige endringer, se Om statistikken.
Sesongjusterte tall
Arbeidsledigheten følger gjerne et fast mønster gjennom året, såkalte sesongvariasjoner. For eksempel øker alltid arbeidsledigheten fra desember til januar, på grunn av at mange kontrakter går ut ved nyttår. Den øker også om sommeren når mange nyutdannede skal inn på arbeidsmarkedet. For å korrigere for disse faste svingningene og finne den underliggende trenden på arbeidsmarkedet brukes sesongjusterte tall. For mer om metoden som brukes, se Om sesongjusteringsmetode.