Publisert 3. desember 2021
Den raske betringa på arbeidsmarknaden held fram i november. Det er registrert stadig færre arbeidssøkjarar hjå NAV og det er rekordmange ledige stillingar.
Ved utgangen av november er det registrert 114 500 heilt arbeidslause, delvis arbeidslause og arbeidssøkjarar på tiltak hjå NAV, noko som utgjer 4,0 prosent av arbeidsstyrken. Dette er 8 800 færre enn ved utgangen av oktober, justert for sesongvariasjonar.
– Det er mange moglegheiter for jobbsøkjarar på arbeidsmarknaden no, og det vert stadig færre arbeidslause. Dei siste ti åra er det berre i 2019 at det har vore like få heilt arbeidslause i november. Med ein så stor etterspurnad etter arbeidskraft har vi no ein god moglegheit til å få inkludert fleire og til å førebyggje utanforskap, sjølv om omikron-varianten av viruset skaper noko større uvisse for den vidare utviklinga, seier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
59 300 personar var registrert som heilt arbeidslause ved utgangen av november, noko som utgjer 2,1 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoarbeidsløysa, som er summen av heilt arbeidslause og arbeidssøkjarar på tiltak, var på 76 200 personar, eller 2,7 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 38 300 personar registrert som delvis arbeidslause.
6 600 av dei heilt arbeidslause er permitterte, medan det same gjeld for 9 600 av dei delvis arbeidslause. Dei permitterte utgjer til saman 0,6 prosent av arbeidsstyrken.
Figur 1: Utvikling i talet på heilt arbeidslause, delvis arbeidslause, bruttoarbeidsløysa, og talet på arbeidssøkjarar i alt per månad. Sesong- og brotjusterte tal.
Figur 2: Utvikling i delen heilt arbeidslause, delvis arbeidslause, bruttoarbeidsløysa, og talet på arbeidssøkjarar i alt per månad. Prosent av arbeidsstyrken. Sesong- og brotjusterte tal.
I løpet av november registrerte 14 000 personar seg som arbeidssøkjarar hjå NAV, noko som svarar til i underkant av 600 per vyrkedag. Personar som har mista eller kjem til å miste jobben utgjer den største gruppa av dei nye arbeidssøkjarane, med 31 prosent. 14 prosent svarer at permittering er årsak til at dei registrerte seg, 11 prosent seier dei er usikre på jobbsituasjonen sin, mens 10 prosent har sagt opp eller kjem til å seie opp jobben sin.
Størst nedgang innan reiseliv og transport
Talet på arbeidssøkjarar gjekk ned for alle yrkesgrupper frå oktober til november. Justert for normale sesongvariasjonar var nedgangen størst for dei med bakgrunn frå reiseliv og transport (-1 800), butikk- og salsarbeid (-1 000), samt serviceyrker og anna arbeid (- 900).
Ved utgangen av november var delen heilt arbeidslause høgast innan reiseliv og transport, med 3,7 prosent av arbeidsstyrken, og lågast innan akademiske yrker og undervisning, begge med 0,7 prosent. Prosentdelen delvis ledige er også høgast innan reiseliv og transport (2,9 %) , medan den er lågast innan akademiske yrker (0,4 %) og ingeniør- og ikt-fag (0,5 %).
Størst nedgang i Oslo og Trøndelag
Talet på arbeidssøkjarar har gått ned i alle fylker den siste månaden, justert for normale sesongvariasjonar. Nedgangen var størst i Oslo og Trøndelag (begge -7 %). Både talet på heilt og delvis arbeidslause gjekk ned i alle fylker.
Delen heilt arbeidslause i prosent av arbeidsstyrken er høgast i Oslo, med 2,6 prosent, og lågast i Trøndelag, med 1,5 prosent.
Nedgang for alle aldersgrupper
Talet på arbeidssøkjarar gjekk ned blant alle aldersgrupper frå oktober til november. Det var størst nedgang i talet på arbeidssøkjarar blant dei i alderen 20-24 år (-7 %) og 40-49 år (-7 %).
Delen heilt arbeidslause er høgast i aldersgruppa 30-39 år, med 2,8 prosent av arbeidsstyrken, og lågast for dei under 20 år, med 1,1 prosent av arbeidsstyrken. Prosentdelen delvis arbeidslause er høgast for dei mellom 30 og 49 år, med 1,5 prosent av arbeidsstyrken.
Svært høg etterspurnad etter arbeidskraft
I løpet av november vart det registrert 51 600 nye ledige stillingar på arbeidsplassen.no. Det svarar til 2 100 ledige stillingar per vyrkedag, som er same nivå som i oktober. Dette er eit svært høgt nivå historisk sett.
Det var flest nye utlysingar innan helse, pleie og omsorg (10 500), butikk- og salsarbeid (5 100), samt ingeniør- og ikt-fag (4 900). På grunn av feil i publisert statistikk for ledige stillingar i 2020 er tala ikkje direkte samanliknbare med november 2020.
Hovedtall om arbeidsmarkedet oversiktsside
Hovedtall arbeidsmarkedet - november 2021 (pdf)
Hovedtall arbeidsmarkedet delvis ledige - november 2021 (pdf)
Hovedtall arbeidsmarkedet permitterte - november 2021 (pdf)
Sesongjusterte hovedtall om arbeidsmarkedet - november 2021 (pdf)
Helt ledige - Januar 1991 - november 2021 (pdf)
Fakta
Om statistikken
Delvis arbeidslause
Ein gjennomgang av data frå meldekorta dei arbeidslause sender inn til NAV, viser at om lag 20 prosent av dei delvis arbeidslause har arbeida meir enn 35 timer i gjennomsnitt dei siste to vekene. Delen i november 2021 er på nivå med same periode i fjor. Dette vil både være personar som har skiftande arbeidstid og personar som er tilbake i arbeid, men som framleis sender inn meldekort. Talet på delvis arbeidslause kan dermed være noko for høgt i statistikken til NAV.
Ledige stillingar
NAV har avdekka at publisert statistikk for ledige stillingar for 2020 var for lav. Vi har difor vald å fjerne tala frå kolonna «Endring fra i fjor per virkedag. Prosent» i tabellane som inneheld stillingar. For november 2020 viste publisert statistikk 28 079 nye stillingar, medan det korrekte talet er 32 740 stillingar. NAV estimerer altså ei auke på om lag 18 900 stillingar frå november i fjor til november i år. Det svarar til om lag 400 fleire stillingar per vyrkedag, og ein auke på 26 prosent.
Sesongjusterte tal
Arbeidsløysa fylgjer gjerne eit fast mønster gjennom året, såkalla sesongvariasjonar. For eksempel aukar alltid arbeidsløysa frå desember til januar, på grunn av at mange kontraktar går ut ved nyttår. Den aukar også om sommaren når mange nyutdanna skal inn på arbeidsmarknaden. For å korrigere for desse faste svingingane og finne den underliggjande trenden brukar vi sesongjusterte tal. For meir om metoden som brukast, sjå Om sesongjusteringsmetode.