Stor økning i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2020

Ved utgangen av desember 2020 mottok 124 500 personer arbeidsavklaringspenger (AAP). Dette utgjør en økning på 9 600 personer fra utgangen av desember 2019. Sammenliknet med utgangen av forrige kvartal har antallet økt med 4 400 personer.

3,6 prosent av befolkningen i alderen 18 til 66 år var per desember 2020 mottakere av AAP. Dette utgjør en økning på 0,2 prosentpoeng sammenliknet med for ett år siden.  

– Koronapandemien har ført til en betydelig økning i antall personer som mottar AAP. I forbindelse med pandemien ble det mulig å forlenge AAP-perioden med inntil et halvt år, noe som har gjort at langt færre har sluttet å motta stønaden i 2020. Samtidig har en kraftig økning i arbeidsledigheten bidratt til at flere startet å motta AAP i 2020. Vi forventer at denne utviklingen vil fortsette, og at antall AAP-mottakere vil øke også noe ut i 2021, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte. 
 

Figur 1: Antall mottakere av AAP

Statistikk som viser antall mottakere av AAP

Kilde: NAV

Figur 2: Andel mottakere av AAP 
 

Statistikk som viser andel mottakere av AAP

Kilde: NAV

Størst økning i aldersgruppen 30-39 

Ved utgangen av desember var det 27 800 personer i alderen 30 til 39 år som mottok AAP. Antallet er økt med nær 2 500 i løpet av 2020, tilsvarende 10 prosent. I absolutte tall var dette den største økningen for noen aldersgruppe. 

For de under 30 år økte antallet med i underkant av 1 800 personer, og det er spesielt i aldersgruppen 25-29 år at det øker mest. Store deler av økningen skjer etter koronapandemien og nedstengningen i mars 2020. 

Ved utgangen av desember 2020 var det 29 300 personer i alderen 50 til 59 år som mottok AAP. Dette utgjør 4,1 prosent av aldersgruppens befolkning. Sammenlignet med utgangen av 2019 er det en økning på 2 300 personer, eller 8,4 prosent. Aldersgruppen 50 til 59 er nå den aldersgruppen med flest mottakere og den høyeste andel av befolkning på AAP. 

Den største relative økningen ser vi blant de eldste over 60 år. For denne gruppen er antall mottakere økt med 1 400, men som andel av beholdningen ved utgangen av 2020 er økningen på hele 12 prosent. 

Flere mottakere med muskel- og skjelettlidelser 

Psykiske lidelser utgjør fortsatt den største diagnosegruppen, med 53 400 mottakere. Gruppen har også økt betraktelig i 2020, med nesten 4 200 nye mottakere, tilsvarende en økning på 8,4 prosent. 

Størst relativ økning var det derimot for personer med muskel- og skjelettlidelser og sykdommer i nervesystemet som er økt med henholdsvis 3 100 (9,4 %) og 900 (13 %) mottakere. Økningen har vært spesielt stor for de i aldersgruppene over 30 år, og for personer med muskel- og skjelettlidelser ser vi en svak tendens til en større økning blant menn. Personer med muskel- og skjelettlidelser har en sterkere tilknytning til arbeidslivet enn mange andre diagnosegrupper og kan dermed i større grad påvirkes av svingninger i ledigheten.

Færre sluttet og flere startet på AAP 

Antallet som sluttet å motta AAP i 2020 er kraftig redusert sammenliknet med året før. Til og med september var det 37 700 personer som sluttet å motta AAP, en nedgang på 11 300 fra samme periode i 2019. Nedgangen skyldes først og fremst at mottakere av AAP fikk forlenget ytelsen med inntil 6 måneder som en konsekvens av koronapandemien. En annen årsak er at det ved inngangen til 2020 var færre mottakere med lang varighet enn i 2019. Disse ble særskilt påvirket av innstramningene i 2018. 

Utfordringer på arbeidsmarkedet virker også ha påvirket hvor mange som begynner på AAP. Økt ledighet og strammere arbeidsmarked fører generelt til flere mottakere av helserelaterte ytelser, inkludert AAP. Dette har bidratt til at antallet som begynte på AAP i 2020 totalt endte på over 60 300, en økning fra 2019 på 3 100. At flere nå kommer tilbake etter endt karensperiode har også bidratt til denne trenden, og økningen kan derfor ikke tilskrives koronapandemien alene.

Foreløpig ikke klare tegn til at flere ender uten inntektssikring

NAV publiserer statistikk for personer som slutter å motta AAP, og status disse har 6 måneder etter avgang. Det innebærer at vi ikke vil ha oversikt over hva som skjer med alle som har sluttet å motta AAP i 2020, før godt inn i 2021. Vi ser derimot at blant de som gikk ut av ordningen i slutten av 2019 og starten av 2020, er det omtrent like mange som ender med jobb eller uføretrygd etter avgang som i perioden 12 måneder før. I 2020 har rundt 38,1 prosent av de som sluttet å motta AAP vært i et arbeidsforhold mot 38,4 året før. Det er noe flere som kombinerer arbeid med ytelse eller oppfølging fra NAV (+0,5 prosentpoeng) og noe færre som kun er registrert med arbeid (-0,8 prosentpoeng). 

Det er ikke tegn til at flere står helt uten ytelse eller oppfølging etter at de sluttet å motta AAP. Så langt i 2020 er det 16 prosent som enten ikke hadde kjent status, eller som fikk oppfølging uten ytelse. Dette er rundt 1,6 prosentpoeng færre enn i 2019. Det er ikke klare tegn på at dette endrer seg nevneverdig etter nedstengningen i mars. Statistikk som viser hvor mange som mottar sosialhjelp vil først være tilgjengelig over sommeren 2021.

For mer informasjon, kontakt pressevakten på telefon 400 03 144. 

Fakta

Kort om regelverksendringene fra 1. januar 2018

Målet med endringene er å få flere mottakere av AAP tilbake i jobb raskere. Endringene påvirker først og fremst de som søker om å motta AAP fra 1. januar 2018 eller senere, men noen endringer påvirket også de som allerede mottok AAP.

Maksimal ordinær stønadsperiode er endret fra 4 til 3 år for alle som får innvilget AAP fra 1. januar 2018 eller senere. Muligheten for unntak fra maksimal ordinær stønadsperiode er endret til 2 år. Som en konsekvens av koronapandemien har mottakere fått forlenget perioden med AAP med inntil 6 måneder.

Vilkårene som må være oppfylt for at det kan gjøres unntak fra maksimal periode, ble også endret fra 1. januar 2018 (ftlr. §11-12). De første som har fått innvilget utvidet stønadsperiode i ytterligere 2 år, har dermed gått ut perioden i starten av 2020. Personer som ikke lenger har rett til unntak fra maksimal ordinær stønadsperiode, vil i enkelte tilfeller få AAP mens de søker uføretrygd (ftlr. §11-17) eller mens de søker arbeid (ftlr. §11-18)

Les mer på www.nav.no.