1. Vi synes at aktiviteten vår også kan passe inn i tilskuddsordningen «Sosiale entreprenører og sosialt entreprenørskap». Hvilken ordning bør vi søke på?

Begge ordningene er rettet inn mot nyskapende aktiviteter på fattigdomsfeltet, men det er noen forskjeller.

Forretningsmodell 

Sosialt Entreprenørskap – her stilles det krav om å ha en god forretningsplan og at man kan sannsynliggjøre at virksomheten kan bli økonomisk bærekraftig på sikt.

Aktivisering og arbeidstrening – her stilles det ikke krav om en forretningsplan ved oppstart, men det er et mål at aktiviteten skal kunne driftes videre etter tilskuddsperioden. 

På sosialt entreprenørskap må også virksomheten selv definere seg som en sosial entreprenør.

Vi gjør oppmerksom på at man ikke kan sende inn samme søknad på begge ordningene. 

Målgruppe

Målgruppen er noe ulik:

Sosialt Entreprenørskap – Målgruppen er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som enten opplever, eller står i fare for å oppleve, fattigdom og sosial eksklusjon.  

Aktivisering og arbeidstrening – Målgruppen for tiltakene er personer som står svært langt fra arbeidsmarkedet, og som i mange tilfeller er sosialt ekskludert.

Aktivitet

Aktivisering og arbeidstrening har strengere krav til at målgruppen skal få et direkte tilbud om arbeid eller aktivitet. Over ordningen med tilskudd til sosialt entreprenørskap kan det gis tilskudd til virksomheter som både jobber direkte eller indirekte med målgruppen.

2. Kan man søke på begge ordningene?

Det er mulig å søke på begge ordningene, men ikke for samme aktivitet. Vi anbefaler dere å lese nøye gjennom regelverkene for å vurdere hvilken ordning dere passer best inn under. 

3. Stilles det krav til samarbeid med NAV-kontor?

Det er et mål for ordningen å utvikle tiltakskjeder der frivillige organisasjoner samarbeider med kommuner og/eller NAV-kontor.

Prosjekter som har etablert et samarbeid med kommunen og/eller arbeids- og velferdsforvaltningen blir prioritert i søknadsbehandlingen. Det er ikke et absolutt krav om at et samarbeid er på plass ved søknadstidspunktet, men vi forventer at prosjektene har en plan om et slikt samarbeid og er i dialog med aktuelle samarbeidspartnere. Det er viktig at prosjektene samarbeider med det offentlige for å gi deltakerne et helhetlig tilbud, slik at man unngår at det etableres parallelle løp.

Et samarbeid kan for eksempel gjelde rekruttering fra målgruppen, lokal medfinansiering, kompetanse eller arbeidsinnsats.

Prosjekter som innvilges tilskudd vil normalt være prioritert i en treårig periode. Tilskuddsperioden kan imidlertid forlenges med inntil to år, men tilskuddet vil bli trappet ned i denne perioden. Det stilles da krav om formalisert samarbeid med kommunen og/eller arbeids- og velferdsforvaltningen.

4. Kan man ha startet opp aktiviteten før søknadstidspunktet?

Det gis ikke tilskudd til allerede igangsatte prosjekter, men prosjektet kan ta utgangspunkt i organisasjonenes foreliggende aktiviteter og være en utvidelse/videreutvikling av denne. Dette må i tilfelle være beskrevet i søknaden. 

Med igangsatt prosjekt mener vi at personer fra målgruppen allerede har tilbud om aktivitet eller arbeidstrening.

5. Kan vi søke om tilskudd selv om vi mottar tilskudd fra andre (for eksempel kommunen eller andre offentlige tilskudds forvaltere)? 

Ja, det er mulig å søke om midler selv om man får tilskudd fra andre. Det gjøres alltid en individuell vurdering av søknaden, og virksomhetenes samlede behov for støtte.

I søknadsbehandlingen teller det positivt dersom prosjektet har lokal delfinansiering, for eksempel fra kommunen.

6. Hvor ofte utlyses midler og når?

Tilskudd til Aktivisering og arbeidstrening lyses ut én gang i året. Utlysningen publiseres på nav.no i oktober/november, etter at statsbudsjettet er lagt frem. Søknadsfristen er en måned etter utlysning (november/desember).