Grunnstønad

En pasient som har en varig medisinsk tilstand kan ha utgifter som ikke friske personer har. Pasienten kan søke om støtte til nødvendige løpende ekstrautgifter til

  • drift av tekniske hjelpemidler. For eksempel strømutgifter til elektriske hjelpemidler som seng og rullestol, utgifter til internettabonnement og mobilabonnement dersom hjelpemiddel er gitt av NAV, batterier til høreapparat, utgifter til cochlea implantat, trygghetsalarm.
  • transport eller drift av bil,dersom man på grunn av en medisinsk tilstand ikke kan bruke offentlig transportmiddel. 
  • hold av førerhund.
  • fordyret kosthold ved diett, for eksempel ved cøliaki, non-cøliaki glutenintoleranse, cystisk fibrose, hveteallergi, medfødte stoffskiftesykdommer, familiær hyperkolestrolemi, epilepsi og ketogen diett.
  • slitasje på klær og sengetøy, som følge av uvanlig mye vasking eller at selve bruken medfører ekstra slitasje. Fra mars 2019 vil alle med diagnostiserte hyperkinetiske forstyrrelser med hyperaktivitet, få innvilget grunnstønad sats 1.
  • hold av servicehund.

Opplysninger fra legen

Hvis pasienten din søker om grunnstønad, må du som lege gi NAV opplysninger som både beskriver den medisinske tilstanden og sammenhengen mellom de varige, nødvendige ekstrautgiftene og den medisinske tilstanden.

Du må blant annet opplyse om diagnose og ta stilling til om ekstrautgiftene er nødvendige på grunn av diagnosen. Du må si om tilstanden er varig, som hovedregel 2-3 år eller mer, eller om kan det ventes endring på kort eller lengre sikt.

Du må også si noe om i hvilken grad undersøkelser bekrefter søkerens utsagn om egen funksjonsevne og ekstrautgiftene. Ved fordyret kosthold må det gis en nærmere begrunnet beskrivelse av det medisinske behovet for dietten. Det er her et krav om at diagnosen er fastsatt av relevant spesialist. Nødvendigheten av spesialdietten for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis.

Les mer om regelverket for grunnstønad, hva det kan søkes om, og hvordan det søkes i rundskrivet til folketrygdloven § 6-3.

Hjelpestønad

Pasienten kan ha rett til hjelpestønad hvis det er særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av en medisinsk tilstand.

Hjelpestønad er ment å kompensere for utgifter eller gjøre det mulig å skaffe seg privat hjelp. Det kan for eksempel være

  • hjelp til personlig stell og hygiene
  • spising
  • av- og påkledning
  • tilsyn for å unngå fall, ødeleggelse og anfall

Når hjelpebehovet vurderes, vil det også legges vekt på behovet for stimulering, opplæring og trening som skjer i hjemmet.

For at hjelpestønad skal kunne gis må det være nødvendig med særskilt tilsyn og pleie utover det som dekkes av offentlige hjelpeordninger.

Det er en forutsetning at det er et privat pleieforhold eller at hjelpestønaden setter vedkommende i stand til å opprette et privat pleieforhold. Det vil si at pleien eller tilsynet blir utført av private som for eksempel ektefelle, barn, foreldre, andre slektninger, naboer eller andre. Det er ikke fastsatt noen nedre eller øvre aldersgrense for rett til hjelpe­stø­nad. 

Opplysninger fra legen

I legeerklæringen som skal følge pasientens søknad om hjelpestønad, må du opplyse om diagnose og gi en medisinsk begrunnet beskrivelse og vurdering av søkerens helsetilstand. Du må si om tilstanden er varig, som hovedregel 2-3 år eller mer, eller om kan det ventes endring på kort eller lengre sikt. Du må også ta stilling til hva som er nødvendig tilsyn og pleie. Til sist må du vurdere om dine undersøkelser bekrefter det pasienten sier om sin egen funksjonsevne og behov for ekstra tilsyn eller pleie.

Les mer om regelverket for hjelpestønad, hva det kan søkes om, og hvordan det søkes i rundskrivet til folketrygdloven § 6-4.