1.1 Hva er vold?

Vold i nære relasjoner handler om at du utsettes for vold fra en person du har et tillitsforhold til, eksempelvis foreldrene dine, søsknene dine eller partneren du bor sammen med. Eldre kan også utsettes for vold fra egne barn. Volden innebærer derfor en tredelt krenkelse: Volden i seg selv, at den er gjort av en du har et tillitsforhold til og som oftest der hvor du skal føle deg trygg: i ditt eget hjem.

Partnervold rammer begge kjønn og alle aldre, men det er først og fremst kvinner som utsettes for de alvorligste formene for vold.

Et vanlig voldsmønster ser slik ut (Leonore E. Walker (1979):

• Spenning/uro: Voldsutøver blir mer og mer utilfreds, mens offeret blir mer og mer urolig og prøver å unngå konflikter.
• Vold
• Reparasjon/gjenoppbygging: Anger og løfter om bedring/volden bagatelliseres/offeret får skylden for at volden inntraff. Vold erstattes med «hvetebrødsdager».

Oppdragervold er fysisk og psykisk avstraffelse som en del av oppdragelsen for å endre adferden til barn og unge.

Æresrelatert vold er vold som har som formål å beskytte æren til en storfamilie. Her kan det være flere voldsutøvere og volden legitimeres av et miljø rundt på grunn av voldens formål (se eget kapittel).

Menneskehandel er å utnytte noen for profitt eller andre fordeler, hvor man tvinges til utnyttingen via trusler, ved at en sårbar situasjon blir utnyttet eller gjennom andre tvangsmidler (se eget kapittel).

Ulike typer voldsutøvelse

Volden kommer til uttrykk på mange måter. Internasjonal rett deler inn i fire typer: fysisk vold, seksuell vold, psykisk vold og økonomisk vold. For NAV kan det være spesielt viktig å ha kunnskap om økonomisk vold.

Fysisk vold er handlinger som lugging, slag, spark, brennemerking, dytting og kvelningsforsøk.

Seksuell vold kan være alt fra trakassering og krenkelser til uønskede seksuelle handlinger som for eksempel voldtekt, både innenfor og utenfor parforhold/ekteskap. Uønsket seksuell berøring og påtvunget seksuell atferd mens andre ser på, er også eksempler på seksuell vold.

Økonomisk vold innebærer for eksempel at en person nektes tilgang og rådighet over egen eller felles bankkonto eller forhindres fra å jobbe og ha egen inntekt, slik at man dermed presses til å måtte be om penger og være avhengig av voldsutøver. Noen trues også til å signere på lån og risikerer å bli sittende med stor gjeld, mens andre kan oppleve økonomisk utnytting med glidende overganger til menneskehandel eller slaveri.

Psykisk vold er bruk av ord og stemme eller handling som utføres for å skade, skremme eller krenke den andre. Handlingen er ikke direkte fysisk, men ment for å styre eller dominere andre. Gjentatte, eller repeterende handlinger som f.eks. utskjelling, ydmykelser og utagerende sjalusi kan være eksempler på psykisk vold. Sosial isolasjon, ekskludering, begrenset bevegelsesfrihet og kontrollerende adferd kan også være eksempler på psykisk vold. Direkte eller indirekte trusler om vold hører også inn her, men også trusler om å miste omsorgen for barna sine, utstøting fra familien eller sosialt/etnisk miljø, trusler om å bli etterlatt i utlandet mot sin vilje, eller oppfordring til selvmord.

Også vold mot gjenstander (materiell vold) går inn under denne kategorien, for eksempel å slå inn dører og vegger, kaste og rasere inventar, knuse eller ødelegge gjenstander eller rive i stykker klær.  Når voldsutøveren har gjort dette tidligere og kanskje ødelegger noe en er glad i, er denne type vold ofte både skremmende og lammende.

Muligheten for vold (latent vold) blir styrende for hvordan den voldsutsatte og barna opptrer mellom voldsepisodene. De vet at det kan skje igjen. For den voldsutsatte og barna går all energi med til å forholde seg til disse fasene. Adferd endres og tilpasses. At det eksisterer perioder uten vold, gjør at håpet om at relasjonen vil bli bedre opprettholdes.

Kilder:

• Isdal, P. (2000). Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget AS.
• Stortingsmelding 15 (2013). Melding til Stortinget (2012-13).Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Justis- og beredskapsdepartementet.
• Leonore E. Walker (1979) The Battered Woman. New York: Harper and Row
• Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner