3.3 Ansvarsfordeling og samarbeid om familier i en sosialt og økonomisk vanskelig situasjon

  • Dersom familien har behov for stønad til dekning av mat og drikke, klær og sko, fritidsaktiviteter, boutgifter, strøm, telefon eller andre utgifter til livsopphold, skal barneverntjenesten henvise familien til NAV-kontoret.
  • Hvis NAV-kontoret avslår søknad om økonomisk stønad, for eksempel fordi familien har arbeidsinntekt eller egne midler til å dekke utgiftene, må barneverntjenesten vurdere hvorvidt barnet har et særskilt behov for denne støtten i det konkrete tilfellet. Støtten må ha et formål som kommer barnet til gode. Det er en forutsetning for støtte etter barnevernloven at det kan bidra til positiv endring hos barnet eller i familien.
  • Dersom familien ikke har kontakt med NAV-kontoret, og hjelpebehovet antas å være kortvarig og knyttet til formål som kommer barnet til gode, kan det ut fra en individuell vurdering være hensiktsmessig at familien slipper å levere søknad til NAV-kontoret. Grunnvilkåret om at barnet må ha et særlig behov for hjelp må være tilstede.
  • Dersom behovet for støtte til fritidsaktiviteter først og fremst er knyttet til familiens økonomiske situasjon, og ikke barnas særskilte behov, er utgangspunktet at familien må søke NAV-kontoret om dekning av utgiftene.
  • Dersom barnet har særskilte behov for å delta på fritidsaktiviteter, kan barneverntjenesten sette i verk tiltak som bidrar til dette. Tiltak som fritidsaktiviteter kan eventuelt kombineres med oppnevnelse av en støttekontakt som kan hjelpe til med å bringe barnet til og fra aktiviteter. I de tilfellene hvor det er barnets særskilte behov som er førende for at tiltaket er iverksatt, er det barneverntjenesten som er ansvarlig for å dekke utgiftene.
  • Dersom familien ikke har rett på ytelser fra NAV-kontoret, for eksempel fordi familien har arbeidsinntekt, må barneverntjenesten vurdere barnets særskilte behov for fritidsaktiviteten som hjelpetiltak, selv om det ikke var barneverntjenesten som iverksatte tiltaket.
  • Dersom hjelpetiltaket blir pålagt jf. barnevernloven § 4-4 tredje til femte ledd, har barneverntjenesten det økonomiske ansvaret for tiltaket jfr. § 9-1, 2. ledd.
  • Dersom støtte til å betale barnehage eller SFO er knyttet til familiens økonomiske situasjon, og barnet ikke har et særskilt behov for dette som hjelpetiltak, er utgangspunktet at det må søkes NAV-kontoret om dekning av utgiftene.
  • Dersom barnet har et særskilt behov for barnehageplass eller SFO, kan barneverntjenesten iverksette dette som hjelpetiltak. Formålet med slike tiltak vil ofte være en kombinasjon av utviklingsstøtte til barnet og avlastning for foreldrene. Barnet må ha et særskilt behov for det tilbudet barnehagen eller SFO gir.
  • Dersom hjelpetiltaket blir pålagt, jf. barnevernloven § 4-4 tredje til femte ledd, har barneverntjenesten det økonomiske ansvaret for tiltaket, jf. § 9-1, 2. ledd.