2.2.1 Taushetsplikt for ansatte i barneverntjenesten

Alle som utfører tjenester eller arbeid i barnevernet har taushetsplikt i henhold til barnevernloven § 6-7, jf. forvaltningsloven §§ 13-13 e. Taushetsplikten i barneverntjenesten er noe strengere enn den alminnelige forvaltningsmessige taushetsplikten. Se nærmere omtale av barnevernets taushetsplikt og opplysningsretten til barnevernet i Rundskriv Q-24, mars 2005.

2.2.2 Taushetsplikt for ansatte i NAV

Partnerskapet mellom kommune og stat i NAV-kontoret består i utgangspunktet av to adskilte forvaltningsorgan underlagt ulike bestemmelser om taushetsplikt. Taushetsplikt for ansatte som utfører tjeneste eller arbeid for Arbeids- og velferdsetaten (statlige del NAV), er regulert i NAV-loven § 7. Taushetsplikt for ansatte som utfører tjeneste eller arbeid for kommunen etter sosialtjenesteloven, er regulert i sosialtjenesteloven § 44. NAV-loven § 16 åpner for saksbehandling og oppfølging på tvers av det formelle skillet mellom stat og kommune i NAV-kontoret.

2.2.3 Unntak fra taushetsplikten

Taushetsplikt er en plikt til å tie om bestemte forhold, og en plikt til å hindre at uvedkommende får innsyn i slike forhold. Opplysninger som er taushetsbelagte skal i utgangspunktet ikke være tilgjengelige for andre enn personen som mottar opplysninger. For å kunne gi taushetsbelagte opplysninger videre, må det foreligge en lovhjemmel eller et samtykke som tillater det. Aktuelle lovhjemler er barnevernloven § 6-7 tredje ledd, NAV-lovens § 7 tredje ledd og sosialtjenestelovens § 44 tredje ledd. Selv om det er hjemmel for å utveksle opplysninger uten samtykke, bør det alltid først bes om samtykke, da man bør tilstrebe størst grad av åpenhet og samarbeid. 

Hvis den som har krav på taushet samtykker i at opplysninger gjøres kjent for andre, oppheves taushetsplikten så langt samtykket gjelder. Dette er for eksempel aktuelt i samarbeid mellom barneverntjenesten og NAV-kontoret. Begge tjenester har anledning til å be om samtykke til samarbeid. Samtykket må være informert, uttrykkelig og frivillig.

Informert samtykke innebærer blant annet at personen skal ha fått og forstått hvem opplysninger kan hentes fra, hvem opplysninger kan gis til, hva slags opplysninger som kan innhentes eller gis videre, og konsekvensene av at opplysningene gis.

Et uttrykkelig samtykke innebærer at personen må ha gjort noe aktivt for å gi sitt samtykke, og samtykke bør gis skriftlig.

Frivillig samtykke innebærer at personen ikke kan pålegges å undertegne samtykkeerklæring, eller at samtykke gjøres til en forutsetning for å kunne få tjenester.

2.2.4 Opplysningsplikt

Barnevernloven § 6-4 gjelder for NAV-kontoret, og handler om opplysningsplikt til barneverntjenesten. Det er i tillegg en egen bestemmelse i sosialtjenestelovens § 45 og i folketrygdloven § 25-11 som regulerer opplysningsplikt til barneverntjenesten. Opplysningsplikten er et selvstendig og personlig ansvar som påhviler den enkelte saksbehandler.

NAV-kontoret har:

  • Oppmerksomhetsplikt om forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten.
  • Opplysningsplikt til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at barnet er utsatt for alvorlig omsorgssvikt, har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, eller når det er grunn til å tro at det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel.
  • Opplysningsplikt til barneverntjenesten etter pålegg fra barneverntjenesten.

Se nærmere omtale av opplysningsplikten i Rundskriv til sosialtjenesteloven (Hovednr. 35) og på bufdir.no