1.2 NAVs ansvar og oppgaver

1.2.1 Arbeids- og velferdsforvaltningen

Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) består av Arbeids- og velferdsetaten (statlig del) og de kommunale tjenestene som inngår i NAV-kontoret.

NAV ble etablert for å få til en helhetlig og effektiv forvaltning som skal få flere i arbeid og aktivitet, og færre på stønad. Gjennom mer fleksibel og bedre samordnet bruk av statlige og lokale virkemidler vil personer som har sammensatte behov kunne få bedre tjenester. For at NAV skal få til gode tiltak for den enkelte og nå sine mål, er det i mange tilfeller også nødvendig å samarbeide med andre offentlige instanser, private aktører eller andre.

NAV sitt ansvar er blant annet regulert i NAV-loven, folketrygdloven, arbeidsmarkedsloven og sosialtjenesteloven. NAV har også ansvaret for forvaltningen av barnebidrag, kontantstøtte og barnetrygd.

1.2.2 NAV-kontoret

NAV-kontoret er et partnerskap mellom stat og kommune, og det er etablert NAV-kontorer som dekker alle landets kommuner.

NAV-kontoret skal som et minimum ivareta tjenestene som er regulert i sosialtjenesteloven. I tillegg kan det avtales at andre kommunale tjenester skal inngå i NAV-kontoret. Kommunale tjenester som rusoppfølging, booppfølging, brukerstyrt personlig assistanse, avlastningstiltak og støttekontakt er mange steder lagt til NAV-kontoret.

NAV-kontoret skal ivareta den enkeltes helhetlige behov for hjelp, og tilby en individuelt tilpasset oppfølging med de tjenester, tiltak og virkemidler kontoret rår over.

1.2.3 Tjenester, ytelser og tiltak

NAV har mange virkemidler som kan bidra til at personer kommer i arbeid eller aktivitet og som sikrer sosial og økonomisk trygghet. Hva den enkelte kan ha rett til er regulert i lover som NAV-loven, folketrygdloven, arbeidsmarkedsloven, sosialtjenesteloven, kontantstøtteloven, barnetrygdloven og barneloven (bidrag).

NAV-lovens formål er å legge til rette for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning, tilpasset den enkeltes og arbeidslivets behov og basert på en helhetlig og samordnet anvendelse av arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, sosialtjenesteloven og andre lover som forvaltes av arbeids- og velferdsforvaltningen. NAV-loven regulerer blant annet rett til behovs- og arbeidsevnevurdering, og individuell plan.

Folketrygdlovens formål er blant annet å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall.

Arbeidsmarkedslovens formål er å bidra til å oppnå et inkluderende arbeidsliv gjennom et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet. Loven regulerer blant annet arbeidsmarkedstiltakene, hjemler forskrifter om arbeidsrettede tiltak og tiltakspenger.

Sosialtjenestelovens formål er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal også bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven regulerer de fem tjenestene: opplysning, råd og veiledning, økonomisk stønad, midlertidig botilbud, individuell plan og kvalifiseringsprogram.

Barnetrygdloven, kontantstøtteloven og barneloven regulerer rett til barnetrygd, kontantstøtte og bidrag. Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter i forbindelse med det å ha barn, og virke omfordelende mellom familier med og uten barn. Kontantstøtte gis til foreldre med barn mellom ett og to år som ikke har fulltidsplass i barnehage med statsstøtte. Foreldre har etter barneloven plikt til å bære utgiftene til forsørging og utdanning av barnet sitt. Den av foreldrene som ikke bor sammen med barnet, skal betale et fast månedlig pengebeløp (barnebidrag).

1.2.4 Brukermedvirkning

NAV-lovens § 15 og sosialtjenesteloven § 42 regulerer brukermedvirkningen i NAV. Brukermedvirkning er et førende prinsipp i NAV, og begge bestemmelser sier at tjenestetilbudet så langt som mulig skal utformes i samarbeid med den enkelte. Den som søker tjenester kjenner best egne behov og ønsker, og hva som skal til for å komme ut av en vanskelig situasjon. Hvis barn er berørte av tjenestetilbudet skal deres behov og eventuelle synspunkter som hovedregel fremmes gjennom foreldre og foresatte.