Publisert 24. mars 2021|Oppdatert 24. mars 2021
Forskere som har evaluert innføring av aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere, finner ingen virkninger av lovendringen på sysselsetting, trygdemottak eller utenforskap.
Fra 1. januar 2017 ble det innført en plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet for sosialhjelpsmottakere under 30 år gjennom en endring i sosialtjenesteloven. Hensikten var å styrke den enkeltes muligheter for overgang til arbeid eller utdanning, eller å bli selvforsørget på annen måte. Forskere fra Frischsenteret og Institutt for samfunnsforskning har evaluert virkninger av lovendringen på oppdrag for Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Prosjektet har bestått av to deler. En kvalitativ undersøkelse basert på casestudier ved seks NAV-kontor ble presentert i en delrapport publisert i 2019. Denne fant at NAV-ansatte i stor grad var positive til aktivitetsplikt, mens brukerne var positive dersom innholdet i aktiviteten opplevdes som meningsfull og kunne bidra til at de kom i arbeid. Funnene tydet også på at de som sto nærmest arbeidslivet, i størst grad fikk et godt tilbud.
Nå foreligger også rapporten fra den kvantitative delen av prosjektet. Her har forskerne undersøkt om innføringen av aktivitetsplikten har påvirket mottak av sosialhjelp, overgang til arbeid eller utdanning, eller mulighetene for å bli selvhjulpen på annen måte. Ifølge rapporten finner forskerne ingen systematiske virkninger på deltakelse i utdanning eller arbeid for målgruppen, men de finner heller ikke det motsatte. Videre finner de ingen tegn til redusert inntekt eller økt utenforskap i analysene.
Les Kvantitativ evaluering av innføring av plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet til sosialhjelpsmottakere under 30 år her.
Aktivitetsplikt kan være nyttig verktøy, selv om evalueringen ikke finner effekter
Et funn både i delrapport 1 og spørreundersøkelser til ansatte ved NAV kontor, er hvor positive ansatte faktisk er til aktivering og aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten oppleves som et nyttig verktøy i sosialt arbeid overfor unge brukere. Forskerne ventet derfor å finne en viss effekt av lovendringen.
- Jeg er litt overrasket over ikke å finne noen effekt. Men i praksis skjedde det nok ikke så mye for så veldig mange. Mange brukte vilkår om aktivitet som et virkemiddel fra før, og kanskje særlig overfor unge, sier forskeren bak rapporten, Øystein Hernæs.
Dermed kan det tenkes at antallet personer som har deltatt på en aktivitet etter lovendringen, men ikke ville gjort det uten, ikke er så høyt.
Evalueringen gir ikke grunnlag for å konkludere om innføringen av aktivitetsplikt var vellykket eller ikke. Forskerne bak rapporten fremholder at aktivitetsplikten, både for kommunen og for mottakeren, kan være et nyttig hjelpemiddel i det sosialfaglige arbeidet.
- Unge mottakere av sosialhjelp er en sammensatt gruppe med ulike typer problemer, noe som gjør det utfordrende å lage gode aktiviteter som er tilpasset alle. Kanskje trenger mange av disse mer målrettede tiltak og tettere oppfølging. Hvis noe sånt settes i gang, bør man helt fra starten planlegge hvordan man kan teste dette ut og evaluere på en så troverdig måte som mulig, sier Hernæs i en avsluttende kommentar.