Statistikken viser at sysselsettingen blant flyktninger i Norge stiger raskt de første årene etter bosetting, men at mange faller ut av arbeidslivet igjen etter 5-10 års botid. Det er tidligere gjennomført flere analyser av registerdata for å belyse årsaker til utviklingen, og denne kvalitative studien gir slik sett supplerende kunnskap.

Probas undersøkelse er i hovedsak basert på intervjuer. Forskerne har intervjuet 41 flyktninger fra Eritrea, Irak og Somalia som aldri har blitt ordentlig integrert i norsk arbeidsliv, men kun hatt små eller kortvarige arbeidsforhold. Utvalget utgjør slik en selektert gruppe, og funnene kan ikke generaliseres til flyktninger i Norge generelt. I tillegg har de intervjuet 23 arbeidsgivere fra bransjer med mye ufaglært arbeidskraft, som sysselsetter mange innvandrere og flyktninger, og 20 NAV-veiledere. Prosjektet omfatter også en litteraturgjennomgang. 

Hensikten med undersøkelsen har vært å belyse årsaker til frafall og barrierer mot varig tilknytning til arbeidslivet blant personer med flyktningebakgrunn. Forskerne har sett på flyktningenes egne ressurser, motivasjon og holdninger, samt etterspørsel og krav i arbeidslivet. I tillegg har de sett på hvordan hjelpeapparatet og regelverket kan påvirke forløpene. De finner blant annet at flertallet av gruppen de har intervjuet, hadde et svakt utgangspunkt for å få jobb i Norge ved ankomst. Lite utdanning og manglende relevant arbeidserfaring går igjen, sammen med svake norskkunnskaper og helseutfordringer. Flere har også omfattende omsorgsoppgaver. Samtidig finnes det også personer i utvalget som har både høy utdanning, relevant arbeidserfaring og gode norskkunnskaper. 

Arbeidsgiverne som er intervjuet i forbindelse med undersøkelsen, gir uttrykk for at den største potensielle utfordringen for flyktningene i arbeidslivet er språk, men at også oppfatninger om kjønnsroller og religiøse forhold kan være en utfordring. Videre trekker både de og NAV-veilederne frem manglende kunnskap om norsk arbeidslivs normer, regler og sosiale koder som en utfordring. 

I rapporten peker forskerne på at gruppen de har sett på, aldri egentlig har fått ordentlig innpass i norsk arbeidsliv. Dermed kan de samme faktorene som forklarer at mange sliter med å få jobb, også forklare frafallet. Ofte er det en kombinasjon av flere faktorer som fører til at de mister jobben. Den vanligste årsaken er at arbeidsgiver ikke lenger etterspør arbeidskraften deres, deretter følger helseproblemer. Andre årsaker er omsorgsoppgaver, flytting, konflikter eller vantrivsel. 

Forskerne bemerker også at enkelte sider ved regelverket og bistanden til flyktningene ser ut til å hindre arbeidsdeltakelse, snarere enn å fremme den. Her nevnes blant annet at norskopplæringen har vært for lite individuelt tilpasset, lite målrettet bruk av praksisplasser og at regelverket for enkelte ytelser kan gjøre det ulønnsomt å jobbe.

Les hele rapporten Hvorfor faller flyktninger ut av arbeidslivet?