Denne rapporten presenterer en analyse av hvordan deltakerne opplever kvalitet og innhold i introduksjonsprogrammet. Prosjektet har også tatt sikte på å undersøke om kommuner som deltok i KS effektiviseringsnettverk i perioden 2015-2016, lyktes bedre med integreringen enn kommuner som ikke deltok. Formålet har vært å finne ut om det er mulig å spore en effekt av systematisk arbeid med tjenesteutvikling.

Datakildene er KS´ brukerundersøkelse blant 1100 flyktninger bosatt i 33 kommuner over hele landet fra 2015, og nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Prosjektet bygger også på tjenesteanalyser fra et utvalg av kommunene, hvor ansatte i kommunene selv har sammenstilt data på ressursbruk, organisering og måloppnåelse i introduksjonsprogrammet. Videre har NIBR deltatt på effektiviseringsnettverkets samlinger.

Flere metoder er brukt i prosjektet. Brukeropplevelsene blir belyst gjennom analyser av data fra brukerundersøkelsen. Disse handler om deltakernes tilfredshet med ulike sider av introduksjonsprogrammet, samt hvordan ulike kvalitetsindikatorer korrelerer.

Ifølge rapporten viser brukerundersøkelsen at et stort flertall av de som har svart, er fornøyde med introduksjonsprogrammet. Flertallet svarer at programmet forbereder dem på å delta i det norske samfunnet, i arbeidsliv eller utdanning. Dårligst score finner en på områdene brukermedvirkning og individuell plan. Én av ti svarer at de ikke har fått utarbeidet en individuell plan, og en av tre svarer at de har begrenset mulighet til å påvirke innholdet i tilbudet.

For å finne eventuelle effekter av effektiviseringsnettverket, har forskeren valgt et kvasieksperimentelt design. Ved å se på resultater for brukere i ulike kommuner over tid, før og etter innføring av effektiviseringsnettverk, finner forskeren forskjeller over tid, men ikke mellom kommunene som deltok i effektiviseringsnettverk og de som ikke gjorde det. 

Les hele rapporten her (pdf)