Bekjempelse av arbeidsledighet blant unge mennesker står høyt på den politiske agendaen. Et sentralt verktøy for NAV i denne forbindelse, er aktivitetsplanen, hvor arbeidssøkende formulerer mål og planer for å nå disse målene, slik som stillinger de vil søke på eller kurs de ønsker å ta. Det å følge opp en slik plan, kan imidlertid være krevende for den enkelte, og blant annet fordre at nøkkelvaner, slik som for eksempel en god døgnrytme, er på plass.  Målgruppen besto av arbeidsledige i Hordaland i aldersgruppen 16-29 år som hadde vært registrert hos NAV på enten situasjonsbestemt innsats eller standard innsats i minimum åtte uker. På denne måten var de hverken helt nye arbeidsledige, som ofte raskt kommer tilbake i jobb uten hjelp, eller langtidsledige, som ofte trenger mer dyptgripende tilrettelegging.  De arbeidsledige ungdommene fikk en SMS fra NAV med en invitasjon om å delta i et forskningsprosjekt og en URL-lenke til en spørreundersøkelse. Deltagerne ble tilfeldig delt inn i tre grupper, en kontrollgruppe og to behandlingsgrupper. Behandlingen bestod av korte spørreskjema med spørsmål om hvordan de hadde hatt det den siste uken, med tanke på de tre nøkkelvanene, og hvordan de ønsket å ha det i de kommende ukene. Dette var enkle avkryssingsskjema der det ikke var nødvendig å skrive noe, det eneste deltakerne trengte gjøre var å krysse av for hvor mange ganger i uken de ønsket å legge seg før midnatt og stå opp før åtte, trene mer enn 30 minutter, og bruke rusmidler.  I tillegg til spørsmål om vaner og planer fikk en gruppe ukentlige påminnelser om målene sine i løpet av den perioden eksperimentet varte. Påminnelsene kom i form av en oppmuntrende SMS. Tanken var at dette kunne minne deltakerne på at de hadde satt seg mål de ønsket å nå, og at det var mulig å starte på nytt, at det var en ny uke, med nye muligheter. I eksperimentet viste det seg at påminnelsene ikke hadde noen særlig effekt, og derfor er resultatene fra de to behandlingsgruppene slått sammen. Hovedfunnene i studien er at deltakerne i behandlingsgruppene endret vanene sine. I tillegg oppgir de å være mer fornøyde med livet, de har en større opplevelse av å ha kontroll over hverdagen, og de har fått mer arbeid. Det siste blir bekreftet av registerdata fra NAV, hentet ett år etter eksperimentet, som viser en reduksjon i antall deltakere som får dagpenger.

Du kan lese hele sluttrapporten fra prosjektet på SNF sine sider.