Informasjon og økonomiske insentiv i ny uføretrygd
Analyse av effekter av insentiver i ny uføretrygd, samt av betydningen av informasjonstiltak.
I 2015 ble «ny uføretrygd» innført i Norge. Bakgrunnen for reformen var at andelen uføre av alle i yrkesaktiv alder har blitt mangedoblet siden uføretrygden ble innlemmet i Folketrygden i 1967. Per september 2019 var det registrert 348 800 mottakere av uføretrygd, nesten like mange innbyggere som i Stavanger og Bergen til sammen. En sentral tanke bak reformen var at det skulle lønne seg å jobbe. Ved å dempe den kraftige avkortningen av uføretrygd når arbeidsinntekten overstiger fribeløpet, skulle veksten i antallet uføretrygdede temmes. Mange hevdet at lavere avkortning ville fremme arbeidsdeltakelse, samtidig som det kan få flere helt tilbake i arbeid og ut av trygdetilværelsen. Andre hevdet at mottakere av uføretrygd ikke ville jobbe mer på grunn av et klart skille mellom arbeidsfør- og uførhet.
Den første delen av dette prosjektet handler om de økonomiske insentivene i ny uføretrygd. Studien tallfester hvor tøyelig arbeidstilbudet til uføre er ved å utnytte at personer som ble innvilget uføretrygd på forskjellige tidspunkt, hadde ulik friinntekt for en begrenset periode. Frem til 2018 kunne en person som fikk innvilget uføretrygd rett før nyttår i 2015, jobbe omlag 50 prosent mer uten at trygden ble redusert enn en person som fikk innvilget uføretrygd en uke senere.
Forskerne finner at responsen til høyere friinntekt for uføre med innvilgelse rett før reformen er relativt høy. Ti prosent lavere avkortning av trygd mot arbeidsinntekt øker uføres arbeidsinnsats med omlag tre prosent. Samlet sett tyder resultatene på at ny uføretrygd reduserte arbeidsinnsatsen blant flere som allerede jobbet, ettersom alle fikk en lavere friinntekt i forhold til før reformen. På den andre siden har endringene trolig også bidratt til at flere prøvde sin arbeidsevne, ettersom summen av uføretrygd og arbeidsinntekt alltid vil være høyere enn bare uføretrygden etter reformen, i motsetning til det tidligere regelverket.
Den andre delen av prosjektet handler om betydningen av informasjon om økonomiske insentiver i ny uføretrygd. Hvordan informasjon påvirker valg er avgjørende for å forstå hvordan ny uføretrygd påvirker arbeidsinnsatsen til uføre på kort og lang sikt, og kan hjelpe myndigheter med å tilrettelegge informasjonstiltak slik at reformer virker raskere og i større grad etter sin hensikt. Å tallfeste betydningen av informasjon er imidlertid vanskelig på grunn av mangel på data om informasjonstilgang, og fordi personer med høy arbeidsvilje ofte vet mer om avkastningen ved å jobbe. Forskerne har her studert et innovativt informasjonstiltak i NAV som baserte seg på månedlige data fra «A-ordningen», hvor det ble sendt ut informasjonsbrev til personer som lå an til å tjene over friinntekten i juni 2015. Siden friinntekten er basert på årlig arbeidsinntekt for hele 2015, og månedlig arbeidsinntekt ofte varierer fra måned til måned, skaper dette informasjonseksperimentet tilfeldig variasjon i hvem som fikk tilsendt brev. Brevet informerte personer om i) nivået på friinntekten, ii) hvordan endringer i arbeidsinntekt kan rapporteres til NAV, og iii) og at det lønner seg å jobbe. Ved å bruke nyinnhentede data fra NAV på personnivå, kunne forskerne tallfeste effekten brevet hadde på arbeidstilbud for de som tilfeldigvis lå rett over og under grensen for den fremskrevne arbeidsinntekten som NAV brukte til å sende ut brev. Forskerne fant at personer responderer på informasjonsbrevet, og responsen tyder på at mange enten undervurderte, eller ikke var klar over endringene i avkortningsreglene i ny uføretrygd. Beregningene tyder på at informasjon trolig er hovedforklaringen til at en rekke studier finner liten, om noen effekt av økonomiske insentiver.