Utgiftene til folketrygden inkluderer de fleste NAV-ytelsene, som alderspensjon, uføretrygd, foreldrepenger og dagpenger. I tillegg inngår utgifter til legemidler og andre helsetjenester (blant annet refusjoner til lege- og psykologhjelp og fysioterapi) som forvaltes av Helsedirektoratet.

– Selv om de samlede utgiftene har økt, har ekspansive statsbudsjetter likevel medført at folketrygdens andel av statsbudsjettet har gått ned de siste årene, sier seksjonssjef i NAV Ole Christian Lien.

Folketrygden utgjør nå cirka 35 prosent av statsbudsjettet, ned drøyt ett prosentpoeng fra 2010.

Aldring og regelverksendringer

Målt i realverdi i 2020-kroner har utgiftene i folketrygden økt med 65 milliarder kroner fra 2010 til 2018, til 488 milliarder kroner. Fra 2018 til 2030 venter vi at utgiftene vil øke med ytterligere 94 milliarder kroner til 581 milliarder kroner.

Befolkningsvekst og aldringen av befolkningen er hovedforklaringen på veksten. Regelverksendringer har likevel bidratt til 8 milliarder av utgiftsveksten siden 2010. Det skyldes blant annet høyere satser for gifte og samboende alderspensjonister, flere økninger i minstepensjonen og utvidet permisjonslengde for foreldrepenger.

–Til tross for at pensjonsreformen og andre større regelendringer vil dempe utgiftsveksten vesentlig framover, vil aldringen likevel gi enda sterkere samlet vekst i folketrygden fram mot 2030 enn i det foregående tiåret. Det vil utfordre handlingsrommet på statsbudsjettet og gi tøffere prioriteringer allerede de nærmeste årene, legger Lien til.

Høyere andel av BNP, lavere andel av statsbudsjettet

Som andel av fastlands-BNP har folketrygden økt fra 15,3 prosent i 2010, til 15,8 prosent i 2018 og videre til 16,7 prosent i 2030. Statsbudsjettet har også vokst betydelig de siste årene. Som andel av statsbudsjettet har derfor folketrygdens utgifter gått ned, fra 36,4 prosent i 2010 til 35,4 prosent i 2018. I 2020 ventes andelen å bli 35,2 prosent.

Alderspensjon og helseutgifter driver utgiftsveksten

Økte utgifter til alderspensjon har vært og vil være den viktigste driveren bak utgiftsveksten. Her har utgiftene i realverdi alene økt med 70 milliarder kroner siden 2010, til 236 milliarder kroner i 2018 (i 2020-kroner). Fram til 2030 venter vi en ytterligere økning på 55 milliarder kroner. Dette kommer på tross av at pensjonsreformen ventes å dempe utgiftsveksten med 39 milliarder kroner i denne perioden.

For legemidler og andre utgifter til helsetjenester i folketrygden ventes i alt en realvekst på 26 milliarder kroner fra 2018 til 2030. Det tilsvarer en sterk økning på 83 prosent, særlig drevet av økte legemiddelutgifter. Veksten skyldes både vridning mot dyrere legemidler og økt legemiddelforbruk.

For de helserelaterte trygdeytelsene – sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd – ventes 11 milliarder i realvekst fra 2018 til 2030. Dette er noe lavere vekst enn hva befolkningsutviklingen skulle tilsi.