I 2017 økte satsene for kontantstøtte for ettåringer. En ny NAV-analyse ser på hvordan økningene i satser har påvirket avtalt arbeidstid og sannsynligheten for å stå i jobb etter fødsel. 

Satseendringene skjedde i en periode der bruken av ordningen har går nedover og der motstanden mot ordningen aldri har vært større. Argumentene mot kontantstøtte handler hovedsakelig om negativ effekt på integrering av innvandrere, og at ytelsen kan redusere insentiver for å stå i arbeid.

Bruken av kontantstøtte varierer mellom mødre født i Norge og mødre født utlandet. Mødre født i Øst-Europa, Afrika og Asia mottar i større grad kontantstøtte enn andre foreldre. 

– Resultatene i analysen tyder på at satsøkningen i 2017 i liten grad har påvirket sannsynligheten for å stå i arbeid blant foreldre med barn i kontantstøttealder. Dette gjelder også foreldre som er født i ikke-vestlige land. Derimot finner vi at småbarnsmødre i gjennomsnitt har redusert avtalt arbeidstid med 1,4 timer per måned, noe som tilsvarer i underkant av 500 fulltidsstillinger blant mødre i kontantstøttealder, sier forsker Magne Sortland i Kunnskapsavdelingen i NAV, som har skrevet analysen.

– Demper effektene

En tidligere NAV-analyse viste at flertallet av foreldrene som mottar kontantstøtte bruker denne som en ventestønad i påvente av barnehageplass. Dette gjelder særlig for mødre som var yrkesaktive før fødselen. 

– Vi har ikke sett på forskjellene mellom disse gruppene, men vi antar at gruppen som bruker kontantstøtte som ventestønad bidrar til å dempe effektene denne satsendringen har på sysselsettingen, sier Sortland.