Publisert 16. desember 2021|Oppdatert 16. desember 2021
22 måneder med pandemi og høy arbeidsledighet har ført til kraftig vekst i utbetalingene fra NAV. Av de totale merutgiftene på 67 milliarder kroner, skyldes 6 av 10 kroner regelendringer på grunn av pandemien.
Det kommer fram i en NAV-rapport med beregninger av utgiftene til folketrygden i perioden 2010-2030. I rapporten beregnes også hva pandemien har gitt av ekstra trygdeutbetalinger sammenlignet med hva som ville vært tilfellet i et normalår.
Disse ekstra utbetalingene utgjør så langt totalt 67 milliarder kroner, noe som tilsvarer 12 500 kroner per innbygger i Norge. Beløpet fordeler seg på 39 milliarder kroner i 2020 og 28 milliarder i 2021.
– Disse ekstra utbetalingene har vært viktig både for å sikre folk økonomisk trygghet i en krevende periode og for å redusere behovet for nedbemanning i bedrifter rammet av krisen. Dette må kunne sies å være godt brukte penger og har bidratt til at den norske økonomien har bedret seg raskt: Nå er vi i en situasjon med både lav arbeidsledighet og et høyt antall ledige stillinger, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Regelendringene har kostet 39 milliarder kroner
Av de ekstra trygdeutbetalingene kan 6 av 10 kroner (39 milliarder kroner) knyttes til regelendringer som ble innført for å møte utfordringene på arbeidsmarkedet under pandemien. Blant de nærmere 40 midlertidige regelendringene er
- mulighet for arbeidsledige til å motta dagpenger i en lengre periode enn tidligere
- full lønnskompensasjon for de som ble permittert fram til dag 20
- innføring av en egen ledighetsstønad for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger
- mulighet til å forlenge arbeidsavklaringspenger utover maksimal periode.
Det er særlig økte utgifter til dagpenger som har bidratt til veksten i trygdeutbetalingene. I 2020 betalte NAV ut 39 milliarder kroner i dagpenger, noe som er hele 29 milliarder kroner mer enn året før. Drøyt halvparten (15 milliarder kroner) av denne økningen kan forklares av de midlertidige koronareglene.
Det er stor usikkerhet om hvilke folketrygdutgifter pandemien vil gi framover, ikke minst fordi det fremdeles er uforutsigbart hvor lenge pandemien vil vare.
– Erfaringer fra tidligere perioder med høy ledighet over tid er at bruken av helseytelser som arbeidsavklaringspenger og uføretrygd øker. I hvor stor grad det vil skje denne gangen er vanskelig å anslå ettersom tilbakeslaget på arbeidsmarkedet ser ut til å bli nokså kortvarig sammenlignet med tidligere nedgangskonjunkturer, sier Holte.
Venter vekst på 88 milliarder kroner
Rapporten inneholder også utviklingen i de totale utgiftene til folketrygden fra 2010 og framskrivinger for utviklingen fram mot 2030. I tillegg til utbetalinger fra NAV inngår her også utbetalinger gjennom HELFO.
Fra år 2010 til 2019 økte de årlige utgiftene gjennom folketrygden med 73 milliarder kroner til 518 milliarder kroner (målt i 2022-kroner). Fram mot 2030 venter NAV en økning på ytterligere 88 milliarder kroner. Utgiftene fordeler seg slik:
Figur 1: Utviklingen i folketrygdens utgifter, etter stønadstype. Faktisk utvikling 2010–2020, prognose 2021– 2030. Realverdi i milliarder 2022-kroner
Alderspensjon øker mest
Økte utgifter til alderspensjon er den viktigste årsaken til veksten. I perioden 2010 til 2019 økte disse utgiftene fra 175 til 254 milliarder kroner.
– Befolkningsendringer forklarer mesteparten av veksten, men pensjonsreformen står for om lag 7 milliarder kroner av veksten. Fram mot 2030 vil derimot pensjonsreformen isolert sett stå for en reduksjon på 29 milliarder kroner. Dette vil skje på grunn av levealdersjusteringen og at den årlige reguleringen av alderspensjon er lavere enn lønnsveksten, sier Holte.
Alderspensjonsutgiftene vil likevel fortsette å øke fram mot 2030, men det blir en litt svakere vekst enn før.