Som man kunne forvente, hadde pandemiutbruddet og regjeringens tiltak for å bekjempe koronaviruset, en markant effekt på sykefraværet i Norge. Av de drøyt 31 000 sykefraværstilfeller i perioden 21. februar til 26. april 2020 med covid-19 som diagnose, startet om lag halvparten de første dagene etter 12. mars,

30 000 sykefraværstilfeller med sjelden brukte diagnoser

I tillegg ble det påbegynt drøyt 30 000 sykefraværstilfeller med andre diagnoser som også er knyttet til «luftveislidelser», samt «allmenne og uspesifiserte lidelser».

– Dette er diagnoser som gjelder risiko eller engstelse for luftveissykdom eller sykdom generelt og har i liten grad vært brukt ved sykefravær tidligere. De er trolig benyttet for personer i pålagt karantene, eller personer som har vært redd for å bli syk eller tilhørte en risikogruppe, sier Jon Petter Nossen, artikkelforfatter og forsker i NAV.

Fra 2. – 22. mars (uke 10-12) ble det i alt påbegynt 79 000 flere sykefraværstilfeller enn i samme periode fjor, noe som er nær en dobling. Også andre diagnoser knyttet til luftveisinfeksjoner og virus økte, mens det var små endringer i øvrige diagnosegrupper.

Koronasykefraværet er kortvarig

Det ser ut til at de fleste koronarelaterte sykefraværene er kortvarige. Godt over 80 prosent av tilfellene som startet i februar–mars hadde under tre ukers varighet.

– Den siste uken i mars var det også en markant nedgang i nye koronarelaterte sykefraværstilfeller, sier Nossen.

Til tross for dette, økte det totale sykefraværet med drøyt 10 prosent i første kvartal 2020 sammenlignet med første kvartal i fjor. Det egenmeldte økte med 5,9 prosent, og det legemeldte økte med 11,4 prosent.

Færre nye sykefravær enn i fjor fra slutten av mars

I uke 13–17 ble det påbegynt 24 000 færre sykefraværstilfeller enn på samme tid i 2019.

– Hovedårsaken er nok at mange arbeidstakere på dette tidspunkt var blitt permittert eller hadde mistet jobben og derfor ikke hadde rett til, eller behov for, en sykmelding. Det kan også tenkes at det er mindre sykefravær blant personer som har hatt hjemmekontor, sier Nossen.

Pandemien førte til en økning i antall nye sykefraværstilfeller i alle aldersgrupper, fylker, næringer og yrker. Det er likevel en del forskjeller som trolig skyldes variasjon i hvor mange som ble permittert eller mistet jobben, og hvor mange som har hatt hjemmekontor. Det gjelder også kjønnsfordelingen. Kvinner og menn har hatt nesten nøyaktig like mange koronarelaterte sykefraværstilfeller, men på grunn av høyere sykefravær blant kvinner i utgangspunktet, er den prosentvise veksten langt høyere for menn.  

Les artikkelen Sykefraværet i Norge den første tiden etter pandemiutbruddet i Arbeid og velferd nr 2 2020