– Man hører ofte at når satsene på passive ytelser øker, vil flere velge å ikke jobbe. Men dette synes ikke å være tilfelle når det gjelder engangsstønad, sier seniorrådgiver i NAV Sana Hasane. – Det er andre faktorer som spiller inn på om mødrene kommer seg i jobb etter fødsel, for eksempel kvinnenes fødeland, deres tilknytning til arbeidslivet før fødselen, og hvilken familiesituasjon de befinner seg i.

Har man ikke opptjent rett til foreldrepenger ved å jobbe, har man rett til å få utbetalt en engangsstønad fra NAV når man får barn. Andelen som mottar engangsstønad har gått en del ned siden 1990-tallet, og i dag mottar en av fem kvinner denne stønaden. Yngre mødre og mødre med bakgrunn fra asiatiske og afrikanske land er sterkt overrepresentert som mottakere av engangsstønad. Det samme gjelder mødre under utdanning eller som blir privat forsørget. 

Arbeidserfaring og fødeland viktig

– Det er særlig unge kvinner og innvandrerkvinner som mottar engangsstønad, noe som skyldes at de generelt har en lavere tilknytning til arbeidslivet. Det er som forventet, at tidligere arbeidstilknytning er den viktigste faktoren som påvirker sysselsettingen også videre framover.  Å ha få år med pensjonsgivende inntekt før fødselen har klart negativ effekt, sier Hasane.

Mors fødeland ser også ut til å ha betydelig effekt, ifølge analysen. Mødre født i Afrika har den laveste sysselsettingen før og etter fødselen, men også mødre født i Asia eller i Sør- og Mellom-Amerika har lavere sysselsetting enn norskfødte mødre. 

– Andre faktorer som spiller inn er alder, partnerens inntektsnivå før og etter fødsel, og familiesituasjonen ellers, for eksempel om de har barn fra før. I tillegg vil selvfølgelig det generelle nivået på arbeidsledigheten påvirke småbarnsmødres mulighet til å få seg jobb etter fødsel. Med økt ledighet vil lav utdanning og manglende arbeidserfaring kunne gjøre det vanskeligere å få jobb, sier Hasane.

Bidrar til utjevning 

Engangsstønaden har økt betydelig de siste årene, langt mer enn prisveksten. Økningen var størst i 2017 med 33 prosent, og stønaden ligger nå på rundt 85.000 kroner. Ifølge NAV-analysen bor hele 75% av de som mottar engangsstønad i lavinntektshusholdninger. Det betyr at stønaden treffer de med dårligst økonomi, og slik kan bidra til økonomisk utjevning. 

– Det er rimelig å anta at en slik økning i satsen isolert sett vil føre til lavere sysselsetting blant småbarnsmødre, fordi det blir relativt mer lønnsomt for dem å være hjemme med barn enn å ta en jobb med lav inntekt. Men vi konkluderer altså med at valget om delta i arbeidslivet er drevet av andre faktorer, sier Hasane. 

Les Færre i jobb med økt engangsstønad? (pdf) 

Se flere saker i Arbeid og velferd nr 3-2020.